Studentene i undersøkelsen som hadde størst tro på seg selv, mente også at de var mer aktive i gruppearbeid. De som trodde at de var dummere enn samarbeidspartneren, sa at de deltok mindre.

Mannlige studenter overvurderer oftere egne evner

Noen gjennomsnittlig flinke amerikanske studenter tror de er smartere enn flertallet. Det gjelder oftere menn enn kvinner.

7.4 2018 05:00

Menn har større tro på egne evner i klasserommet enn kvinner.

Det gjelder selv når mennene og kvinnene har akkurat de samme karakterene.

I hvert fall blant rundt 200 biologistudenter ved et universitet i USA. To av tre deltakere i spørreundersøkelsen var kvinner.

Mens den gjennomsnittlige kvinnelige studenten tror hun er mer intelligent enn 54 prosent av klassekameratene, mener mannen at han er smartere enn 66 prosent av medstudentene.

Generelt synes sju av ti studenter at de er smartere enn minst halvparten av klassen.

Tror han er best i biologi, matte og idrett

Også når de skal vurdere den studenten de jobber mest sammen med i timene, er det oftest mannen som mener at han er den smarteste av de to. Det er likevel bare tre av ti studenter som tenker slik.

Med samme karakterer er mannen langt mer troende enn kvinnen til å synes at han er smartere enn samarbeidspartneren. Men gode karakterer gir både kvinner og menn større tro på seg selv.

At menn oftere enn kvinner overvurderer seg selv, er et ikke ukjent fenomen.

En gjennomgang av 20 studier som forskerne viser til, konkluderer med at menn anser seg selv som mer intelligente enn det kvinner gjør.

Forskning.no har også skrevet om hvordan menn tror de er bedre i matte enn de er, at de tror de løper fortere enn de gjør og at de tror de er mer aktive enn de er. Men også kvinner overvurderer sin egen fysiske form, viser en annen studie.

Smarte prater mest?

Bachelorstudentene i den nye amerikanske studien tok et studieemne i fysiologi der det ble lagt stor vekt på at de skulle delta i undervisningen.

De måtte dermed forholde seg mye til sine klassekamerater, både gjennom gruppearbeid og ved å svare på spørsmål anonymt ved å trykke på en knapp. Etterpå kunne de se hvordan de lå an i forhold til de andre.

Studentene fortalte hvordan de vurderer om de andre studentene er smartere enn dem eller ikke.

De pekte på ni tegn på intelligens. Det var ingen forskjeller mellom hvordan menn og kvinner vurderte intelligens, men kvinnene ser ut til å være mer selvkritiske enn mennene.

Blant annet mener en del studenter at når de selv svarer riktig på færre spørsmål enn snittet i klassen, betyr det at de er dummere enn klassekameratene.

De regner dessuten med at de smarte forstår ting kjapt og på en god måte.

Det er også et tegn på intelligens at du snakker mye i timen, tror noen få av studentene.

Deltar mindre

Nettopp slike slutninger kan få konsekvenser for dem, mener forskerne.

For de som har størst tro på seg selv, sier at de er mer aktive i gruppearbeid enn den nærmeste klassekameraten.

Tilsvarende svarer studentene som tror at de er mindre smarte enn den andre, at de deltar mindre.

Det betyr ikke at de faktisk deltar mer eller mindre, for dette er basert på deres eget inntrykk.

Likevel frykter forskerne at det kan gå ut over mulighetene til studentene.

Studentene lærer mer ved å delta, tyder noen studier på. Og når deltakelse i timen teller, kan det gå ut over karakteren til de som forblir stille.

Om kvinnene har dårlig faglig selvtillit, kan det dessuten føre til at de lettere dropper ut av studiet, spekulerer forskerne.

Referanse:

Katelyn M. Cooper, Anna Krieg og Sara E. Brownell: Who perceives they are smarter? Exploring the influence of student characteristics on student academic self-concept in physiology. Advances in Physiology Education 42, online 4. april 2018. Doi:10.1152/advan.00085.2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse