Sigbjørn Grønås skriver i sin kronikk den 3. juli at forskning.no “er blitt et reir for formidling av alternativ amerikansk klimaforskning”.

Men: Bare sju av 76 artikler om klima på forskning.no kan oppfattes som såkalt “klimaskeptiske” - og da ikke i den forstand at de er tendensiøse.

Problemet er at disse sju artiklene hovedsakelig omtaler forskning som ikke går godt sammen med etablerte klimaoppfatninger.

Lettvint?

Storparten av Grønås’ kommentar dreier seg om å påvise at forskning.no i sin “lettvinte skeptisime” har unnlatt å rapportere sentrale klimaartikler og -utspill som støtter opp om de etablerte oppfatningene.

Problemet, Grønås, er at du tar feil! forskning.no har omtalt begge artiklene du etterlyser. Er det flere enn forskning.no som er “lettvinte” her, mon tro?

1) Andre avsnitt i sin kommentar bruker Grønås til å anklage oss for ikke å rapportere Michael Manns respons på kritikken fra Ross McKitrick og Stephen McIntyre. Anklagen er gal:

I samme artikkel som omhandler McKitrick og McIntyres kritikk, refereres også Manns reaksjon. Artikkelen inneholder i tillegg direkte lenker til Manns skriftlige uttalelser - både i selve teksten, og i lenkesamlingen som kommer under teksten.

Teksten som ligger under disse lenkene inneholder for øvrig nøyaktig den samme støtteerklæringen til Mann som Grønås bruker god plass på å referere i sin kommentar.

2) Et annet eksempel som Grønås trekker frem (fjerde avsnitt) i kategorien “uavhengig” informasjon som forskning.no ikke har omtalt, er en studie fra en gruppe NASA-forskere. De har brukt satellittmålinger til å se hvor mye temperaturen på Jordas snøfrie overflate har steget de siste 18 årene.

Grønås nevner ikke at vi skrev en egen artikkel om denne studien da den kom i april i år. I motsetning til Grønås, presenterer vi der noen av problemene med og kritikken mot denne studien.

Sju av 76

Det krever i det hele tatt ikke mye arbeid å finne ut at det bare er en håndfull artikler hos forskning.no som er årsaken til at enkelte klimaforskere har reist bust mot nettstedet. Det dreier først og fremst om disse titlene:

Klimaskifte i miljødebatten
Satellittdata med bakkekontakt
Fundamentale mangler ved klimamodellene?
Kritikk mot tolkning av bakkemålinger

Artiklene har utløst mye debatt på våre sider. I denne debatten har forskning.no selvfølgelig sluppet til alle.

Gjør du et søk på “klima” på forskning.no, får du per i dag over 140 treff. 102 av disse er artikler eller kommentarer som handler om klima eller klimaforskning (76 artikler og 26 kommentarer/kronikker).

Av 43 artikler skrevet av forskning.nos sentrale redaksjon, er det ikke mer enn sju som refererer hovedsaklig “klimaskeptiske” studier. Ingen av artiklene fra eierinstitusjonene refererer slike studier.

Når det gjelder kommentarene/kronikkene, faller bare 13 av 26 innenfor samme kategori - og bare seks av disse er forfattet av vår interne redaksjon.

Hva er problemet?

Så lenge det dreier seg om fagfellevurderte vitenskapelige artikler publisert i anerkjente tidsskrifter, og så lenge vi opprettholder en balanse i dekningen, kan jeg ikke forstå problemet ved å omtale studier som går imot den delen av klimaforskningen som ellers får samfunnets udelte oppmerksomhet.

Men, som Sigbjørn Grønås demonstrerer i sin kommentar, enkelte lar seg provosere. Og han er ikke den eneste som hisser seg opp uten å ha gjort hjemmeleksene først:

For en måneds tid siden fikk forskning.no en henvendelse fra Truls Gulowsen i Greenpeace, som en reaksjon på artikkelen Kritikk mot tolkning av bakkemålinger. Han lurte på hvorfor vi ikke omtalte en artikkel i Nature (Fu et al), som hevder å løse problemet med misforholdet mellom bakkemålinger og satellittmålinger. Gulowsen skriver i sin e-post:

De nye funnene løser problemet gjennom langt mer enn bare varmeøy-teorien, og skulle hvertfall delvis kunne bidra til å legge denne debatten død, slik jeg har oppfattet det.

Nok en gang: Vi hadde allerede publisert en artikkel om denne studien; Klimabråk og fagfellevurdering. Litt finlesning ville for øvrig fortalt Gulowsen at det slett ikke er alle som er enige med ham i at studien gir en løsning på problemet eller legger debatten død.

Ikke nevnt?

Et annet eksempel: Da vi skrev artikkelen Satellittdata med bakkekontakt, tok vi kontakt med lederne for de to største norske klimaforskningsinstitusjonene: Pål Prestrud ved CICERO, og Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

Begge ble intervjuet, og en hel artikkel (-Svekker ikke argumentene) ble viet deres synspunkter. De to artiklene ble publisert ved siden av hverandre på samme dag.

Likevel kom det kort tid etterpå en hissig kommentar fra Prestrud og Jansen. De var ikke fornøyd med vår dekning av saken.

Prestrud og Jansen serverte i sin kronikk blant annet en trepunkts liste over argumenter, og hevdet: “Dette ble nevnt for forskning.no sin journalist, men er utelatt i den ensidige vinklingen på Mann og medarbeidere sine resultater.”

Redaksjonen gjorde kronikkforfatterne oppmerksomme på at dette ikke stemte, og at momentene faktisk var gjengitt i den overfor nevnte saken sammen med resten av Prestruds og Jansens synspunkter.

Vi regnet med at de dermed ville fjerne påstandene fra sin tekst.

Til vår overraskelse ville Prestrud og Jansen la påstandene stå. Forskning.no så seg dermed nødt til å gjøre leseren oppmerksom på dette ved å plassere anmerkninger fra redaktøren (red. anm.) i Prestrud og Jansens kronikktekst.

Evaluering

Vi vender tilbake til Sigbjørn Grønås’ siste utspill. Den umiddelbare årsak til hans engasjement er artikkelen Kritikk mot tolkning av bakkemålinger.

Redaksjonen gjorde store anstrengelser for å komme i kontakt med Grønås da artikkelen ble skrevet. Da han etter gjentatte forsøk ikke var tilgjengelig på telefon, sendte vi e-post. Denne ble ikke besvart.

Nå kritiserer han oss altså for å være ubalansert.

Det er ikke første gang Sigbjørn Grønås kommenterer forskning.nos klimadekning. Han har blant annet kommet med innspill til en intern evaluering av vår klimadekning. Vi har med andre ord hatt grunn til å tro at han har lest våre artikler - grundig.