Forstyrrer offentlig orden

Prostitusjon blir i stadig større grad behandlet som et ordensproblem, mens sosiale hjelpetiltak får mindre oppmerksomhet. Dette er blant konklusjonene fra forskningsprosjektet Prostitusjon i Norden, som offentliggjøres i dag.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Lovregulering

Det er store forskjeller mellom de nordiske landene i hvordan prostitusjonen er lovregulert.

Mens Sverige har forbud mot sexkjøp, og Norge går mot innføring av en lignende lov, ble Islands forbud mot å forsørge seg gjennom prostitusjon opphevet i 2007.

I Finland er det forbudt å kjøpe sex fra ofre for menneskehandel, mens det i Danmark har vært større motvilje mot å tematisere prostitusjon som et område for lovregulering.

Men det finnes også likheter mellom landene.

Alle landene har diskutert kriminalisering av sexkjøp, og alle landene har innført lover mot menneskehandel.

Prostitusjon i Norden

Prosjektet Prostitusjon i Norden er initiert av Nordisk Ministerråd og gjennomført av Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK).

Prosjektledere har vært May-Len Skilbrei (Norge) og Charlotta Holmström (Sverige). Prosjektet ble innledet i august 2007.

Resultatene fra prosjektet formidles på en nordisk konferanse 16. og 17. oktober 2008 i Stockholm.

Et av hovedmålene med prosjektet har vært å produsere ny kunnskap om prostitusjon og menneskehandel med prostitusjonsformål i de nordiske landene.

Forskningsprosjektet har i løpet av ett år sammenstilt kunnskap om lovgivning, sosiale tiltak og holdninger til prostitusjon i de nordiske landene.

Elleve forskere fra alle de nordiske landene har deltatt i prosjektet.

Omtale av prosjektet hos NIKK

I ett år har elleve nordiske forskere jobbet for å samle kunnskap om lovgivning, sosiale tiltak og holdninger til prostitusjon og menneskehandel i de nordiske landene.

I dag legger de fram sine rapporter på en avslutningskonferanse i Stockholm.

Her konkluderer forskerne med at prostituerte i de nordiske landene i stadig større grad blir betraktet som et ordensproblem.

Videre beskriver de hvordan spørsmålet om menneskehandel har fått stor betydning for utforming av prostitusjonspolitikken.

Dette kommer blant annet fram i en analyse sosiolog Synnøve Jahnsen gjør av den norske mediedebatten om kriminalisering av sexkjøp i 2006 og 2007.

– Jahnsen viser hvordan bare deler av prostitusjonsmarkedet ble trukket inn i diskusjonene om kriminalisering. Selv om forbudet skal gjelde kjøp av sex generelt, ble menn som kjøper sex av menn eller av norske kvinner så å si oversett i debatten.

– Det var den utenlandske prostitusjonen og menneskehandel man var opptatt av, ikke prostitusjon i seg selv, sier May-Len Skilbrei ved forskningsstiftelsen Fafo.

Sammen med Charlotta Holmström ved Malmö högskola har hun ledet det fellesnordiske forskningsprosjektet.

Støtter loven

Som første nordiske land kriminaliserte Sverige sexkjøp i 1999, og det har vært stor interesse for svenske erfaringer i de andre landene.

– Oppsummeringene av hvilke konsekvenser loven har hatt for prostitusjonen i Sverige har vært svært sprikende.

– De svenske forskerne har blant annet studert hvordan loven blir oppfattet og håndtert i praksis av politi og sosiale myndigheter i flere svenske byer. I tillegg har forskerne foretatt en omfattende undersøkelse av holdninger til loven, forteller Skilbrei.

Resultatene viser at støtten til loven er stor i Sverige. 71 prosent av de spurte oppgir at de vil beholde sexkjøpsloven.

Men samtidig viser samme studie at den svenske allmennhetens tiltro til lovens effekt på omfanget av prostitusjonen er ganske liten. Bare en femtedel av de spurte tror at antallet sexkjøpere har gått ned.

– Det er jo interessant at støtten er stor selv om de spurte ikke har særlig tro på at loven virker. Det viser oss at loven har andre konsekvenser enn praktiske. Sexkjøpsloven har fått stor oppmerksomhet i verden, og svenske myndigheter og organisasjoner er stolte over å ha innført en så radikal lovgivning.

– En del svensker opplever nok at lovens eksistens sier noe positivt om det svenske samfunnet, selv om de ikke tror den har konsekvenser på kort sikt, mener Skilbrei.

Rettsoptimisme

Ifølge resultatene fra den svenske studien er det stor støtte til loven som forbyr kjøp av sex. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Ifølge resultatene fra den svenske studien er det stor støtte til loven som forbyr kjøp av sex. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den svenske studien oppsummerer også at både politi, de som driver sosiale tiltak og media framstiller prostitusjon som et rettslig spørsmål, et spørsmål om orden og grensekontroll.

– I Norden er vi svært opptatt av at politikk skaper forandring, og det finnes en tydelig rettsoptimisme i forhold til at vi kan endre praksis og holdninger gjennom lover.

– Likevel er det ikke gjort mange studier der man ser på konsekvensene av lovendringen, sier Skilbrei.

Hun etterlyser mer forskning på forholdet mellom politikk og praksis på feltet.

