Gamle lag av urin fra klippegrevling i Botswana og Namibia kan fortelle hva slags planter det lille dyret spiste for 30 000 år siden. Plantelivet den gangen kan fortelle forskerne hvordan klimaet var.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En klippegrevling døser i sola (Foto: University of Leicester)
Klippegrevlingen ser ut som en gnager, men er nærmere i slekt med elefanten. Den lever i det sørlige Afrika, blant annet i Namibia og Botswana.
Det lille dyret er den siste grenen på et stamtre som for lenge siden var mye større. Forhistoriske slektninger av klippegrevlingen var store som neshorn, og noen hadde lange bein tilpasset løping.
Nå lever den nøysomme klippegrevlingen i utilgjengelige, karrige fjellområder der få andre dyr går det i næringen.
Steinharde urindynger
Her oppe i klippene har puslingen den underlige skikk, at den går til helt spesielle plasser for å urinere. Denne gamle tradisjonen har dyret fulgt i uminnelige tider.
Derfor finnes det steder der de faste restene etter fordampet urin har dynget på seg, lag på lag, til små hauger over titusener av år.
Disse haugene er ikke lette å komme til. Dr. Brian Chase fra University of Leicester har måttet ta i bruk sine ferdigheter som erfaren fjellklatrer for å komme til klippegrevlingens offentlige toaletter.
Å hente ut de lagdelte restene av urinen er heller ikke lett. Årene i solsteika har gjort dem steinharde, så det beste redskapet er vinkelsliper.
Dr. Brian Chase firer seg ned til en urindynge på en utilgjengelig klippe (Foto: University of Leicester)
Rester av gamle planter
På laboratoriet kan materialene fortelle mye om hva slags mat klippegrevlingen har spist.
Chase og kollegene hans har kunnet identifisere molekyler av planter som fant veien inn mellom de rudimentære støttennene, som viser slektskapet med vår tids store snabeldyr.
Ved å bestemme plantene kan forskerne utlede hvilke forhold de vokste under, og dermed også indirekte trekke slutninger om klimaet.
Forteller om klimaendringer
- Urindyngene gir oss unike datasamlinger fra landjorda som kan sammenlignes med borekjerner fra sjøbunnen i nærheten. Dette gjør det mulig for oss å trekke mye mer detaljerte slutninger om hva som får klimaet til å endre seg i Afrika, sier forskeren Andy Carr i en pressemelding fra Leicester University.
Forskerne vil nå sammenligne klimadata som er utledet av urindyngene med datamodeller for klima.
Slik kan de vurdere hvor nøyaktig den nye metoden er, og undersøke hvordan klima har forandret seg, heter det i pressemeldingen.
