Menn tipper at de får et bedre resultat i løpekonkurranser enn de gjør. Kvinner er litt optimistiske de også, men på langt nær i like stor grad som mennene.

En svensk forsker har studert resultatene fra langdistanseløp og hvilken tid deltakerne gjettet på forhånd.

– Løpere overvurderer seg selv, og mannlige løpere er mer tidsoptimistiske enn kvinnelige, sier universitetslektor Mitesh Kataria i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

Minuttene teller

Han har samlet informasjon om 4800 langdistanseløpere.

De deltok i til sammen ti svenske løp over to år. Halvmaratonene i Göteborg og Stockholm er 21,1 kilometer lange, Lidingöloppet er 30 kilometer, mens Stockholm maraton er 42,2 kilometer.

Mennene trekker i snitt fra to og et halvt minutt mer enn kvinnene på halvmaratonen og fem minutter på 30-kilometeren. I maraton bommer mennene med fire minutter mer enn kvinnene.

Det høres kanskje ikke så mye ut i en konkurranse der deltakerne løper i timevis. En halvmaraton bruker både kvinner og menn rundt to timer på, det dobbelte for maraton.

Men hvert minutt teller. For eksempel var det bare tolv minutter som skilte førsteplassen og fjerdeplassen for menn i Oslo Maraton i fjor, og vinneren løp nesten ti minutter raskere enn andreplassen. De beste bruker om lag to og en halv time på å komme i mål.

Kjenner egen kapasitet

Selv om deltakerne trener mye og følger med på tida det tar å løpe bestemte avstander, klarte de færreste å gjette hvilket resultat de kom til å ende opp med i konkurransen. De raskeste løperne var mest realistiske.

Motivasjonen for å gjette riktig burde være til stede ettersom de som landet nærmest, kunne vinne reiser. Det sørget en konkurranse for, arrangert av den svenske togoperatøren SJ.

Det var SJ som sammen med et nettsamfunn for løpere, JOGG, registrerte hvor lang tid løperne trodde at de kom til å bruke.

Det var ganske få som deltok i konkurransen, og de løp saktere enn snittet for resten av deltakerne.

Stor tro på seg selv

Kjempestore forskjeller er det ikke mellom kjønnene – over halvparten av kvinnene som gjettet på tida er også tidsoptimister. Men blant mennene gjelder det to av tre.

Det finnes en rekke studier som viser at menn har overdreven tro på alt fra egne evner i matte til hvor fysisk aktive de er.

Likevel er den svenske forskeren forsiktig med å si at funnene hans kan gjelde på andre områder.

Han tar sjansen på å spekulere litt. «Å overvurdere egen kapasitet kan være typisk ikke bare for mannlige løpere, men for menn generelt», skriver han i forskningsartikkelen sin.

Menn tjener mer enn kvinner. Kanskje troen på egen fortreffelighet får menn til å snakke seg opp i lønn?

– I en ansettelsessituasjon bør vi heller gjøre en test der personen får vist sine evner. For om vi bare hører på hva han eller hun sier om seg selv, risikerer vi å favorisere mannen, sier Kataria.

Referanse:

Mitesh Kataria: How long do you think it will take? Field Evidence on Gender Differences in Time Optimism. Working Papers in Economics nr. 694, februar 2017. Handelshögskolan ved Göteborgs universitet.