Mannen som forsørger er ikke lenger idealet i Europa. Mannen som far derimot er i vinden, ifølge EU-rapport. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
− Jeg syns det var overraskende å se at diskusjonen om gutter som skolens tapere var å finne i samtlige land, sier Elli Scambor, en av 40 forskere som står bak EU-rapporten «The role of men in gender equality».
Og som regel fikk den feminiserte skolen skylda.
Forskningen bekrefter at flere gutter enn jenter dropper ut av skolen, og at de faglig gjør det litt dårligere enn jenter. Men klasse og innvandringsbakgrunn spiller en like viktig eller viktigere rolle enn kjønn for å forklare disse forskjellene.
Menn er også kjønn
Rapporten er laget på oppdrag fra EU-kommisjonen, og kan føre til en rekke politiske anbefalinger. Forskerne har samlet inn og sammenlignet statistikk, forskning og politisk utvikling på området menn og likestilling i 27 EU-land og de fire EFTA-landene, inkludert Norge.
− Homofobi, barnefordeling og vold var kontroversielle temaer. Det var lettere å snakke om arbeid, helse og aktive fedre, forteller Scambor, som jobber ved Research Institute ved Men's Counselling Centre i Graz, Østerrike.
− Kommisjonærene fra EU kommer fra en lang tradisjon med likestillingsarbeid som først og fremst har fokusert på kvinner. De måtte venne seg til at også menn er kjønn.
Oppdragsgiverne måtte for eksempel gå noen runder med forskerne før det ble avklart at temaet vold ikke bare handler om menns vold mot kvinner, men også om den volden som utføres mot og mellom menn. Og at man ikke kan forske på maskulinitet uten å ta opp homofobi.
− Noen kontroversielle temaer ble nok liggende litt brakk, sier Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, som står for det norske bidraget i rapporten.
Han ønsker for eksempel mer forskning på barnefordeling etter samlivsbrudd velkommen.
− Men det er første gang menns situasjon oppsummeres på så bred basis, særlig når det gjelder arbeid, familie, omsorg og helse. At dette blir løftet inn på dagsorden i Europa er både nytt og viktig.
Splitter Europa
Noe av det som overrasket Holter var den store variasjonen i menns deltakelse i ubetalt omsorgsarbeid og husarbeid.
− Det er nesten så vi ser tendenser til et splittet Europa der nord og vest har kommet lengst, og sør og øst har kommet kortere, sier mannsforskeren.
Menn i Nord- og Vest-Europa gjør dobbelt så mye husarbeid som menn i Sør- og Øst-Europa.
Men Holter ble også overrasket over at mange av de politiske tiltakene vi her til lands ser som norske eller nordiske, som for eksempel fedrekvote, er å finne i flere europeiske land.
Annonse
− Det som før ble kalt en norsk eller nordisk modell, er i ferd med å bli en europeisk modell, hevder Holter.
Mannsorganisering
Elli Scambor. (Foto: Privat)
Ifølge rapporten er menn generelt ikke særlig involvert i arbeidet for kjønnslikestilling. De få som er det, kaller forskerne for pionerer.
Også her er det geografiske forskjeller: Landene i Nord- og Vest-Europa har lengre tradisjon for arbeid med kjønnslikestilling, flere tiltak som mannspaneler eller mannsdirektorater, og dermed en større andel menn som jobber med temaet.
Tilløp til mannsorganisering finner forskerne imidlertid i samtlige 31 land, med England og Sverige på toppen av lista med 24 organisasjoner hver.
− Mange av dem har fokus på barnefordeling etter samlivsbrudd, gutter som tapere i skolesystemet, og hvordan feminisme påvirker menn, forteller Scambor.
Vekt på fordeler eller ulemper
Forskerne har rangert mannsorganisasjonene i de ulike landene i forhold til hvordan de arbeider. De «ubalanserte» organisasjonene var de som bare fokuserte på ulemper ved det å være mann, for eksempel tap av foreldreomsorg ved skilsmisse. «Balanserte» organisasjoner fokuserte i tillegg på privilegier ved det å være mann, og forskjeller mellom menn.
− De mest ubalanserte mannsorganisasjonene fant vi i Øst-Europa, sier Scambor.
Øst-europeiske menn som ikke fant seg til rette i disse, organiserte seg ofte i feministiske organisasjoner.
− Men ikke alle som jobber for fars rettigheter er ubalanserte, understreker forskeren.
− Vi finner grupper som jobber for fedres rettigheter i mange land, og de varierer fra å være svært progressive til å være svært kvinnefiendtlige og antifeministiske.
Mannen som forsørger er ikke lenger det dominerende idealet i Europa, ifølge rapporten. Mannen som omsorgsfull far er derimot i vinden.
Arbeidsgivere har ikke nødvendigvis fått med seg denne trenden, og rapporten konkluderer at formelle rettigheter og regulering er nødvendig dersom menn skal kunne være aktive fedre.
Et annet viktig poeng er at forskjeller mellom menn altfor ofte overses.
− Hvis vi bare snakker om at gutter som gruppe gjør det dårlig i skolen, dekker vi over at det faktisk dreier seg om gutter fra lavere klasser og gutter med migrasjonsbakgrunn, sier Scambor.
Likestilling gir livskvalitet
Øystein Gullvåg Holter. (Foto: Universitetet i Oslo)
Rapporten antyder at økt kjønnslikestilling også betyr økt velvære og livskvalitet for menn, noe Holters pågående forskning bekrefter.
I en studie som ikke er publisert ennå, har Holter funnet en sterk sammenheng mellom kjønnslikestilling og bedre helse for menn.
I land med høy kjønnslikestilling var det mindre vold, depresjon og selvmord blant menn enn i land med lav kjønnslikestilling. Materialet omfatter også amerikanske stater, som viser samme tendens.
− Regelen om at menn begår selvmord oftere enn kvinner gjelder særlig i lite likestilte land, og det er tankevekkende. Det er jo det motsatte av det en del antifeminister har hevdet, sier Holter.
− Jeg kan ikke hevde at kjønnslikestilling dermed fører til at menn har det bedre. Men jeg kan si at disse faktorene henger tydelig sammen.
