Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Plakat hvor det står
Plakat hvor det står "det er ingen planet B" på engelsk.

Klimatoppmøtet: Forskere tror ikke vi klarer å nå målene i Parisavtalen

Det blir stadig mer CO2 i atmosfæren og temperaturen går opp. Klimaforskere tror ikke lenger det er mulig å nå 1,5-gradersmålet.

Klimatoppmøtet (COP27) for 2022 var i Sharm el-Sheik i Egypt. Politikere fra hele verden forhandlet om hvordan vi skal redusere klimagassutslippene.

Klimaforskere mener at tiltakene haster.

– Politikerne må sette i gang så fort som mulig. Klimasystemet er veldig tregt så det tar tid fra utslippene kommer til vi ser selve effekten, forklarer Terje Berntsen, klimaforsker ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.

Vi har allerede nådd 1,1 graders oppvarming

Han forteller at selv om utslippene blir stabilisert nå, vil vi likevel gå over tre grader oppvarming sammenliknet med førindustriell tid.

– Vi ser allerede 1,1 grader oppvarming. Alle observasjoner viser at det blir stadig varmere i atmosfæren og i havet. Det er særlig i havet vi ser at den ekstra energien havner, sier Berntsen.

COP27 er et partsmøte. Det vil si at de ulike landene går gjennom de forpliktelsene de har lovet. I Parisavtalen i 2015 ble alle land enige om å forplikte seg til et tak på to graders oppvarming, men det var frivillig og opp til hvert enkelt land å melde inn sine egne kutt.

– Vi ser at det landene har rapportert at de skal kutte, ikke er nok, sier Berntsen.

Tiltakene hjelper, men de gjør bare at det blir mindre oppvarming, enn uten tiltak. Vi kommer ikke ned til det som er målet.

– Hvis de virkelig mener at vi skal nå to-gradersmålet, må vi gå i gang med de planene vi har, sier Terje Berntsen.
– Hvis de virkelig mener at vi skal nå to-gradersmålet, må vi gå i gang med de planene vi har, sier Terje Berntsen.

Oversetter temperatur til utslipp

Berntsen forteller at temperaturmålet må oversettes til hvor høye CO2-konsentrasjoner atmosfæren tåler. Nøkkelen i denne «oversettelsen» kalles for klimafølsomhet.

– Vår forskning går ut på å forstå selve klimasystemet bedre slik at vi kan minske usikkerheten på klimafølsomheten og dermed gi bedre råd til politikerne, sier Berntsen.

Selv om Berntsen og andre forskere jobber med å få så nøyaktige og sikre tall som mulig, mener han at det ikke er noen tvil om at det blir varmere og at temperaturen vil fortsette å stige. Derfor håper han at politikerne setter i gang med tiltak som har effekt, så fort som mulig.

– Hvis de virkelig mener at vi skal nå to-gradersmålet, må vi gå i gang med de planene vi har, sier han. Og så må vi fortsette til vi når et netto null utslipp.

– Det er ingen sjanse for at vi når 1,5 graders målet, sier Trude Storelvmo ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo. Da må det et mirakel til. Utslippene må ned raskt og klimafølsomheten må være i det lave sjiktet av våre estimater. Jo lengre tid som går uten at vi får ned utslippene, jo mer uvirkelig fremstår det, sier hun.

– Frykten er at det skal komme ubehagelige overraskelser i form av vippepunkter eller selvforsterkende effekter, sier Trude Storelvmo.
– Frykten er at det skal komme ubehagelige overraskelser i form av vippepunkter eller selvforsterkende effekter, sier Trude Storelvmo.

Usikkerhet i modellene er en ulempe

Berntsen og Storelvmo er begge blant forfatterne av FNs nyeste klimarapport (IPCC-rapporten). Storelvmo forsker på effekten av små partikler og skyer i atmosfæren.

– Vårt beste estimat viser at det blir tre graders oppvarming dersom mengden CO2 dobles i forhold til førindustriell tid, forklarer Storelvmo.

Det er stor usikkerhet rundt dette tallet og det er nok litt underkommunisert. Usikkerheten gjør at vi ikke kan utelukke fire, eller til og med fem grader, sier hun. Det er en usikkerhet nedover også, men det ville være en positiv overraskelse om det blir slik.

Storelvmo forteller at vi allerede er over halvveis til en dobling av CO2 i atmosfæren.

– Frykten er at det skal komme ubehagelige overraskelser i form av vippepunkter eller selvforsterkende effekter. Det er forsket på det, men vi vet lite om hva som gjør at slike prosesser setter i gang.

I arbeidet med IPCC-rapporten har Storelvmo og andre forskere brukt ulike metoder for å få bedre estimater. I tillegg har de brukt ulike tidsskalaer og nye tilnærminger til observasjoner nå og tilbake i tid. Det har gitt en bedre prosessforståelse.

Ingen grunn til å gi opp

Selv om vi ikke når målene i Parisavtalen, er Storelvmo klar på at vi ikke må gi opp.

– All fremtidig oppvarming som kan unngås, bidrar til å redusere de negative konsekvensene som tap av liv og økosystemer. Det er ingen grunn til å føle at vi skal gi opp selv om vi ikke når 1,5 grader. Tvert imot er det bare å fortsette å jobbe slik at vi ikke sier det samme om to grader eller tre grader, sier hun.

Ifølge Storelvmo er det viktigste politikerne kan gjøre å lage en klar strategi med en realistisk plan.

– En ting er å love noe, men hvis vi ikke har en klar plan vil man ende opp med å bryte det ene løftet etter det andre sier hun.

Powered by Labrador CMS