– Vi har klart å imøtegå en rekke komplekse utfordringer under pandemien på en effektiv og kollektiv måte, på tvers av kulturer, systemer og perspektiver. Hvorfor gjør vi ikke det samme med klimakrisa? spør forsker Gail Hochacka ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) på Universitetet i Oslo.
Hun tok nylig doktorgraden på overgangen til bærekraftig kaffeproduksjon i Guatemala. Nå hevder hun at verdenssamfunnets handlekraft i møte med koronaviruset kan og bør sammenliknes med den globale krisa som klimaforandringer er i ferd med å skape.
Gail Hochachka har tilbrakt tre somre på feltarbeid i Guatemala.(Foto: Erik Engblad)
På feltarbeid med kaffebønder
Samfunnsgeografen har tilbrakt tre somre på feltarbeid i Guatemala. Der har hun studert de ulike perspektivene på klimaendringer hos aktørene i landets kaffeproduksjon, fra internasjonale forhandlere til lokale kaffebønder.
Målet med forskningen har vært bedre å forstå hvordan verdikjeder kan tilpasse seg klimaendringer, på tross av ulikt syn på problemet.
En verdikjede er en modell av hele prosessen, fra anskaffelse, via bearbeiding, levering, markedsføring og service.
– Uansett hvilken verdikjede, så er spørsmålet like relevant: Hvordan tilpasse seg utfordringene som klimaendringene bringer med seg?
Store utgifter
I Guatemala materialiserer klimaendringene seg først og fremst i form av mer ustabilt vær og lengre perioder med tørke. Det er dårlig nytt for kaffeprodusentene.
– Endringene i værsituasjonen har ført til et massivt soppangrep på kaffeplantene, såkalt bladrust, sier Hochachka.
1,7 millioner arbeidsplasser i Sør-Amerika har ifølge forskeren gått tapt på grunn av bladrusten. Likevel er problemet lite til sammenlikning med den økende trusselen som tørke representerer.
– Bladrusten kan tross alt bekjempes med sprøytemidler og gjødsel. Mot tørken er det vanskeligere å stå imot. Endringene fører til store utgifter for de som eier gårdene. Prisen for kaffe i Guatemala er lavere enn hva kaffebøndene kan bruke på å produsere den. Problemet er i ferd med å bli akutt for kaffeproduksjonen i landet, sier Hochachka.
Endringene i været har ført til et massivt soppangrep på kaffeplantene.(Foto: Prudencio Gomez Gomez)
Må bli enige om en felles oppfatning
Klimaendringer er også viklet sammen med andre typer endringer, ifølge forskeren: sosiale, kulturelle, teknologiske og økonomiske – og klimapåvirkningene er komplekse og uten sidestykke.
Når det gjelder tilpasning, har kaffebøndene i Guatemala funnet ut at tekniske løsninger har begrensa effekt.
– Hele verdikjeden må samle seg om en felles oppfatning og bli enige om en kollektiv metode for å imøtegå disse klimaendringene, dersom kaffeproduksjonen i landet skal overleve, sier Hochachka.
Lot bøndene ta bilder
I feltarbeidet i Guatemala brukte Gail Hochachka en metode kalt «photovoice». Hun delte ut fotografiapparater til deltakerne, sammen med spørsmålet: Hva betyr klimaendringer for deg? Hvordan tilpasser du deg?
Annonse
Kaffebøndene ble bedt om å ta bilder av ting i sitt nærmiljø som representerte konsekvensene av klima- og miljøforandringer.
Etter noen dager alene med fotografiapparatene møtte deltakerne Hochachka igjen for å diskutere hva det var de hadde tatt bilder av.
– Faktisk er dette vanskeligere enn det virker: å ta bilde av noe som fanger inn essensen av hva klimaendringer faktisk betyr, på et personlig plan, sier hun.
