En #metoo-skandale kostet store selskap i gjennomsnitt 450 millioner dollar, tilsvarende nesten 4 milliarder norske kroner. Dette er rundt 1,5 prosent av markedsverdien til disse selskapene.

Skandalene ble dyrere hvis selskapets administrerende direktør var involvert. Det kunne lede til et betydelig verditap på 6,5 prosent.

Danske finansforskere ved Copenhagen Business School analyserte data fra 200 forskjellige skandaler i kjente selskaper som Disney, Google og Amazon.

Forskerne fant de aktuelle eksemplene ved å søke etter historier om seksuell trakassering, alt fra verbal trakassering til voldtekt, i de engelskspråklige nyhetsmediene mellom 2005 og 2019.

Avgjørende om de sto frem med det selv

Det var en sammenheng mellom fall i markedsverdi og hvor omfattende mediedekningen var. Det er også avgjørende om selskapet selv står frem med varslingene eller om media avslører det.

Forskerne mener at fallet i markedsverdi kommer som følge av svekket tillitt til selskapet hos offentligheten.

Studien kartlegger også noe vi hadde god grunn til å anta, nemlig det at sannsynligheten for at et selskap mottar et varsel om seksuell trakassering etter 2016/17 er fire ganger større enn før.

Metoo i Norge

I Norge var det relativt få offentlige #metoo-skandaler om navngitte personer utenfor politikken.

Stormen rundt Trond Giske tok mye oppmerksomhet. I tillegg har det vært en rekke varsler mot andre politikere, som tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise, tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande, for ikke å snakke om Frps Ulf Leirstein som sendte «hardporno» til unge partifeller.

• Les også: Giske-saken viser at #metoo endret normer i politikk og presse

I det norske næringslivet var det få saker som nådde offentligheten.

Dagens Næringsliv stilte Orkla leder Stein Erik Hagen noen spørsmål om hvorfor det norske næringslivet ikke hadde fått så mange varsler som politikken.

– Det kan hende det slås mye raskere ned på i næringslivet, for der har man jo en tydelig sjef. Jeg har ikke hørt spesifikke tilfeller, men jeg har hørt folk generelt har sagt at det er tilfeller hvor vedkommende er blitt bedt om å slutte. Det er nok litt annerledes i politikken. Der er man valgt og avgjørelsene mer kollektive, sa Hagen til DN i 2018.

Ulønnsomt med seksuell trakassering

En av forskerne bak studien, Ulf Nielsson, uttaler i en pressemelding at han håper denne studien gjør bedriftsledere mer bevisste på seksuell trakassering ikke er godt for noe, ei heller aksjonærenes lommebøker.

– Selskaper må innse at det er i deres interesse (og da ikke kun i offerets) å både forhindre og reagere på seksuell trakassering da det påvirker bunnlinja deres.

Referanse:

Mads Boerlli-Kjaer m.fl. #MeToo: Sexual harassment and company value, Journal of Corporate Finance, Science Direct.com, januar 2021

– Liten grunn til moralsk panikk etter #MeToo

Menn og kvinner er stort sett enige om hvor grensene for seksuell trakassering går.