Vannveien fra Europa til Asia nord for det nordamerikanske kontinentet.
Eksistensen av Nordvestpassasjen ble bevist under briten Robert McClures ekspedisjon 1850–54, men det skulle gå ytterligere 50 år før Roald Amundsen som den første, førte polarskuta Gjøa gjennom passasjen fra Baffin Bay vestover gjennom Lancaster Sound 1903–06.
Tankskipet Manhattan forserte, som det første handelsskip i verden, Nordvestpassasjen sommeren 1969.
Forskerne kritiserer tidligere utregninger for å legge for stor vekt på økonomiske fordeler – issmelting i Arktis kan åpne flere områder for oljeboring og shippingruter.
I de økonomiske diskusjonene om konsekvensene av et varmere Arktis, mangler det store bildet, mener de tre forskerne, to fra University of Cambridge og en fra Erasmus University i Rotterdam, som nå har skrevet en kommentar i tidsskriftet Nature.
De kommer med en appell til World Economic Forum (WEF) om å investere penger i bedre verktøy for å regne ut de faktiske kostnadene av issmelting i Arktis.
I tillegg ber de verdens ledere om å være bevisst konsekvensene av forandringene som skjer i det arktiske landskapet, når de står overfor muligheten til å tjene penger på å begynne med shipping og boring i dette området.
60 billioner dollar
Når isen i Arktis smelter, vil også permafrosten i de arktiske landområdene kunne tine og begynne å slippe metangass.
Forskere regner med at det i disse områdene er lagret flere milliarder tonn med denne gassen, som er mye verre for den globale oppvarmingen, enn CO2, ifølge en pressemelding fra University of Cambridge.
Resonnementet er at dette gir mer ekstremvær og naturkatastrofer, som har svært store kostnader, både menneskelige og økonomiske.
I skrivende stund har verken WEF eller Det internasjonale pengefondet (IMF) tatt til seg den økonomiske faren som et smeltende Arktis betyr, heter det i pressemelding.
- Verdens ledere, WEF og IMF må holde et bedre øye med denne usynlige, tidsinnstilte bomben, sier en av forskerne, Gail Whiteman. Hun er professor i bærekraft, ledelse og klimaendring ved Erasmus Universitet i Rotterdam.
Hun og medforfatterne av kommentaren har brukt den samme klima- og økonomimodellen som den amerikanske regjeringen brukte i 2006 da den gjorde en lignende beregning. De har kommet fram til at kostnadene i utgangspunktet kan komme opp i 60 billioner dollar.
Det er 60 000 milliarder dollar, som tilsvarer omtrent 360 000 milliarder norske kroner. Det tilsvarer nesten hele den samlede verdensøkonomien i 2012.
Til sammenligning er gjelden til USA på rundt 16 billioner dollar.
Arktis, slik området ser ut ovenfra. Nord-Europa er nederst til venstre. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
- Vanskelig å få politisk gehør
Professor på Insitutt for økonomi ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, kan bekrefte at forskning taler for at man bør ta hensyn til de langsiktige økonomiske konsekvensene av klimaendringer.
Annonse
- Hvis man kan bli enig om å gjøre endringene som må til, vil det på lang sikt være mye rimeligere å gjøre noe med klimaendringene enn å ikke gjøre noe – det er hevet over enhver tvil.
- Problemet er at det er vanskelig å få politisk gehør for dette.
Hun har samtidig ikke vanskelig for å forstå at nasjoner ser sitt snitt til å tjene penger på at Arkis-isen minker, når kampen for å bremse klimaendringene likevel går trått.
- Det tror jeg ikke man må være økonom for å skjønne, sier Ulltveit-Moe til forskning.no.
Utviklingland må ta kostnaden
- Forsvinningen av sommer-isen i Arktis vil ha enorme innvirkninger på både aksellerasjonen av klimaendringer, og på metanutslipp fra havområder som nå får muligheten til å varmes opp om sommeren.
- Dette vil ha stor påvirkning på økonomiene og samfunnene i verden, skriver forskerne i Nature.
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)
De mener disse metanutslippene kan framskynde tidspunktet for når den globale gjennomsnittstemperatur-økningen overstiger to grader fra før-industrielt nivå, med mellom 15 og 35 år.
Hvis man regner med faktorer som havforsuring, tror de at følgene kan bli enda større.
Rundt 80 prosent av kostnadene av issmeltingen vil utviklingsland måtte bære, fordi de opplever mer ekstremvær, flom, tørke og dårligere helseforhold, heter det i pressemeldingen fra University of Cambridge.
Store interesser i arktisk shipping
Annonse
Noen vil sikkert si at vi må verne både Arktis og resten av naturen, og samfunnene som lever i den, uavhengig om man tjener eller taper penger på det.
Samtidig ser vi at isen i Arktis smelter, og mange nasjoner sikler nå på muligheten for å forandre handelsruter, og få utvinne urørte naturressurser i området.
Kommersielle seilinger i arktisk farvann har allerede begynt, og er økende, ifølge informasjon fra Næringsdepartementet, som NTB har innhentet.
I 2010 var det fire kommersielle seilinger gjennom Nordøstpassasjen, mens det i 2012 var 46 slike seilinger.
Norske redere er blant dem som synes det er fristende å legge shippingruter til arktiske farvann.
- Seilingstiden fra Europa til Asia kan kuttes med 40 prosent hvis havet nord for Sibir blir isfritt og seilbart.
- Og når vi vet at 90 prosent av all varehandel fraktes på kjøl, blir det store tall. Men sikkerhet og miljøhensyn må gå først, sa administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund til NTB i juni i år, i forbindelse med skipsfartsmessen Nor-shipping i Oslo.