Ambivalens

Selv om myndighetene i de nordiske landene er opptatt av å utforme en egen prostitusjonspolitikk er de også svært ambivalente til prostitusjonen, og har flere ulike tilnærminger samtidig.

Forskerne peker blant annet på hvordan landene utformer lover mot menneskehandel og tiltak for å hjelpe ofre for dette.

Samtidig betrakter flere av landene utenlandske prostituerte som et ordensproblem som man vil stoppe ved grensen.

– Både i Sverige, Finland og Danmark er det lov å selge sex, men kvinner som vil komme inn i landene for å selge sex blir likevel stoppet på grensa. Dette til tross for at svensk lov anser kvinner som ofre i prostitusjonen.

Også i Norge skjer det at mistenkte prostituerte blir stoppet på grensa, selv om norsk utlendingslov ikke har noen egen paragraf om dette.

I noen tilfeller kan det handle om at man ønsker å hjelpe kvinnene og beskytte dem mot menneskehandel.

I andre tilfeller, som for eksempel med russiske prostituerte i Finnmark, kan målet være noe helt annet, nemlig å beskytte lokalsamfunnet mot prostitusjon.

– Det samme så vi i prostitusjonsdebatten som pågikk i Oslo. Da ville man ha bort den synlige gateprostitusjonen på Karl Johan fordi det gikk utover byens rykte. Her var det heller ikke de prostituerte kvinnene og deres vel som sto i fokus, sier Skilbrei.

Omfang

I 2006 var norske aviser preget av overskrifter om hvordan prostitusjonsmarkedet i Oslo hadde eksplodert, og var ute av kontroll (faksimilie fra Dagbladet 26. april 2006)
I 2006 var norske aviser preget av overskrifter om hvordan prostitusjonsmarkedet i Oslo hadde eksplodert, og var ute av kontroll (faksimilie fra Dagbladet 26. april 2006)

Da kriminaliseringsdiskusjonen skjøt fart i Norge i 2006 var avisene fulle av beskrivelser av hvordan prostitusjonsmarkedet hadde eksplodert og var ute av kontroll.

Men hadde antallet prostituerte egentlig økt? Og hvor mange av de prostituerte på Karl Johan hadde kommet som offer for menneskehandel?

Hvordan man beregner omfanget av prostitusjon, og menneskehandel til prostitusjonsformål, har vært et av temaene i forskningsprosjektet.

– Det finnes mange ulike måter man kan telle dette på. For å beregne menneskehandel kan man telle antall saker som er oppe i rettssystemet og som ender med dom, eller man kan telle antall utenlandske kvinner i prostitusjonen.

– Dette gir selvfølgelig svært ulike tall, som blir umulig å sammenligne, forteller Skilbrei.

Hun legger til at mens myndighetene tidligere la fram beregninger på antallet ofre for menneskehandel i prostitusjonen, så er dette mindre vanlig i dag, nettopp fordi de innser at tallene er vanskelige å beregne.

Viktig å telle

Beregningene av prostitusjonens omfang blir nå gjort av de som driver sosiale hjelpetiltak rettet mot prostituerte.

– Vi så blant annet at tallene fikk veldig stor oppmerksomhet da den siste årsrapporten fra Pro-senteret ble lansert. Dette er noe nytt, og det virker som disse tellingene er blitt svært viktige.

– Kanskje henger det sammen med at de kan ha betydning for finansieringen, spør forskeren.

Hun mener landene konkurrerer om disse tallene.

– Prostitusjonen har symbolsk betydning i forhold til likestilling mellom kjønnene, og disse tallene blir målenheten. På denne måten kan myndighetene få en fasit i slutten av året som viser hvor mye de har gjort, eller hva de må gjøre, mener forskeren.

Hjelpetiltak

Samtidig får de sosiale hjelpetiltakene i seg selv liten oppmerksomhet, noe Skilbrei mener er et paradoks.

– De sosiale tiltakene er viktige, de fungerer som samfunnets buffer, og skal bidra til å gjøre prostitusjonen levelig.

Forskerne peker også på at ettersom mye av kunnskapen som finnes om prostitusjon blir produsert i forbindelse med sosiale hjelpetiltak, så finnes det mindre kunnskap om de som ikke blir nådd av disse tiltakene.

Som for eksempel menn som selger sex og unge som selger sex over nettet.

Politikk og forskning

Prostitusjonsforskerne May-Len Skilbrei og Charlotta Holmström.
Prostitusjonsforskerne May-Len Skilbrei og Charlotta Holmström.

Det er de nordiske likestillingsministrene som har initiert det fellesnordiske forskningsprosjektet, men noen tydelige politiske anbefalinger kommer ikke forskerne med.

– Politikere ønsker ofte slike anbefalinger fra forskere, og prostitusjonsforskningen forbindes særlig sterkt med utformingen av politikk, sier Skilbrei.

– Men spørsmålet om hvilken politikk et land skal ha på prostitusjonsfeltet er ikke bare et spørsmål om kunnskap, det må bygge på en normativ vurdering. Denne er det er politikerne som må gjøre.

– Forskere kan bidra med å si noe om hvilke konsekvenser det er grunn til å tro følger av hvilken politikk, men det er ikke vi som skal lage politikken.