Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Uten umiddelbare utslippsreduksjoner i stor skala vil vi ikke klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader, sier Jan Fuglestvedt.(Photo: Andy Buchanan/AFP)
Klimatoppmøtet i Glasgow må gi taktskifte
PODCAST: I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekretær til å erklære kode rød for menneskeheten. Nå er vi fremme ved klimatoppmøtet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015.
– Vi har få år på oss dersom verden skal unngå store klimaendringer. Nasjonale planer er så langt for lite ambisiøse, og man ligger på etterskudd i gjennomføringen av dem. I Glasgow må innsatsen skjerpes, sier programleder og direktør for UiO:Energi, Vebjørn Bakken.
FNs klimarapport danner bakteppet for toppmøtet og setter en alvorlig tone for forhandlingene. Professor Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo og forskningsdirektør Jan Fuglestvedt fra CICERO har vært en sentral del av arbeidet med rapporten.
– Alt skjer raskere og med større konsekvenser
I august lanserte FNs klimapanel første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene. Det var på tampen av en sommer som hadde vært full av ekstremværhendelser rundt omkring i verden.
Rapporten viser at klimaendringer allerede har ført til omfattende endringer i atmosfæren, havet og økosystemene. Den viser også at disse endringene først og fremst skyldes menneskelig aktivitet.
– Klimaendringene vi ser nå, er uten sidestykke på tusenvis av år. Alt skjer raskere og med større konsekvenser. Uten umiddelbare utslippsreduksjoner i stor skala vil vi ikke klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader, oppsummerer Fuglestvedt.
– Menneskers påvirkning på klimaet øker hyppigheten av og intensiteten i ekstremvær, så som hetebølger, kraftig nedbør og tørke. Vi ser også at klimaendringene påvirker alle regioner på kloden. Disse endringene vi observerer, vil øke med videre oppvarming, forklarer han.
(F.v.) Trude Storelvmo, Jan Fuglestvedt og Vebjørn Bakken snakker om FNs klimarapport og det kommende toppmøtet i Glasgow.(Foto: UiO)
Ny og viktig kunnskap om klimafølsomhet
Trude Storelvmo er professor i meteorologi og oseanografi. I arbeidet med klimarapporten har hun koordinert kapittelet om klimafølsomhet, som er et mål på hvor mye den gjennomsnittlige bakketemperaturen øker dersom mengden CO2 i atmosfæren blir doblet.
Dermed kan det også si noe om hvor mye og hvor raskt vi må redusere utslippene for å nå for eksempel målene i Paris-avtalen.
– Klimafølsomhet er et ekstremt viktig mål. Men det har vært forbundet med mye usikkerhet og nærmest blitt sett på som den hellige gral innen klimaforskningen. Det vi har fått til nå, i arbeidet med den seneste rapporten, er å redusere denne usikkerheten, forklarer hun.
– Vi har i større grad enn før kombinert flere ulike tilnærminger i vurderingen av klimafølsomhet. Tidligere baserte man seg stort sett på globale klimamodeller, men nå har vi kombinert disse med observasjoner av temperaturen både flere millioner av år tilbake i tid og de siste 150 årene. Og så har vi kombinert dette med en større grad av forståelse for tilbakekoblingsmekanismene i klimasystemet, forklarer Storelvmo og fortsetter:
– Tilbakekoblingsmekanismer er det som til syvende og sist avgjør hvor følsomt klimaet vårt er overfor drivhusgasser. For eksempel: Etter hvert som det blir varmere, smelter havisen. Da blir det avdekket mørkt hav som absorberer mer av sollyset, og vi får en forsterkende effekt.
Forventer at rapporten blir viktig på toppmøtet
Som nestleder i arbeidsgruppen har Jan Fuglestvedt jobbet med rapporten siden planleggingsfasen startet i 2016. Første møte med de mer enn 200 forskerne som skulle forfatte det hele, ble holdt i 2018.
De rakk tre møter før pandemien satte en stopp for fysiske treff.
– Det var en stor utfordring å gå over til Zoom-baserte møter, men heldigvis var vi blitt såpass godt kjent i forkant at arbeidet faktisk gikk veldig bra. Men det ble selvfølgelig mye jobbing til alle døgnets tider fordi folk befant seg i ulike tidssoner, forteller han.
Da tekstene etter hvert gikk ut på nettbasert høring, resulterte det i om lag 78.000 kommentarer som forskerne måtte lese, vurdere og besvare.
Annonse
Både Storelvmo og Fuglestvedt har store forventninger til at funnene i rapporten blir brukt aktivt i forhandlingene.
– Jeg regner ikke med at delegatene på toppmøtet i Glasgow har lest hele. Men om de har fått med seg det innledende sammendraget, er jeg godt fornøyd, sier Storelvmo.
Fuglestvedt trekker frem rapportens bruk av karbonbudsjetter som et nyttig verktøy for beslutningstakere:
– Det er et begrep som er nyttig for å tydeliggjøre og kommunisere effekten av utslipp. Vi har en viss mengde karbon som vi kan slippe ut over tid, vi vet hva vi allerede har sluppet ut – og dermed også hva vi kan slippe ut fremover for å holde oss på rett side av utviklingen.
I denne episoden av Universitetsplassen podkast har programleder Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, invitert med seg professor Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo og forskningsdirektør Jan Fuglestvedt fra CICERO til en prat om hvordan det var å jobbe med den seneste rapporten fra FNs klimapanel, og hva de håper kommer ut av klimaforhandlingene i Glasgow, som starter i neste uke.
Hør hele podkasten her:
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
