Sykdommen lupus starter ofte med veldig diffuse symptomer. Slapphet, smerter som flytter seg fra ledd til ledd, lysømfintlige utslett og vondt i hodet er noen av dem. Men med tiden blir symptomene tydeligere, og i verste fall kan de som har sykdommen få skader på både hjernen, nyrer og hjertet.
Ni av ti personer som får denne sjeldne autoimmune sykdommen, er kvinner.
Og dette er bare én av mange sykdommer som rammer flest kvinner.
Kvinner lever lengst og har færre infeksjoner enn menn. Samtidig er kvinner mer sykemeldt og har oftest kroniske sykdommer. Det sier Siri Vangen, leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Forklaringer på hvorfor kvinner får noen sykdommer oftere enn menn kan være forskjellig for hver sykdom.
Kvinnelige kjønnshormoner kan være med på å utløse lupus, sier Vangen. Et av bevisene for dette har hun selv opplevd som gynekolog.
– Lupus kan bli veldig mye verre ved graviditet, hvor det er skyhøye østrogennivåer. Noen kan komme inn på sykehuset med svangerskapsforgiftning og at fosteret vokser for dårlig. Derfor anbefaler vi lupuspasienter å bli gravide i en fredelig fase av sykdommen, sier hun.
Men det finnes flere forklaringer på hvorfor det er flere kvinner enn menn som får denne autoimmune sykdommen. Det kommer vi tilbake til.
Men mer kunnskap om kjønnsforskjeller er uansett viktig – for begge kjønn, ifølge Siri Vangen.(Foto: Privat)
Underlivet til kvinner er mer utsatt for hudlidelser
Hudlidelser i underlivet er en annen gruppe sykdommer som oftest rammer kvinner, sier Anne Lise Helgesen.
Eksempler på hudsykdommer i underlivet er lichen sclerosus, lichen planus, eksemreaksjoner og psoriasis. For kvinner som får disse hudlidelsene, kan det gi mye smerte og ubehag.
– Hvorfor kvinner oftere enn menn får hudlidelser i underlivet, vet vi svært lite om, ifølge hudlege Anne Lise Helgesen.(Foto: Privat)
– Dessverre vil flere av de kroniske hudlidelsene føre til anatomiske forandringer i underlivet. Man kan oppleve at kjønnslepper og klitoris forsvinner, eller at skjedeinngangen eller selve skjeden gradvis blir helt eller delvis tett, sier Helgesen.
Men hvorfor kvinner får hudlidelser i underlivet oftere enn menn, vet vi svært lite om, ifølge hudlegen.
– Imidlertid er det jo store anatomiske forskjeller i underlivet hos kvinner og menn, og selve slimhinnen hos kvinner, som strekker seg fra kjønnslepper og opp til selve vagina, finnes ikke hos menn på samme måte. Dette er et område som ofte rammes av ulike hudsykdommer, sier Helgesen.
Andre forklaringer på kjønnsforskjellene kan være hormonelle faktorer eller ting kvinner bruker som kan irritere underlivet. Som bind, tamponger og glidemiddel.
Hudlidelser i underlivet
Kroniske hudlidelser i vulva (ytre kjønnsorgan) kan være eksem, psoriasis eller mer sjeldne sykdommer som lichen sclerosus eller lichen planus. Svært mange av kvinnene klarer ikke å gjennomføre samleie.
Hudlidelsene kan føre til tørrhet, smerter, svie og kløe. Andre får utflod, sårhet og kanskje omfattende innsnevringer av huden.
Dette fører til anatomiske forandringer i underlivet som at kjønnslepper og klitoris forsvinner, eller at skjedeinngangen eller selve skjeden gradvis blir helt eller delvis tett.
Kilde: Anne Lise Helgesen og vulva.no
Kroppen angriper seg selv
Noen av disse hudlidelsene, som den sjeldne sykdommen lichen planus, er også autoimmune. Immunforsvaret går altså til angrep mot egen kropp.
Annonse
Sammen med lupus føyer hudlidelser seg inn i en lang rekke autoimmune sykdommer som er vanligere hos kvinner enn menn. Som leddgikt, Sjøgrens syndrom og multippel sklerose.
Én av forskjellene mellom sykdommene er hvilke vev og organer immunforsvaret går til angrep på.
Immunforsvaret til pasienter med lichen planus angriper hud og slimhinner – for eksempel i underlivet. Mens immunforsvar til de som har lupus kan gå til angrep på alle organer i hele kroppen.
Kjønnshormoner og X-kromosomer
Østrogener og andre hormoner ser ut til å spille en rolle i autoimmune sykdommer.
Noen av disse sykdommene kan bryte ut rett etter puberteten og bli kraftig påvirket under graviditeten, når kroppen er full av hormoner.
