En kjent amerikansk klimaforsker mener at havet kan stige med 75 meter. – Skal studien få gjennomslag, bør den publiseres vitenskapelig, kommenterer norsk klimaforsker.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak undersøkelsen står blant andre James Hansen, en svært kjent klimaforsker i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Til tross for at den nye studien foreløpig ikke skal være vitenskapelig publisert, får den bred omtale både i norske og utenlandske aviser.
Studien antyder nemlig at kuttene i klimagassene som nå diskuteres, er alt for beskjedne til å unngå en klimakatastrofe.
- Havet kan stige med 75 meter, sier forskeren til den britiske avisen Guardian.
Offensiv målsetting
Forskerne viser til målet om å stabilisere de såkalte CO2-ekvivalentene (dvs. summen av alle drivhusgasser) i atmosfæren til 450 ppm (parts per milion).
Dette er noe EU har forpliktet seg til, og regnes som relativt offensivt sammenlignet med blant annet USA.
Problemet er at det ikke er nok, i følge studien.
- Garantert katastrofe
- Faktisk vil en målsetting om 450 ppm være oppskriften på en garantert katastrofe, sier James Hansen i Guardian.
Forskeren mener at et nivå på 450 ppm klimagassekvivalenter vil føre til at all isen på jorden på sikt smelter, noe som vil føre til en stigning i havnivået på rundt 75 meter.
Studien tar til orde for at nivået på CO2-ekvivalenter i atmosfæren i stedet må ned til rundt 350 ppm.
- Bør publiseres
- Skal denne artikkelen få noe gjennomslag blant forskere, og ikke bare i avisene, er det viktig at den publiseres vitenskapelig, sier Asgeir Sorteberg til forskning.no.
Han er forsker ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, et forskningssenter som ser på klimaspørsmål.
At en studie publiseres vitenskapelig, vil si at den fagfellevurderes og eventuelt aksepteres for publikasjon i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.
Annonse
Sorteberg understreker imidlertid at han vurderer James Hansen som en av verdens ledende klimaforskere.
Prøver fra havbunnen
Til grunn for den nye studien ligger kjerneboringer, hentet fra havbunnen. Disse prøvene av sedimenter som har sunket ned til bunnen gjennom millioner av år, kan også fortelle noe om CO2-innholdet i atmosfæren, tidligere i jordens historie.
Sedimentene går mye lenger tilbake i tid enn de forholdsvis sikre CO2-prøvene av isen i Antarktis, som først ble dannet for rundt 800 000 år siden.
Basert på sedimentprøvene, hevder studien altså at EUs mål for klimagasser i atmosfæren vil føre til et mye varmere klima enn mange hittil har trodd.
Luftlommer
Sorteberg påpeker imidlertid at det hefter mye usikkerhet rundt denne delen av studien.
- CO2-nivået for perioder som ligger lenger tilbake enn de siste 800 000 år, er fortsatt usikre. Denne usikkerheten blir også påpekt av forskerne i studien, sier han.
Sentralt i den nye studien er også vurderingen av såkalt trege tilbakekoblingsmekanismer.
Eksempler på trege tilbakekoblingsmekanismer er utgassing av CO2 fra havet, forandring i vegetasjonsdekket, og oppløsning av CO2 i berggrunn og jord.
Annonse
Tre grader ekstra
I studien til Hansen og forskerkollegene blir betydningen av denne langsiktige effekten tatt med i beregningen.
Ved en dobling av klimagassinnholdet i atmosfæren fra førindustrielt nivå til rundt 550 ppm, har FNs Klimapanel antydet en temperaturøkning på 2-3 grader i løpet av hundre år.
Men forskerne bak den nye studien mener man må legge til grunn et lengre tidsperspektiv, hvis målet er å bevare jordkloden omtrent i den formen vi kjenner den nå.
Ved å ta høyde for også de trege tilbakekoblingsmekanismene, har de regnet seg fram til en temperaturøkning på hele 6 grader, ved et klimagassinnhold på rundt 550 ppm.
Forskning vil gi svar
- Hvis man legger til grunn et tidsperspektiv på flere tusen år, blir disse trege tilbakekoblingsmekanismene viktige.
- Om de til sammen vil utgjøre ekstra tre graders følsomhet slik Hansen skriver, vil videre forskning sakte men sikkert gi svar på, tror Sorteberg.
Selv var han ansvarlig for de globale klimamodelleringsresultatene som ble levert av forskningssenteret til FNs Klimapanel.
Smelting av isdekket
Spådommen om at et katastrofalt havnivå som er rundt 75 meter høyere enn i dag, forutsetter en omfattende nedsmelting av det eksisterende isdekket på jorden.
Men hvor raskt en slik nedsmelting vil kunne skje, og hvilke temperaturer som må til, hersker det fortsatt stor uenighet om.
Annonse
- Det som debatteres er smeltingen av Grønlandsisen og vest i Antarktis, og hvor mye av denne smeltingen som kan oppveies av økt snø øst i Antarktis, sier Sorteberg.
Flere tusen år
- Man er enige om at i et perspektiv på noen tusen år, er det sentrale Antarktis antakelig stabilt, sier den norske forskeren.
I omtalen av den nye studien, unnlater flere aviser å påpeke at det i et menneskelige perspektiv uansett vil ta lang tid å smelte så store mengder med is.
- Selv med en økning i CO2 som er betydelig større enn den vi er i ferd med å få, viser modeller at det vil ta flere tusen år å smelte Grønland/Vest Antarktis. Men dette er med antagelser om at isstrømmen ikke akselererer mot kysten, sier Sorteberg.
Snarlig stigning
Men man trenger ikke å vente på et havnivå som er flere titalls meter høyere før det oppstår problemer.
En havnivåstigning på 1-2 meter vil kunne får svært alvorlige konsekvenser for befolkninger som lever i lavtliggende områder, for eksempel i Bangladesh.
I et slikt perspektiv er James Hansen særlig bekymret for at isen i Vest-Antarktis vil smelte raskt.
- Selv i det inneværende århundret, risikerer vi at havet stiger med flere meter, sier han til Guardian.
Sorteberg utelukker ikke at dette kan skje.
Annonse
- Usikkerheten er knyttet hvor fort iskappen vil bevege seg ut mot kysten når det blir varmere. Vest-Antarktis taper nå 40 milliarder tonn is per år. Hvis hele området smelter, vil det tilsvare en havstigning på rundt fem meter, forklarer Sorteberg.
Han mener at flere nye studier viser at isen har begynt å bevege seg fortere, noe som kan synes å bygge opp under James Hansens syn.