Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Kvinnesterke på rypetelling: Eva Fuglei, Marita A. Strømeng, Kine Hokholt Bjelland og Silje-Kristin Jensen i Adventdalen på Svalbard i 2016.
Kvinnesterke på rypetelling: Eva Fuglei, Marita A. Strømeng, Kine Hokholt Bjelland og Silje-Kristin Jensen i Adventdalen på Svalbard i 2016.

Nå inntar kvinnene den barskeste arenaen av alle: polarforskningen

Kvinnedagen 8. mars: Det er mer enn fysisk styrke som teller i dagens polarforskning.

Publisert

Kvinnedagen 8. mars er en viktig påminnelse om at det i mange land og kulturer er langt igjen til likestilling mellom kjønnene. Men på noen områder går det klart fremover, som i polarforskningen. I dag er det nesten like mange kvinnelige som mannlige forskere ved Polarinstituttet.

I Norge er det i dag omtrent like mange kvinner som menn som avlegger doktorgrad. Globalt er det flere kvinner enn menn som tar bachelor- og mastergrader, men på tross av stor fremgang er andelen kvinnelige forskere kun 29,3 prosent, ifølge UNESCO.

Men selv om kjønnsbalansen er relativt jevn blant doktorandene i Norge, er det fortsatt flest menn som tar doktorgrad i naturvitenskapelige fag.

Her er kvinnetallene 39 prosent for realfag og matematikk og 27 prosent innenfor teknologi.

Viktig å gjenspeile samfunnet

Miljøgiftforsker Amalie Ask ved Norsk Polarinstitutt er en av de stadig flere unge jentene som sikter seg inn i det som tidligere har vært en mannlig arena; polarforskningen.

Ask, som er helt i starten av sin akademiske karrière, har derimot aldri tenkt at kjønnet hennes skulle være en barrière for hvilken utdannelse hun ville ta.

– Jeg har søkt meg hit fordi jeg er interessert i faget. Her finner jeg også andre som er interessert i det samme faget som meg, enten det er kvinner eller menn, sier hun.

– Jeg tror det blir bedre forskning om akademia gjenspeiler samfunnet vi er en del av både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, sier forsker Amalie Ask.

– Jeg tror det blir bedre forskning om akademia gjenspeiler samfunnet vi er en del av både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, sier forsker Amalie Ask.
– Jeg tror det blir bedre forskning om akademia gjenspeiler samfunnet vi er en del av både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, sier forsker Amalie Ask.

Fra skjeggete polarhelter til kvinnelige forskere

Men om vi går tilbake til 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, polarheltenes gullalder, handlet polarhistorien stort sett om menn, om hvem som kom først, hvem som oppdaget hva og heltehistorier rundt disse mennenes overlevelse i strabasiøse naturforhold i Arktis og Antarktis.

Ask er glad for at den tida er forbi da polarområdene var forbeholdt skjeggete menn.

– Det er helt topp at kvinner sikter seg inn i polarforskningen. Jeg tror det blir bedre forskning om akademia gjenspeiler samfunnet vi er en del av både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, sier hun.

Muskler er ikke et must

Polarforsker og seksjonsleder Elisabeth Isaksson ved Polarinstituttet er langt på vei enig med sin yngre kollega. Hun har en rekke feltopphold bak seg fra både Antarktis og Svalbard. Samtidig har hun kombinert forskningslivet med små barn hjemme og en mann som selv er polarforsker.

Jevnlig har hun hørt kommentarer på at hun er tøff når hun har snakket om faget sitt, glasiologi, og feltopphold i kalde strøk. Og kanskje er det fordommer eller forventninger som ligger til grunn for slike forestillinger?

– Amundsen, Nansen, Nordenskjöld …. de mannlige polfarernes navn har ligget over meg helt siden jeg ble interessert i polarforskning på slutten 1980-tallet. Men må du være stor og sterk for å drive polarforskning?

– Jeg bestemte meg for at det trengte man ikke. Gjennom årene har jeg sett at det er andre kvaliteter enn fysisk styrke som er viktig når snøstormen røyner på, og det er langt til nære og kjære der hjemme.

– Det hele koker ned til å handle om hvordan man takler utfordringer, hvordan vi er mot hverandre og oss selv i stressende situasjoner. Det nytter ikke å vise muskler, dersom problemet kan løses ved å sette seg ned og prate sammen for å komme frem til en god løsning, sier hun.

Forsker og glasiolog Elisabeth Isaksson under feltarbeid på isen i Antarktis.
Forsker og glasiolog Elisabeth Isaksson under feltarbeid på isen i Antarktis.

Balanse mellom jobb, familie og fritid

Isaksson har vært vant til å være i mindretall som kvinne i sitt fagfelt, geologi og geofysikk. Men med tiden har hun fått følge av stadig nye kvinnelige kolleger.

Av de 61 personene som arbeider med forskning ved Polarinstituttet i dag, er 28 kvinner.

Forskningsledelsen kan skilte med god kjønnsbalanse: Forskningsdirektøren er kvinne, og to av fire seksjonsledere er kvinner, inklusiv Isaksson selv. I toppledelsen ved instituttet er kjønnsfordelingen lik, med tre kvinner og tre menn.

Stadig flere kvinner finner veien til polarforskningen, her er et knippe kvinnelige ansatte ved Forskningsavdelingen til Polarinstituttet. Foran til venstre: Hanna Kauko, Amalie Keck, Françoise Amélineau, Svenja Neumann, Ingrid Paulsen og Christina Ø. Pedersen. Bakerst fra venstre Anna Lippold, Amalie Ask og Chloe R. Nater.
Stadig flere kvinner finner veien til polarforskningen, her er et knippe kvinnelige ansatte ved Forskningsavdelingen til Polarinstituttet. Foran til venstre: Hanna Kauko, Amalie Keck, Françoise Amélineau, Svenja Neumann, Ingrid Paulsen og Christina Ø. Pedersen. Bakerst fra venstre Anna Lippold, Amalie Ask og Chloe R. Nater.

Polarinstituttet har også en egen likestillingskontakt, som vektlegger en personalpolitikk som sikrer en god balanse mellom arbeid, familie og fritid.

Eksempler: Møtetidspunkt blir tilrettelagt for bringing og henting av barn i barnehage. Både kvinner og menn kan i perioder få redusert arbeidstid på grunn av omsorg for barn. Instituttet har, til en viss grad, fleksibel arbeidstid.

– Mange kvinner og menn, særlig de yngre, skal mestre både familieliv, jobb og karriere. Det er krevende. Da er det viktig at det tilrettelegges i arbeidslivet for at det er mulig å kombinere disse rollene, sier Elisabeth Isaksson.