Hvert år får utvalgte amerikanske forskere tilbud om å fortelle kolleger og studenter ved eget eller andre universiteter om det de jobber med.

Som oftest er foreleseren en mann. Det viser en kartlegging av de 50 mest anerkjente universitetene i USA i 2013–14, rangert av U.S. News and World Report.

Slike foredrag kan være viktige for å skape oppmerksomhet om det de har funnet ut, møte andre fagfolk som de kan samarbeide med – kort sagt fremme karrieren.

Når kvinner blir utelatt, får det konsekvenser, mener Michelle Hebl, en av forskerne bak studien.

– Disse foredragene kan få mye å si for forskerne som blir valgt ut til å holde dem, sier hun i en pressemelding fra Rice University, et av toppuniversitetene.

Ikke minst er det lite oppmuntrende for unge kvinnelige forskere å stort sett se menn på talerstolen.

Taper også når det er flere kvinner å velge mellom

Studien tar for seg mer enn 3600 forelesere i fagene biologi, bioteknologi, historie, statsvitenskap, sosiologi og psykologi. Fagene har ulik kjønnsbalanse, fra 22 til 47 prosent kvinner.

Blant alle ansatte holder dobbelt så mange menn som kvinner foredrag en eller flere ganger i løpet av skoleåret.

Det er kanskje ikke så rart at mannlige bioteknologer oftere foreleser enn kvinnelige. De utgjør 78 prosent av de ansatte. Andelen som foreleser blant kvinnene er likevel lavere enn for mennene, 22 mot 25 prosent.

Men også i fag som psykologi og sosiologi, der kvinnene er nesten like mange som mennene, er det flest menn som snakker.

I psykologi holder 16 prosent av mennene foredrag, mot 13 prosent av kvinnene.

Det er en kjønnsforskjell i alle fagene.

Kvier seg ikke

I et topptungt akademia kan noe av forklaringen muligens være at professorer, som stort sett er menn, oftere holder foredrag. Også i Norge er det en stor overvekt av menn i professorstillinger, og det ser ikke ut til å endre seg det første, melder høgskoleavisa Khrono, selv om det nå er flere kvinner enn menn som tar doktorgraden.

Men mange i andre stillinger foreleser også, uten at det hjelper på kjønnsbalansen. Det står ikke nevneverdig bedre til blant førsteamanuensene eller universitetslektorene enn blant professorene, fant de amerikanske forskerne.

Kanskje kvinner kvier seg for å holde foredrag, undret de.

Heller ikke denne forklaringen holdt mål, skal vi tro 186 av forskerne som ikke holdt foredrag. Ville de ha takket ja til en invitasjon? Kvinner var like positive til det som menn.

Kvinner fremmer kvinner

Derimot kan de som velger ut foredragsholderne, spille en rolle. Når en kvinne leder komiteen som bestemmer hvem som skal få snakke, sørger hun for at halvparten av foredragsholderne er kvinner. En mannlig leder velger bare en kvinne tre av ti ganger.

Derfor kan det være lurt å passe på å få kvinner inn i komiteene, mener forskerne. Samtidig er bevisstgjøring blant begge kjønn vel så viktig.

Det å ha en kvinnelig foredragsholder er neppe hele oppskriften på å høre mer fra kvinnelige akademikere. Menn stiller flest spørsmål etter et foredrag, selv når foreleseren er en kvinne. Bare om en kvinne stiller første spørsmål, blir fordelingen noenlunde jevn i publikum.

Referanse:

Christine L. Nittrouera mfl: Gender disparities in colloquium speakers at top universities. Proceedings of the National Academy of Sciences, online 18. desember 2017. Doi: 10.1073/pnas.1708414115. Sammendrag.