Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Valget i USA: Kan Joe Biden løse klimakrisa?
Det er ikke sikkert at Joe Biden vil lykkes i klimapolitikken, om han blir valgt til president, mener Tora Skodvin. USA har falt bakpå gjennom fire år med president Trump.
Med henholdsvis 28,8 og 14,5 prosent av utslippene på verdensbasis, må Kina og USA regnes som karbonsupermakter.
Ifølge Tora Skodvin hadde USA et stort potensial for å ta en lederrolle i internasjonal klimapolitikk da Donald Trump ble president i 2016.
Skodvin jobbet tidligere ved Cicero Senter for klimaforskning, nå er hun professor ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på internasjonale klimaavtaler.
– Det motsatte skjedde. 1. juni 2018 annonserte Trump at han ville trekke USA ut av Paris-avtalen, sier Skodvin.
Både Kyoto-protokollen fra 1997 og Paris-avtalen fra 2015 skulle forene verdens stater i kampen for et levelig klima.
Verdenssamfunnet har oppnådd lite av det man ble enige om, mener Skodvin.
– Før koronapandemien slo inn, har jo de globale utslippene jevnt over gått opp. Avtalene har kanskje gjort at klima har beholdt plassen på den politiske agendaen over tid og bidratt til økt bevissthet om problemet. Men noen direkte konsekvens for mengden karbon i atmosfæren, har verken Kyoto-avtalen eller Paris-avtalen hatt, sier Skodvin.
Fangens dilemma
Sjøl om store utslippsland som India og Kina stadig er en del av Paris-avtalen, er de klimapolitiske siktemålene altfor lite ambisiøse, mener Skodvin. Spenningene mellom Kina og USA er betegnende for hvorfor problemet er så vanskelig å løse.
– Klima er et kollektivt adferdsproblem. I et verst tenkelig scenario bruker en stat masse ressurser på å få ned egne utslipp, uten at noen andre gjør det.
Da ender man opp med det dårligste fra begge sider: både klimaendringer og en forverra økonomi, sier hun.
– Strengere utslippsreguleringer for kineserne har hele veien stått som et krav fra amerikansk side. Logikken har vært at hvis Kina kunne opprettholde produksjonen uten samme miljøbegrensninger som USA, ville kineserne fått et gedigent fortrinn i felles markeder, sier Skodvin.
At Trump melder USA ut av Paris-avtalen, inngår ifølge statsviteren i en lang rekke politiske reverseringer som har funnet sted de siste fire åra. Hun henviser til den amerikanske tenketanken Brookings, som holder et øye med Trump-administrasjonens dereguleringer, på alt fra helse til infrastruktur.
– Trump arbeider aktivt og systematisk med å reversere arven etter Obama, sier Skodvin.
Gjør om på forgjengeres politikk: - Trump arbeider aktivt og systematisk med å reversere arven etter Obama, sier Tora Skodvin.(Foto: Erik Engblad / UiO)
Fram og tilbake er like langt
New York Times beskriver 100 klimapolitiske tiltak, som den sittende presidenten har rukket å gjøre om på. Endringer i bestemmelsene for luftforurensning og utslipp er hyppigst, etterfulgt av oljeboring og gassutvinning, som regel i form av «executive orders» eller presidentordrer.
Det handler om det amerikanske lovgivningssystemet, mener Skodvin.
– I USA er lovgivningssystemet veldig komplisert. Lovforslag krever som regel tverrpolitisk oppslutning, fordi filibusterregelen i Senatet betyr i praksis at 60 senatorer må støtte forslaget for å få det gjennom. Et så stort flertall forekommer sjelden.
Annonse
I de to første årene Obama var president, hadde han et slikt flertall. Men han måtte allikevel bruke begge årene på å få vedtatt en helsereform.
– Da klimaspørsmålene kom på bordet, hadde han ikke lenger samme utgangspunkt, sier Skodvin.
