Vi forbinder sinne med menn og godlynthet med damer, ifølge en kanadisk forsker. Og det så sterkt at vi har visse problemer med å kjenne igjen ei furie på flatmark.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Tenk at det skal gå an å trekke så mye informasjon ut av en skarve nese, en munn og to øyne – med assosierte rynker og hårbekledning.
Vi myser inn i våre nesters ansikter, for å finne ut hvilket kjønn de er, hvor gamle de er, hva slags personligheter de har sånn rent generelt, og hva de tenker og føler akkurat nå.
Og det skal ikke mye glaning til før vi har en idé om hvorvidt den ytterst komplekse samlinga av biologi og livserfaring som står foran oss er et humørløst hespetre eller en skjødesløs slabbedask.
Men hva slags tegn er det egentlig vi bruker for å avgjøre om vi snakker med en mann eller dame, og om vedkommende er blid eller bøs? Og hvordan klarer vi å holde disse tegnene adskilt, på den lille ansiktsflata?
Ei gruppe forskere mener vi kanskje ikke er så gode til å skille.
Kjønn og følelser
De tror i stedet at de samme trekkene som er forbundet med følelsesuttrykk, også kan være med på å fortelle oss om vi har å gjøre med en fyr eller et fruentimmer. Det kan føre til en smule rot.
Trekkene som hinter om at vi står overfor en mann – for eksempel smalere lepper og mindre avstand mellom øyne og øyenbryn – kan rett og slett ligne på ansiktsuttrykket for sinne.
Androgyne ansikter med ulike uttrykk. Deltagerne på forsøket hadde lettere for å oppfatte det sinte ansiktet som en mann, mens frykten og gleden oftere ble damer. (Copy: Ursula Hess)
På samme måte uttrykkes frykt ofte med høyere hevede øyenbryn og store øyne, mens glede kommer til syne i et smil som gjør ansiktet rundere. Disse uttrykkene har en del til felles med typiske dametrekk, skriver forskerne i en artikkel som nylig ble publisert i Journal of Vision.
Men gjør dette at vi lettere oppfatter et sint androgynt ansikt som et mannefjes, men er trege til å skjønne at ei dame er ei dame, hvis hun ser forbanna ut?
Det var nettopp dette Ursula Hess fra University of Quebec og kollegaer fra USA og Østerrike ville finne ut. De huket inn 143 menn og 156 damer, som skulle bli med på to tester som gikk ut på å avgjøre kjønnet på datamanipulerte ansikter.
Skulle kjenne igjen kjønn
I den første undersøkelsen fikk deltagerne se ei rekke androgyne ansikter – altså fjes som like gjerne kunne være dame som mann. De hadde ulike uttrykk. Og resultatene bekreftet forskernes mistanker:
Iltre ansikter ble oftere tatt for å være menn, mens fjes som smilte eller hadde fryktsomt hevede øyenbryn oftere havnet i kvinnekategorien.
Neste undersøkelse gikk ut på at deltagerne fikk se manne- og dameansikter med ulike utrykk. Oppgaven gikk ut på å kjenne igjen kjønnet, og forskerne målte hvor lang tid dette tok.
Denne gangen viste det seg at de frivillige kjente igjen mannefjes litt raskere enn damefjes, og at sinte jenter tok aller lengst tid.
Annonse
Overlappende signaler
- Denne forskningen viser at assosiasjonen mellom sinne og menn og glede og damer er så sterk at den kan påvirke avgjørelsen om kjønnet til en person man ser i et kort øyeblikk, sier Hess i ei pressemelding fra University of Quebec i Montreal.
- Og like nivåer av sinne oppfattes som mer intenst når det vises av en mann enn en kvinne, og lykke ses som mer intenst når det vises av en kvinne.
- Dette antyder også at det er mindre sannsynlig at menn oppfattes som varme og omsorgsfulle og at damer oppfattes som dominante, sier Hess.
Resultatene kan altså tyde på at ansiktet er et superavansert signalsystem hvor tegnene på følelser, tanker og kjønn faktisk overlapper hverandre, mener forskerne.
Og det er heller ikke umulig at slike overlapp kan være noe av grunnen til at vi tillegger kvinner og menn visse stereotype trekk.
–
Hvorvidt det forholder seg slik at jenter bare er blide og søte mens gutta er bøse, sier rapporten ingenting om. Egensamlet bevismateriale antyder imidlertid at det faktisk finnes furier.
