Varmt vann i Østersjøen flytter sesongen for giftige alger
Satelittbilder viser at giftige blågrønnalger i Østersjøen blomstrer tre uker tidligere enn for 35 år siden.
LiseBrixjournalist i videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I en ny undersøkelse har forskerne brukt satellittbilder til å avgjøre hvor og når Østersjøen er dekket av de giftige blågrønnalgene. (Foto: Stockholms universitet)
Fakta
Blågrønnalger (cyanobakterier) er en gruppe av organismer som forekommer i store mengder i Østersjøen om sommeren.
I solrike, vindstille og varme perioder kan det oppstå store oppblomstringer i den svenske delen av Østersjøen.
Hvis vær og vind tillater det, kan algene bre seg til farvann rundt Danmark.
Noen av blågrønnalgene kan være giftige. Hos dyr og mennesker kan disse giftstoffene medføre eksem, kvalme og oppkast.
Kilde: Aarhus Universitet, www.øresunsvand.dk
– Sett fra et menneskelig synspunkt er det ergerlig, for det er i juli mange har ferie, sier professor Ragnar Elmgren, som forsker på blågrønnalger ved Stockholms Universitet.
Han mener årsaken til den tidlige oppblomstringen er stigende temperaturer i Østersjøen.
Hunder kan dø
Varmt vær og sollys får hver eneste sommer blågrønnalgene til å vokse og formere seg i den sentrale delen av Østersjøen – det kan i verste fall arte seg som en tykk algesuppe.
– De fleste algene er giftige, vi har eksempler på hunder og kyr som dør. Mennesker har selvfølgelig ikke samme tendens til å drikke sjøvannet, men vi sier alltid at folk ikke må svømme i det. Det en rekke tilfeller hvor folk har fått dårlig mage og lignende, sier Elmgren.
Han har, sammen med kolleger fra Stockholms Universitet og amerikanske Scripps Institution of Oceanography, utført en ny undersøkelsen av blågrønnalgenes utbredelse på bakgrunn av satellittbilder fra de siste 35 årene.
Avslørt fra oven
Ifølge satellittbildene lå høydepunktet for algenes oppblomstring i begynnelsen av perioden omkring 9. august, mens det nå ligger omkring 19. juli.
– Resultatet passer godt med observasjoner fra skip, men tidspunktet varierer i ulike områder, og denne metoden gir ikke noe godt samlet bilde. Det krever bruk av satellitter, forklarer Elmgren.
Problemet er imidlertid at selve satellittene har en relativt kort holdbarhet. Derfor måtte forskerne bruke bilder fra en rekke satellitter, og ifølge Elmgren var det en utfordring at teknologi – og dermed dataene – endret seg gjennom de 35 årene.
– Et av problemene var å sammenligne bilder fra forskjellige satellitter. Det løste vi ved å se på år der vi hadde bilder fra begge satellittene og justere for forskjellen, forklarer Elmgren.
Andre alger i Danmark
Noen år, avhengig av vind og vær, forstyrrer algene også badegjester i danske farvann.
– I utkanten av Østersjøen er det ikke alltid oppblomstring, så derfor har vi for lite data til å si om tidspunktet har flyttet seg, forklarer Elmgren.
Øjvind Moestrup fra Københavns Universitet har forsket på blågrønnalger gjennom mange år, og han bekrefter at det er stor forskjell, fra år til år på, hvor plagsomme de er for danske badegjester.
– Det veksler utrolig mye fra år til år. Noen år er det store problemer, og vannet kan være en tykk suppe – andre år er det ingenting. Det avhenger av vinden og været, forteller Moestrup, som er professor emeritus ved Biologisk institutt.
– Det er veldig interessant at de har sett på satellittdata, for det gir muligheter for å trekke nye konklusjoner, mener Moestrup.
Hvordan ser satellitter alger?
Annonse
Men hvordan kan satellittene egentlig få øye på disse bitte små organismene?
Ragnar Elmgren forklarer at sensorer på satellittene måler den strålingen fra solen som reflekteres fra jorden.
– Alt sammen er basert på sollys som treffer jorden og blir reflektert og sendt opp til satellitten. Her forsøker vi å estimere den strålingen som kommer opp til satellitten fra havoverflaten. Algene endrer på denne strålingen fordi de inneholder noen små gassbobler. Det innebærer at de reflekterer lyset annerledes enn de områdene hvor det ikke er alger, sier Elmgren.
Klimaendringer flytter algesesongen
Ragnar Elmgren mener at algene blomstrer tidligere på grunn av klimaendringene.
– Det har skjedd en oppvarming av overflatevannet i Østersjøen, slik at det blir varmere tidligere på året. Det gjør at oppblomstringen kommer tidligere på året. De slutter først å vokse når de går tom for fosfor, forteller Ragnar Elmgren.
Han hevder at algene er et eksempel på at konsekvensene av klimaendringer er over oss allerede nå.
– Det er en generell idé at oppvarmingen av havet og luften henger sammen med den globale oppvarmingen, og at det har en effekt på de biologiske miljøene. Vi kan se på flere måter at denne typen biologiske begivenheter kommer tidligere i sesongen, sier Elmgren.
Varmt vær styrer blomstring
Øjvind Moestrup enig i at algenes tidligere oppblomstring må være en konsekvens av stigende temperaturer.
– Jeg kan ikke se noen annen forklaring. Undersøkelser viser at temperaturen i danske farvann har steget med om lag 2 grader de siste 100 årene. Hvis gjennomsnittstemperaturen stiger, må det antas at blågrønnalgene kommer tidligere, for de liker varme.
– Om vinteren er svært få av dem, men når varmen og lyset kommer tilbake, blomstrer de opp igjen, forteller Moestrup.
Annonse
En type bakterier
Blågrønnalger er faktisk en form for bakterier som kalles cyanobakterier. Det spesielle ved disse bakteriene er at de kan drive fotosyntese – altså få energi fra sollys.
– Blågrønnalger er den opprinnelige betegnelsen. Navnet brukes fortsatt fordi de driver fotosyntese som andre alger, men de er faktisk bakterier, forklarer Moestrup.
Masseoppblomstringer oppstår typisk når de rette forholdene – lys, varme og næringsstoffer – er til stede.