Hun forteller at Obama dermed ble henvist til å utstede presidentordre, for å få gjennomført miljøreguleringer. Slike ordre er mye lettere å utstede – og derfor også raskere å reversere – enn en lov som er blitt vedtatt av Kongressen.
– Mesteparten av det som Obama gjorde på klima og miljø, er nå borte, sier Skodvin.
Fra kull til gass
Paradoksalt nok går utslippene av karbon og andre drivhusgasser i USA ned. Nærmere bestemt 2,1 prosent i 2019, ifølge Washington Post.
Tora Skodvin forklarer at nedgangen kommer fra forhold som er uavhengig av politikken. Nærmere bestemt endringer i amerikansk strømproduksjon.
– I 2005 var nesten halvparten av strømmen i USA basert på kull. I dag er kull blitt dyrere, og mange kullkraftverk er utdaterte.
Samtidig har amerikanske entreprenører funnet en teknologi som på en lønnsom måte kan hente ut olje- og gassreserver fra fjellmassiver, såkalt «fracking», sier Skodvin.
Prisen på gass har sunket drastisk i kjølvannet av denne utviklinga . Kull som kilde til strøm er blitt mindre attraktivt. Og ettersom gass er mindre CO2-intensivt enn kull, går de nasjonale utslippene ned.
– I tillegg foregår det mye forskning og teknologiutvikling på fornybar energi. Texas driver for eksempel stort innen vindkraft. Dette fører også til prisreduksjon. I det hele tatt ser vi en ny energisituasjon i USA, hvor alternativer til kull er mer konkurransedyktige, sier Skodvin.
Vanskelig å prioritere klima: Joe Biden kommer inn i en situasjon hvor koronapandemi, sosial uro og økonomisk krise tar mye plass. Da spørs det om han klarer å prioritere klima, sier Tora Skodvin.(Foto : REUTERS / Brendan McDermid)
Joe Bidens klimaplan
Annonse
Endringene kan føre til et stort antall nye arbeidsplasser, og dermed økonomiske insentiver for å tenke grønt, mener Skodvin.
Også for republikanerne. Tora Skodvin sier at det dermed er et håp at føderale bestemmelser knytta til klima og miljø, ikke møter like mye motstand på delstatsnivå, som reguleringene fikk under Obama-administrasjonen.
– Joe Bidens klimaplan bygger videre på Obamas klimapolitikk, men er mer ambisiøs. Om og hvor stort flertall han eventuelt får i kongressen, er helt avgjørende, sier Skodvin.
Om Biden blir valgt til president 3. november, har han et bredt lerret å bleike. Presidentkandidaten sikter mot 100 prosent rein energisektor og netto nullutslipp for USA innen 2050, ifølge egne nettsider. Han lover også å innta en ledende rolle i internasjonal klimapolitikk.
Skodvin er likevel usikker på hvorvidt vi vil se store endringer på klimafeltet.
Klarer han å prioritere klima?
– Biden kommer inn i en situasjon hvor koronapandemi, sosial uro og økonomisk krise tar mye plass. Da spørs det om han klarer å prioritere klima, sier hun.
Et par lavthengende frukter er statsviteren like fullt overbevist om at Biden vil plukke.
– Han vil nok gå i gang med å reversere Trumps reverseringer knyttet til klima og miljø. Uten tvil kommer også Biden til å melde USA inn i Paris-avtalen igjen og forsøke å innta en internasjonal lederrolle på klimaområdet. Det er et stort potensial for lederskap hvis de største utslippslandene klarer å samarbeide om en ambisiøs klimapolitikk, sier Skodvin.
Men hun er ikke sikker på at han vil lykkes.
– Men etter å ha meldt seg inn og ut av internasjonalt klimasamarbeid i en årrekke, er nok USAs troverdighet på dette området ganske frynsete. Spørsmålet er om han på fire år klarer å bli den internasjonale klimapolitiske lederen han ønsker å bli, og om han makter å få andre karbonsupermakter til å kutte sine utslipp på en måte som monner, sier Tora Skodvin.
