Planktonet forsvinner

En ny studie viser at mengden plankton i havet har sunket drastisk de siste 60 årene. Stadig varmere hav får skylda.

"Når planktonet blomstrer opp, reduserer det sikten i havet. Målinger av sikten kan derfor fortelle noe om mengen plankton som finnes i ethvert område. (Foto: NASA/Wikimedia Commons)"
"Når planktonet blomstrer opp, reduserer det sikten i havet. Målinger av sikten kan derfor fortelle noe om mengen plankton som finnes i ethvert område. (Foto: NASA/Wikimedia Commons)"

Planteplankton er et av de viktigste leddene i den marine næringskjeden. Disse ørsmå organismene er matkilde for både små og store havdyr, og danner grunnlaget for mye av det biologiske mangfoldet i havet.

I tillegg utgjør planktonet omtrent halvparten av all biomasse på jorden, og binder daglig til seg 100 millioner tonn CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen.

Forskerne fra Danhousie University i Halifax, Canada har nå studert målinger av havets gjennomsiktighet og konsentrasjonen av klorofyll. Dette er vanlige indikatorer på mengden planteplankton i havet, og resultatet presenteres i denne ukens utgave av Nature:

Den gjennomsnittlige mengden planteplankton i de øvre sjiktene av havet har sunket med omtrent én prosent per år siden 1899, og med 40 prosent siden 1950.

De siste årene har denne nedgangen også gått fortere enn tidligere.

Oppvarming på 1°C

I de fleste havregionene synes nedgangen å være forårsaket av en oppvarming av havets øvre sjikt på mellom 0,5 og 1°C, skriver marinbiolog Boris Worm og kollegene i artikkelen.

Oppvarmingen fører til økt lagdeling i havene, som gjør det vanskeligere for næring fra de dypere regionene å nå opp til overflaten.

Planteplanktonnivået i havet varierer med årstidene, og er derfor vanskelig å måle pålitelig. Linken som fremsettes i denne artikkelen ble også presentert i en studie fra 2006, men siden de målingene kun strakk seg fra 1997 til 2006 mente forskerne det var behov for et større perspektiv.

Målingene i den nye studien strekker seg fra oseanografiens tidligste dager og frem til i dag.

På 1800 og 1900-tallet ble havgjennomsiktigheten målt ved hjelp av siktedyp, der en plate ble senket ned i havet og det ble målt på hvor stort dyp forskerne ikke lenger kunne se platen.

Disse resultatene har blitt kombinert med nyere observasjoner, og kontrollert ved hjelp av satellittbilder, klorofyllmålinger og moderne siktedypmålinger.

Press på havressursene

"Tunfisken er en av matfiskene som kan få truet sitt næringsgrunnlag dersom planktonet blir borte. (Foto: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration/Wikimedia Commons)"
"Tunfisken er en av matfiskene som kan få truet sitt næringsgrunnlag dersom planktonet blir borte. (Foto: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration/Wikimedia Commons)"

- Studien er et nytt eksempel på en voksende database av undersøkelser som alle i bunn og grunn viser det samme, nemlig at nettoeffekten av et varmere hav er en reduksjon i planteplanktonet og medfølgende klorofyllkonsentrasjon, kommenterer Michael Behrenfeld, marinøkolog ved Oregon State University, til Nature.

Teamet bak studien sier nedgangens effekt på CO2-mengden i atmosfæren er relativt liten. Det viktigste mener de er presset trenden setter på havressursene:

- Dette er et nytt problem på linje med korallbleking, forsuring og overfiske av havet, sier Boris Worm.

- Vi presser havressursene både ovenifra, ved overfisket, og nå også nedenifra.

Kilde:

Boyce, D., Lewis, M. & Worm, B. Global phytoplankton decline over the past century Nature 466, 591-596 (2010) (se abstract).

Powered by Labrador CMS