Amazonas lager sitt eget regn

Skogen i Amazonas gjødsler himmelen og skaper sin egen nedbør.
3.9 2012 05:00


Regnskogen i Amazonas lager sitt eget regn. Utslipp fra trær, planter og sopp skaper partikler som sørger for at fuktigheten i lufta samler seg til skyer og regn. Bildet er tatt fra det 320 meter observasjonstårnet midt i skogen etter en regnskur.

Det kan høres fantastisk ut, men studier av partikler og kjemiske prosesser i lufta over tretoppene i verdens største regnskog viser at skogen selv spiller en vesentlig rolle i dannelse av skyer og nedbør.

Skogen i Amazonas slipper ut soppsporer, bakterier og pollen. Disse partiklene reagerer med såkalte flyktige organiske forbindelser, gasser som dannes av trær.

Når partiklene reagerer med de organiske forbindelsene vokser de ved å bygge på seg et slags skall. Slike partikler av en viss størrelse bidrar til å skape kondens i lufta - som igjen danner skyer og regn.

Skogens utslipp av ørsmå mengder kalium, ammoniakk, klor og svovel spiller også en rolle i de svært komplekse prosessene i lufta over tretoppene, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Science.

Alt dette bidrar til at himmelen gir slipp på fuktigheten og lar det livgivende vannet regne over skogen.

Effeiltårn i Amazonas

Studien er gjort av et internasjonalt team av forskere med Christopher Pöhlker og Meinrat O. Andreae ved Max Planck Institute for Chemistry i tyske Mainz i ledende roller.

Målingene er gjort fra et 320 meter høyt tårn langt inne i regnskogen i Brasil.

Det utrolige byggverket som er en del av Amazonian Tall Tower Observatory (ATTO) rager høyt over tretoppene. Det brukes til å måle drivhusgasser og atmosfæriske forhold nær bakken.

Tårnet ligger fjernt fra all menneskelig forurensing, 150 kilometer nord for Manaus.

Manaus er hovedstaden i delstaten Amazonas. Tårnet er omtrent på høyde med Eiffeltårnet i Paris.

Fra det høye tårnet ved ATTO har forskerne fanget ørsmå partikler, på fagspråket kjent som aerosoler, som deretter er analysert med metoder som involverer spektroskopi og røngten ved høyteknologiske forskningssentra i California og Berlin.

Har klimabetydning

Resultatene fra studien kan ha betydning for klimamodeller også andre steder enn i Amazonas.

Partikler i atmosfæren har generelt en avkjølende effekt fordi de kan reflektere sollys bort fra Jorda.

Hittil har man antatt at de fleste partiklene i lufta over regnskogen er dannet gjennom kjemiske reaksjoner av gassmolekyler i lufta.

I den nye studien ser man at mindre kaliumpartikler ofte er kjernen i de litt større partiklene.

Kaliumpartiklene stammer fra planter og sopp i skogen.

Sopp spiller en spesielt viktig rolle. Bakgrunnen er at sporene, som er soppens motsvar til frø hos plantene, spres ved at de sprøytes ut i lufta.

Når sporene slippes ut frigjøres også små dråper med karbohydrater og grunnstoffene kalium og klor, går det fram av studien.

Skogen alene

Forskerne sier at ingen andre kilder til partikler i lufta, som branner eller sjøsprøyt fra havet, var til stede.

De konkluderer med at skogen selv bidrar med en vesentlig del av partiklene som er vesentlig for at det skal bli regn.

- Jeg synes disse resultatene er ganske slående, sier professor emeritus Ivar Isaksen ved Geofysisk Institutt ved Universitet i Oslo og CICERO til forskning.no.

Han mener studien gir ny og viktig kunnskap. Forskerne har visst om noen av prosessene fra tidligere, men hvordan de aktive partiklene dannes har ikke vært kjent.

- Det er nok ikke bare i Amazonas dette skjer, men man må ha en viss type trær som avgir de riktige utslippene, sier han.

Amazonas og andre tropiske regnskoger spiller en viktig rolle for drivhuseffekten og det globale klimaet. De nye resultatene kan gjøre at man bedre forstår hvordan klimaet i disse områdene vil utvikle seg.

Referanse:

Christopher Pöhlker et.al., Biogenic Potassium Salt Particles as Seeds for Secondary Organic Aerosol in the Amazon, Science, 31. august 2012.

Forsidebildet er tatt etter en regnskur over jungelen i Amazonas. (Foto: C. Pöhlker, Max Plant Institute for Chemistry.)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse