Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Synnøve Solemdal (lengst til høyre) etter innkomst på skiskytterstafetten i Anterselva i februar 2020. Fra venstre: Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckoff og Ingrid Landmark Tandrevold.
Synnøve Solemdal (lengst til høyre) etter innkomst på skiskytterstafetten i Anterselva i februar 2020. Fra venstre: Marte Olsbu Røiseland, Tiril Eckoff og Ingrid Landmark Tandrevold.

Skal man satse på kvinner i idretten?

Bare siden forrige vinter-OL er antall kvinnelige medaljevinnere halvert.

Den norske gullfesten under årets vinter-OL i Beijing: 14 menn tok individuelt gull, tre kvinner.

Tross den åpenbare skjevfordelingen skrev både norske og internasjonale medier etter vinterlekene i Beijing: «Den norske modellen» fikk mye skryt.

Synnøve Solemdal er tidligere skiskytter på landslaget og skiskytterekspert på NRK. Hun skrev et innlegg på nrk.no i etterkant at det «bak suksessen skjuler seg en trist sannhet». Kommentaren fikk mye oppmerksomhet. Hun fortalte om bakgrunnen for sifrene 14–3.

Podcast: Om kvinnesatsing i idrett

Satsing på kvinner i idretten er også tema i denne episoden av HiHs podcast-serie NIH-podden.

Lytt til episoden her.

14–3

– Jeg la merke til at det kun var tre damer som tok individuell medalje under OL. Folk flest tror idretten er mye mer likestilt enn den egentlig er, sier Solemdal.

Hun sier hun hadde ett ønske med kommentaren: – Å få en diskusjon rundt temaet, og få noen idrettsledere til å innse at det er nødvendig å ta grep.

Forsker Hanne Elisabeth Sogn mener en viktig årsak til skjevheten ligger i måten idretten er organisert på.

– Menn har historisk sett hatt mer makt i idretten enn kvinner og har det fortsatt. Menns kjønnsmakt er derimot lite problematisert av idretten selv. Jeg tror vi må starte der, sier hun.

Sogn hevder videre at de som har mektige og innflytelsesrike posisjoner, har et spesielt ansvar. Dette handler om økonomiske prioriteringer, men også om et bevisst arbeid inn imot sponsorer, samarbeidspartnere og mot mediene.

– Menn har historisk sett hatt mer makt i idretten enn kvinner og har det fortsatt, sier Hanne Sogn.
– Menn har historisk sett hatt mer makt i idretten enn kvinner og har det fortsatt, sier Hanne Sogn.

En ond sirkel

– Noe interessant jeg har lagt merke til, er at de to idrettene vi tok medalje i under vinter-OL, er landslagene med like mange kvinnelige som mannlige utøvere. Det er få kvinner som konkurrerer og derfor kommer det færre jenter inn på landslaget. Noe som resulterer i at få kvinner presterer, sier Solemdal.

Solemdal mener hun har vært heldig med sin idrett.

Hun sier skiskyting er en av de mest likestilte idrettene, og at det også er en idrett med god økonomi der utøverne ofte kan leve av det og der de får samlinger gratis.

– Ser vi for eksempel på snowboardforbundet, er ikke det samme tilfelle. De har ikke ressurser til å finansiere samlinger. OL-deltaker Hanne Eilertsen må jobbe for å klare å betale for samlingene selv. Ikke alle får de samme mulighetene. Eilertsen har et stort talent, og det er synd at hun kun kan stille opp 80 prosent, når man trenger at man stiller opp 100 prosent i OL. Det blir ikke tilbudt.

Norge tronet på toppen av statistikken med sine 37 medaljer etter Beijing-OL, men de individuelle gullmedaljene gikk nesten bare til menn.
Norge tronet på toppen av statistikken med sine 37 medaljer etter Beijing-OL, men de individuelle gullmedaljene gikk nesten bare til menn.

Kvinnelige utøvere med like ressurser?

Noen kvinnelige utøvere klarer det, andre ikke. Selv om de har de samme ressursene. Det kan handle om utholdenhet og det å holde ut. At man trener gjennom 20-årene.

– Det er mange som gir seg for tidlig, som kan være et tegn på dårlig støtte og miljø. Mange kvinner blir droppet om de ikke presterer rundt alderen 23–25, men det er mange som peaker flere ganger, også i 30-årene, forteller Hanne Elisabeth Sogn.

Herrene holder ofte på mye lenger. De har en tendens til å få det ut litt tidligere. Det blir synligere når kvinner ikke presterer på topp.

– Kanskje det også blir satt mer fokus på en eventuell nedgang i prestasjon, siden det er få kvinnelige utøvere, men mye spotlight? sier Sogn.

Nå skal vi satse!

Solemdal presiserer at man må satse og tilby ressurser for kvinnelige utøvere. Hvis ikke kan man ikke forvente resultater eller endringer.

Da snakker man ikke bare om penger, men også andre ressurser som for eksempel gode trenere. Det er nødvendig med dialog med ledere og trenere for å få bedre løsninger.

Hun mener veien er kort for å få gode resultater på kvinnesiden, men da må det skje endringer.

Vi trenger ikke flere kvinneprosjekter, man må heller være supertydelige på å si at nå skal vi satse. Og den satsingen må gå over tid – ikke bare til neste OL, sier Sogn.

Hun sier satsingen starter allerede når jentene rekrutteres inn i idretten – og med hvordan de blir møtt.

– Begynn tidlig, og gi jentene de beste forutsetninger for å lykkes, og ikke minst, gi dem en opplevelse av at de er ønsket med, helt til toppen, sier Sogn.

Hør Synnøve Solemdal og Hanne Elisabeth Sogn snakke mer om satsing på kvinner i idretten i episoden her:

Referanse:

Synnøve Solemdal: «Bak suksessen skjuler det seg en trist sannhet». Innlegg på nrk.no, 2022.

Powered by Labrador CMS