I 2019 fikk klimakampen for alvor fotfeste i det norske folk. Samme år gjorde også skambegrepet sin inntreden i det offentlige ordskiftet, i form av flyskam, kjøttskam og oljeskam.

Men bidrar egentlig skammen til å endre adferden vår?

Stjeler oppmerksomheten

– Jeg tenker at skam er litt som å skyte en spurv med kanoner, for den kan bli veldig overveldende. Mange har nok opplevd en litt lammende klimaskam. Men å kjenne på en voldsom fortvilelse er ikke hensiktsmessig fordi det blir vanskelig å finne utveier, forklarer Sidsel Fjelltun.

Samtidig kan skam ha en konstruktiv effekt, ifølge psykologen.

– Som en kollektiv følelse tenker jeg at skam kan ha litt potensial ved at vi skammer oss over hvordan vi har oppført oss, og at vi vil gjøre en endring. Men jeg har ikke tro på den varianten hvor vi plasserer ansvar på enkeltindivider som for eksempel oljearbeideren.

Fjelltun advarer mot at skamdebatten kan stjele oppmerksomhet fra de spørsmålene som virkelig er viktige.

– Skamdebatten tas lett opp i media. Det er en problemstilling mange kan kjenne på og som det er lett å skrive historier om. Jeg tror det er enklere å starte en debatt om oljeskam enn om hvilke tiltak vi som samfunn trenger – det synes alle er mer ubehagelig å snakke om, utdyper Fjelltun.

Frustrert oljearbeider

Også oljearbeider og leder av fagforeningen Ekofisk-Komiteen, Eirik Birkeland, har vært frustrert over klima- og skamdebatten som har herjet i mediene.

– Vi som jobber i bransjen opplever ofte at det er veldig svart-hvitt det som kommer frem i debattene.

– Norske regjeringer og Stortinget legger til rette for konsesjonsrunder og ønsker at oljebransjen skal fortsette å levere inntekter til det norske samfunn. Likevel høres det ut som en uforholdsmessig stor andel av de som kommer til ordet er imot oljeproduksjon i Norge, sier han.

Birkeland mener at vi først og fremst må jobbe politisk for å ta verden i den retningen vi ønsker.

– Jeg jobber i en industri som leverer et produkt som verden etterspør. Jeg føler ikke at jeg har noe mer moralsk ansvar for forbruk av olje og gass enn hvem som helst andre som lever i den vestlige velstående delen av verden, sier Birkeland.

Må endre samfunnsstrukturene

Rektor ved Universitet i Stavanger, Klaus Mohn, er enig i at vi ikke kan plassere skam på enkeltindivider i oljenæringen.

– Generelt har jeg vært skeptisk til bruken av ordet «skam» i klimadebatten. Men i den grad en skal bruke et slikt begrep, hører det ikke hjemme på individnivå.

– Da må den heller plasseres på samfunnsstrukturer og kanskje på politikernes panne i utformingen av politikk og rammevilkår for oljenæringen, sier han.

Mohn mener at utvinning av olje og gass må reduseres hvis vi skal løse klimautfordringen. Han synes politikerne har vært spesielt ettergivende overfor næringen under koronakrisen.

– Mitt hovedsynspunkt er at rammevilkårene for olje- og gassnæringen burde ligge i ro. Olje- og gassnæringen har hatt gode rammevilkår og har ikke klaget over dem når prisene har vært høye.

– At en nå skal begynne å rokke ved skattemessige vilkår fordi oljeprisen er lav og vi rammes av et globalt tilbakeslag, det forstår jeg ikke helt. Der synes jeg politikerne var ettergivende da de ga næringen skattelette i møte med koronakrisen.

Podkasten Kystpuls

I denne episoden av podcasten Kystpuls utforsker deltakerne skammens rolle i klimadebatten. Hva gjør skammen med oss, og hva gjør den med det offentlige ordskiftet?

Gjester er psykolog Sidsel Fjelltun, oljearbeider Eirik Birkeland og rektor ved UiS Klaus Mohn. Programleder er rådgiver Ida Folkestad Soltvedt.

Hør hele episoden på Spotify eller på nettstedet Podspace.

Om Kystpuls

Podcasten Kystpuls er produsert i samarbeid med Både Og, og er et formidlingstiltak fra Senter for hav og Arktis. I serien utforsker vi havets utfordringer og muligheter.

Rådgiver Ida Folkestad Soltvedt har ledet prosjektet og er programleder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.