Et av bildene til deltakeren i studien: «Naturen gir liv. Fordi når det regner ser alt veldig glad og grønt ut, og når det ikke regner er alle trærne tørre. Av denne grunn tok jeg dette bildet. Naturen er vårt liv, dyrenes, fuglenes, uten naturen ville vi ikke vært noe.»(Foto: Dora Cruz Rivas)
Samlet seg om sju temaer
Flere av kaffebøndene som deltok i studien, innrømte at «dette vet jeg nå, men jeg visste ikke at jeg visste det», ifølge forskeren. Gail Hochachka oppsøkte det psykologiske fagmiljøet i Nord-Amerika for hjelp til å analysere transkripsjonene fra samtalene.
Til slutt inviterte Hochachka deltakerne til et møte for å diskutere fototekstene i plenum.
Forskerne arrangerte fokusgrupper for å jobbe systematisk gjennom materialet. Et mål var å finne ut hva dette konkret kan bety for den framtidige kaffeproduksjonen i området.
Til tross for mer enn 60 bilder kunne deltakerne samle seg om sju temaer som var relevante for alle, og som kaffebøndene mente kunne lede til felles handling, forklarer Hochachka.
– Selv om deltakerne hadde ulike oppfatninger om klimaendringer, viser disse sju punktene at det går an å enes om en felles handlingsplan, sier hun.
Dette er de sju temaene kaffebøndene i Guatemala ble enige om:
Mangel på regn
Virkningene av klimaendringer på planter, dyr og mennesker
Øke bevissthet og forståelse for å skape handling
Menneskelige handlinger påvirker miljøet
Naturen gir oss liv
Omsorg for barn og deres framtid
Overvinne hindringer gjennom motstandskraft
Bildet fra en av deltakerne i studien: «Da vi dro til kirkegården la vi merke til alt støvet. Det ser overskya ut på dette bildet, men det var ikke overskya – det var rent støv. Årstidene skifter og er ikke det samme som før. Solstrålene er sterkere. Regnet faller ikke.»(Foto: Lety Lazaro)
Må forstå virkeligheten til produsentene
Annonse
Neste skritt var å samle verdikjeden: produsenter, kjøpere, eksportører, markedsførere og folk fra regjeringen.
I Guatemala by møttes de for å diskutere listen med tema. Et hovedmål for Gail Hochachka var å få de ulike aktørene til å reflektere over hvordan verdikjeden kunne tilrettelegge for tilpasning.
Hun forteller at en verdikjede er som et vassdrag. Selv om vannet er det samme, har ikke kjøperne, forhandlerne og forbrukerne nedstrøms nødvendigvis kontakt med kaffebøndene oppstrøms.
Hochachka mener samtalen i Guatemala by demonstrerte hvor viktig det er at kjøperne og eksportørene forstår virkeligheten til produsentene, og at de erkjenner at kaffebøndene bærer den høyeste risikoen når klimaendringene i økende grad truer livsgrunnlaget.
– Jeg tror nedstrømsaktørene innså at de ikke påvirkes like direkte som produsentene, samtidig som hele verdikjeden er avhengig av det som skjer oppstrøms, sier samfunnsgeografen.
– Hvis aktører innen også andre felt enn kaffeproduksjon i større grad innser hvordan verdikjeder fungerer og kan utnytte forbindelsene dem imellom til felles problemløsning, kan slike møter være et fantastisk redskap for bærekraft.
Om prosjektet
Hochachkas arbeid er del av et større prosjekt ved ISS – AdaptationCONNECTS, ledet av klimaforsker Karen O’Brien som skal avsluttes til våren. Over fem år har forskerne undersøkt hvordan transformasjon kan bidra til klimatilpasning.
– Nå høster vi innsikt fra alle delprosjektene og se på hvilke funn som går på tvers av de ulike sektorene. Vi har sett på transformasjon og endringsvilje innen utdanning, reise, kunst og kaffeproduksjon. Tekniske løsninger på klimakrisa er nødvendige, men ikke tilstrekkelige, forteller Gail Hochachka. Forskerne har undersøkt hvordan den menneskelige dimensjonen kan bli inkludert i vårt forhold til komplekse problemer, som klimaendringer. Forskerne mener at endring i adferd og systemer går hånd i hånd med transformasjon i psykologi og kultur.