Men det er også et annet biologisk kjennetegn ved kvinner som kan ha noe av skylden: Nemlig X-kromosomet.
– X-kromosomer koder for veldig mange gener, opptil 1000 gener, mens Y-kromosomet bare koder for 100, sier Vangen.
Og siden kvinner flest har to X-kromosomer, mens de fleste menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom, så er denne forskjellen viktig.
De ekstra genene kan hjelpe kvinner. Men de kan også skape trøbbel.
Et overaktivt immunforsvar
Mange av genene på X-kromosomet er nemlig involvert i immunforsvaret.
Annonse
Dette kan være forklaringen på at kvinner sjeldnere får infeksjoner enn menn. Samtidig kan det være noe av forklaringen på hvorfor de oftere får autoimmune sykdommer. Det skriver Karen Helene Ørstavik, professor emeritus ved universitetet i Oslo i Tidsskriftet for den norske legeforeningen.
Ørstavik trekker frem at menn som har et ekstra X-kromosom, oftere får lupus enn andre menn.
Disse mennene har tre kjønnskromosomer: ett Y-kromosom og to X-kromosomer. Menn med denne diagnosen, kalt Kleinfelters syndrom, får også oftere Sjøgrens syndrom og multippel sklerose enn andre menn.
Lupus
Lupus er en sjelden autoimmun sykdom, hvor immunsystemet kan angripe alle organene i kroppen.
Ni av ti som får sykdommen, er kvinner.
Det mest karakteristiske kjennetegnet er «sommerfuglutslett» på nese og kinn.
Andre symptomer kan være slapphet, munnsår, leddsmerter som flytter seg fra ledd til ledd, lysømfindtlige utslett, hovne lymfeknuter, brystsmerter, hodepine, nummenhet og prikking i hender og føtter, tørre øyne og munn, sårdannelser i munnhulen, kalde fingre og tær, lett hårtap. Sykdommen kan hos noen debutere akutt med alvorlige nedsatt funksjon av ett eller flere organer.
Kilde: NHI.no
Forskjellig livssituasjon for kvinner og menn
Så kvinner har kanskje et overaktivt immunforsvar.
Men det er ikke bare autoimmune sykdommer kvinner får oftere enn menn. Brystkreft rammer i all hovedsak kvinner. Livmorhalskreft og eggstokkreft rammer utelukkende kvinner. Og kvinner har oftere kroniske plager enn menn. Det gjelder alt fra skjelett- og muskelplager og ME til angst og depresjon.
Vangen trekker frem depresjon som et godt eksempel på at vi trenger mer forskning på kjønnsforskjeller for å forstå hvordan sykdom utvikler seg.
15−25 prosent av kvinner og 7−12 prosent av menn har en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet, ifølge NHI.
Og ifølge Vangen er det slett ikke sikkert det er de samme tingene som utløser en depresjon hos kvinner som hos menn. Det kan for eksempel være forskjellige forventninger fra samfunnet som kan gjøre at kvinner og menn havner i faresonen.
– Vi trenger mer forskning, særlig på hva som er risikofaktorer for menn, og hva som er risikofaktorer for kvinner, sier Vangen.
Vangen utelukker ikke det finnes store mørketall for menn med depresjon, siden selvmordstallene er høyere for menn enn for kvinner.
Men mer kunnskap om kjønnsforskjeller er uansett viktig – for begge kjønn, ifølge forskeren.
Annonse
Mindre forskning på «typiske kvinnesykdommer»
Historisk har medisinsk forskning handlet mest om menns sykdom. Og vi er ikke i mål, ifølge Helgesen.
– Det er fortsatt ikke likestilling innen helse. Det er over 40 år siden likestillingsloven i Norge ble vedtatt. Likevel vet vi at det fortsatt forskes mer på menns enn kvinners helse, sier forskeren og hudlegen.
Søk i en medisinsk forskningsdatabase gir en tydelig illustrasjon av dette.
– Det finnes nemlig fem ganger så mange studier om mannlige ereksjonsproblemer som den kvinnelige underlivslidelsen vulvodyni, sier Helgesen. Smertelidelsen rammer rundt 15 prosent av alle kvinner og gjør det vanskelig – noen ganger umulig – for mange kvinner å ha samleie.
Kvinnehelse har allikevel fått et løft de siste årene, ifølge Vangen. Færre kvinner dør eller får skader under fødsel, og vi får stadig bedre medisiner for mange sykdommer.
For den alvorlige autoimmune sykdommen lupus har heldigvis pasientene fått tilgang på mye bedre medisiner de siste årene. Men Vangen ønsker seg mer forskning både på denne og de andre «typiske kvinnesykdommer».
– Vi trenger mer forskning, og all forskning er bra. Både grunnforskning, forskning på medisiner og på befolkningen − for å finne ut hvor skoen trykker.
