Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Grønn energiomstilling står helt sentralt dersom verden skal bekjempe klimaendringene. Men tiltak som for eksempel vindmøller forutsetter tilgang på naturarealer.(Foto: Umberto di Capua/Unsplash)
– Vi har ti år på å redde klimaet
Andre delrapport fra FNs klimapanel gir oss kort tid til å bremse klimaendringene.
Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo, var en av hovedforfatterne på delrapport to.
– Vi har nå et vindu på cirka ti år, og vi har ingen år å miste. Vi må gjøre endringer som er større og kraftigere enn vi har tatt innover oss tidligere, og det må skje både lokalt og globalt, sier han.
FN-rapporten viser at klimaet endrer seg, mer og raskere enn vi har antatt tidligere. Og alt dette er menneskeskapt.
– Det positive med at det er menneskeskapt, er at vi har muligheten til å gjøre noe med det. Jeg tror det er viktig at vi får regler og påbud om at det er visse ting vi kan gjøre, og visse ting vi ikke kan gjøre, sier Stenseth.
Han forteller at vi har regler for andre grunnleggende ting – som at vi ikke kjører på venstre siden av veien – det trenger vi på klimaområdet også.
– Vi må endre livsførselen vår. Blant annet må vi gå ned i materiell levestandard, ellers kommer vi til å fortsette å ødelegge jordkloden og levere en svært klimapåvirket verden til våre barn og barnebarn – og den fattige del av verden, som bærer den tyngste børen av klimaendringer.
Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, i samtale med professor Nils Chr. Stenseth fra Universitetet i Oslo og professor Lise Øvreås fra Universitet i Bergen.(Foto: UiO)
Kan ikke stanse endringene, bare dempe
Lise Øvreås, professor i geomikrobiologi og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, trekker frem rapportens vektlegging av klimatilpasning.
– Om vi stanser utslipp av klimagasser i dag, vil det ikke redusere den økningen vi ser i temperatur på kort og mellomlang sikt. Men vi kan gjøre tilpasninger for å dempe konsekvensene av dette. Rapporten sier en del om det, forklarer hun.
Øvreås er spesielt opptatt av klimaendringenes påvirkning på natur og miljø.
– I takt med temperaturendringene har 50 prosent av alle jordas arter begynt å flytte på seg. Dette har store konsekvenser. Utregninger viser at dersom vi får en global temperaturøkning på 1,5 grader, altså dersom vi leverer på Paris-avtalen, vil 3–15 prosent av artene gå tapt, sier hun.
Hun sier at om vi dobler til tre grader, får vi et ti ganger så stort artstap.
– Vi må sørge for økosystemer som er så robuste mot klimaendringer som mulig.
Klimakrise versus naturkrise
Grønn energiomstilling står helt sentralt dersom verden skal bekjempe klimaendringene. Men tiltak her, for eksempel vindmøller til havs og på land, forutsetter tilgang på naturarealer.
Annonse
Dermed havner klimakrisen i konflikt med naturkrisen: På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent. Opptil én million arter står i dag i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Klimaendringer er en av årsakene, i tillegg kommer menneskelig forbruk av natur.
– I delrapport to står det at vi må verne 30–50 prosent av alle områder, det være seg på land, i ferskvann eller hav. Da kan vi sørge for at naturen ikke blir fragmentert, men i stedet står bedre rustet til å takle klimaendringene, sier Stenseth.
Nettopp det å se klima og natur i sammenheng er noe begge professorene trekker frem som grunnleggende viktig.
– Vi trenger tverrfaglighet – vi må jobbe sammen som biologier, klimaforskere, teknologer med mer for å finne gode og bærekraftige løsninger for både klima og naturmangfold. Ikke minst må vi jobbe for ytterligere å utvikle klima- og bærekraftrelaterte studietilbud. Vi ser at det er noe studentene ønsker, sier Øvreås.
Hør mer fra samtalen mellom professorene Nils Chr. Stenseth og Lise Øvreås under. Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi:
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
