Bare én av tre nordmenn oppfyller Folkehelseinstituttets anbefalinger om fysisk aktivitet. Instituttet advarer mot økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, kreft og diabetes.
Mange melder seg inn på treningssentre for å komme seg ut av godstolen. Alle har de sikkert et ønske om å leve et mer aktivt liv. Likevel ender mange opp med å være støttemedlemmer.
– Halvparten slutter helt med trening i løpet av det første året, sier Christina Gjestvang.
Hun er en av forskerne ved Norges idrettshøgskole som vil prøve å finne ut hva som kjennetegner de nybegynnerne som ikke klarer å komme skikkelig i gang – og hva som skiller dem fra de som holder det gående.
Første skritt er å kartlegge den fysiske formen til de utrente.
Fra stillesitting til elitenivå
Det er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending. Helst må formen testes i laboratoriet med slanger i munnen og måleapparater som finner det maksimale oksygenopptaket.
Derfor har forskerne testet om et veldig enkelt spørreskjema kan gjøre samme nytten. De spurte en gruppe utrente nybegynnere om hvor god de tror formen er på en skala fra 1 til 20.
Helt konkret ble de spurt om hva slags aktivitet de tror de kan holde ut i en halv time. Nivå 1 er å sitte helt stille, mens toppen av skalaen tilsvarer en halv time med trening på elitenivå.
Deretter møtte deltakerne til testing av den faktiske fysiske formen på tredemølla i laben på Idrettshøgskolen.
– I gjennomsnitt overestimerte de sin fysiske form med 17 prosent, sier Gjestvang til forskning.no.
Det er det samme som nesten to trinn på skalaen. Kvinner overvurderte seg selv bitte lite grann mer enn menn, men forskjellen var ikke stor nok til at forskerne legger noe i det.
Kan brukes for å få overblikk
Christina Gjestvang, forsker ved Norges idrettshøgskole. (Foto: Trine Hisdal)
– På individnivå er denne skalaen der du vurderer din egen fysiske form, unøyaktig, presiserer Gjestvang.
Men selv om et par av deltakerne hadde veldig urealistiske tanker om egen form, mener hun det enkle skjemaet kan være nyttig i enkelte sammenhenger. For eksempel dersom forskere eller det offentlige ønsker å få et overblikk over befolkningens eller en gruppes fysiske form.
Annonse
– Det er et rimelig alternativ istedenfor testing på lab. Det er ikke tidkrevende, verken for den enkelte eller for den som sender ut spørsmål, sier Gjestvang.
– Men man må selvfølgelig være oppmerksom på denne overvurderingen. Når man bruker spørreskjema, er det alltid en fare for enten over- eller underrapportering, avhengig av hva man spør om.
Gjestvang tror også folk som er godt trent, ville truffet bedre med svarene. Deltakerne i denne studien var helt utrente da de begynte på treningssenteret.
– Jeg tror nok at folk som er trente, hadde klart å estimere enda bedre, sier hun til forskning.no.
