Extinction Rebellion har brukt ikke-voldelig sivil ulydighet til å sette fokus på klimaendringene. I Danmark har imidlertid ikke bevegelsen fått samme gjennomslagskraft som i Storbritannia, mener Anders Blok, som forsker på demokrati og klima.(Foto: Shutterstock)
Ikke-voldelig sivil ulydighet: Når virker det?
SPØR EN FORSKER: Symbolikk og oppmerksomhet fra media er helt sentralt hvis aksjoner skal ha gjennomslagskraft, mener sosiolog.
Niklas AspNielsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
På toppen av Langebro i København sitter flere aktivister. Fra broen henger et banner med budskapet «black friday is fueling climate-chaos», og politiet har møtt opp for å arrestere aktivistene.
Det skjedde i november, da klimaaktivister fra Extinction Rebellion utøvet ikke-voldelig sivil ulydighet som en protest mot black friday-konseptet.
Aksjonen lammet trafikken, til stor irritasjon for blant annet den konservative, danske politikeren Mette Abildgaard:
Det er bare ett eksempel på ikke-voldelig sivil ulydighet, som klimaaktivister i det siste har brukt verden over for å skape oppmerksomhet rundt klimakrisen.
Men hva skal til før aksjonsformen ikke-voldelig sivil ulydighet har en effekt? Og kan aktivistgruppen Extinction Rebellion sies å ha hatt gjennomslagskraft?
Det er et par av de spørsmålene som videnskab.dk-leser og klimaaktivist Andreas Engholm vil ha svar på.
Vi har sendt spørsmålene videre til Anders Blok som er førsteamanuensis ved sosiologisk institutt ved Københavns Universitet, der han forsker på demokrati og grønn omstilling.
Hey @ExtinctionRDK, jeg synes I er latterlige! Fair at være imod Black friday, men ikke ved at blokere trafikken i KBh totalt! Der kørte ingen busser, ventede i en time, jeg nåede ikke til mine børns institution inden lukketid! Nu skal dankortet svinges på nettet i ren hævn 😳
Begrepet sivil ulydighet ble innført av den amerikanske forfatteren Henry David Thoreau i essayet «On Civil Disobedience» i 1849.
Her innledet han et forsvar for den private samvittighetens rett overfor statens krav. Han ment man både har rett og plikt til å følge samvittigheten og bryte urettferdige lover. Han nektet selv å betale skatt i protest mot USAs erobringskrig mot Mexico og mot slaveriet.
I løpet av 1900-tallet begynte ikke-voldelig sivil ulydighet å bli brukt i flere sammenhenger. Blant annet brukte Gandhi ikke-voldelige protestmetoder som et verktøy mot det britiske kolonistyret i tiden før Indias selvstendighet i 1947.
Sivil ulydighet tas vanligvis i bruk når deler av befolkningen føler makthaverne svikter dem. Og aksjonsformen har ofte vært brukt som et siste alternativ når de mer tradisjonelle måtene å påvirke beslutningstakerne på har blitt uttømt, utdyper Blok.
Derfor foregår aksjonene – selv om de er ulovlige – i full åpenhet. Hvis ikke-voldelig sivil ulydighet for alvor skal ha gjennomslagskraft i samfunnet, er det helt avgjørende å nå ut til media, mener Blok som i en årrekke har arbeidet med klima- og miljøspørsmål.
– Sivil ulydighet får gjennomslagskraft via media, forklarer Blok.
– Slike aksjoner kan få resonans med symboler som spiller på å iscenesette makthavernes tilsidesettelse av vanlige demokratiske hensyn, fortsetter han.
I historiebøkene finnes det flere eksempler på at sivil ulydighet kan være en effektiv metode når en stor befolkningsgruppe krever endring. Et eksempel er Chipko-bevegelsen i 1970-årene.
Inspirert av den indiske frihetskjemperen Mahatma Gandhis (1869–1948) prinsipper om ikke-vold, omfavnet Chipko-demonstranter, først og fremst kvinner, trærne for å forhindre at skog i India ble felt.
I India omfavnet kvinner trær for å sørge for at de ikke ble felt. Det endte med at regjeringen annullerte tillatelsen til å felle skog, og bevegelsen spredte seg til andre steder i India.(Foto: Shutterstock)
Har gode argumenter
Annonse
Er medunderskriver på et felles opprop
Anders Blok er medunderskriver på en forskertekst som ble publisert i den danske avisen Politiken der 174 forskere støttet de unges klimastreiker og oppfordret om ikke-voldelig sivil ulydighet.
– Det var med på å markere at jeg som forsker på miljøaktivisme, oppfatter ikke-voldelig sivil ulydighet som en relevant og potensielt legitim aksjonsform. For øvrig er det jo internt differensiert: Konteksten var litt Extinction Rebellion, absolutt, men Fridays for Future er jo også sivil ulydighet, for vi har skoleplikt i Danmark. Det var ikke et utsagn om at nettopp denne typen aktivisme er «bedre» eller mer «vellykket»; bare at den er potensielt demokratisk legitim og relevant i klimakonteksten, sier han.
En studie fra 2012 viser at det lønner seg for protestbevegelser å holde seg til ikke-voldelige aksjoner.
Ved å gjennomgå protestbevegelser gjennom de siste 100 årene viser forskerne, Erica Chenoweth og Maria J. Stephan, at ikke-voldelige aksjoner når målene sine dobbelt så ofte som voldelige konfrontasjoner.
Forskerne påpeker også at det er nødvendig at omkring 3,5 prosent av befolkningen aktivt deltar i protestene for å sikre virkelig politisk endring. Det er blant annet den teorien som Extinction Rebellion er inspirert av.
Sett i lys av at vi står midt i en klimakrise som krever øyeblikkelig politisk handling, er det et rom for ikke-voldelig sivil ulydighet i Danmark, mener Anders Blok.
– Extinction Rebellion har gode argumenter for at det er legitimt å bruke sivil ulydighet.
Kan være vanskelig å overføre
Om Extinction Rebellion klarer å aktivere 3,5 prosent av befolkningen, er imidlertid usikkert.
Det er heller ikke gitt at Erica Chenoweths forskning kan overføres til Extinction Rebellion, innvender Blok.
Forskningen til Chenoweth har nemlig undersøkt sivil ulydighet i autokratiske regimer; for eksempel People Power-kampanjen mot Marcos-regimet på Filippinene, som involverte to millioner deltakere.
– Det man etter min mening har oversett litt i den sammenhengen, er at Extinction Rebellion opererer i en helt annen kontekst. Extinction Rebellion prøver å oppnå grønn omstilling i et demokratisk samfunn, påpeker Blok.
Risikerer man at sivil ulydighet som forstyrrer folks hverdag, kan få folk til å motsette seg den grønne omstillingen?
Det er ikke umulig, innrømmer Anders Blok.
Annonse
– Men i USA er det gjort forskning på dette. Forskerne har utsatt respondenter for en rekke faktorer eller aksjonsformer og sett på effekten. Interessant nok ser man ikke en «tilbakeslagseffekt» eller økt motstand til klimakampen ved ikke-voldelig sivil ulydighet, fortsetter han.
Mer tradisjonelle aksjonsformer – som en klimamarsj – kan også påvirke ideologiske motstandere, mens ikke-voldelig sivil ulydighet har en annen påvirkning.
– Ved sivil ulydighet stiger bare tilslutningen – i en amerikansk sammenheng – blant demokratene. Det appellerer til den delen av befolkningen som støtter klimakampen, og det flytter ikke holdninger hos ideologiske motstandere.
Hvem er Extinction Rebellion?
Extinction Rebellion – ofte forkortet XR – er et internasjonalt aktivistnettverk som ble etablert i Storbritannia i 2018. XR har en globalt felles aksjonskonsensus om at man opptrer fredelig og ikke-voldelig under demonstrasjonene og utøver sivil ulydighet for blant annet å slå alarm om klimakrisen og biologisk mangfold-krisen.
Budskap har ikke stått skarpt
Aksjonene til Extinction Rebellion har ikke hatt så stor gjennomslagskraft i Danmark som i Storbritannia.
Anders Blok mener likevel at Extinction Rebellion åpner for mer vidtrekkende forslag fra andre organisasjoner.
Han mener klimaaktivisme vil spille en rolle de kommende årene.
– Aktivisme virker når det er et samspill mellom ulike budskap og ulike protestformer som trekker i samme retning og legger press på makthaverne.
Han er usikker på om Extinction Rebellion i Danmark har nådd fram med budskapene sine:
– I beste fall i begrenset omfang. De har klart å skape seg et navn og etablert seg som en del av den «nye» klimaaktivismen. På den måten har de etablert seg som en del av det relevante aktivismelandskapet. Men jeg synes de har hatt problemer med å få budskapene klart fram i media.
Erica Chenoweth og Maria J. Stephan: Why Civil Resistance Works, The Strategic Logic of Nonviolent Conflict. Columbia University Press, 2011. (Sammendrag)
