Jeg spør datteren min på snart fire om hun kan tegne en forsker for meg. Jeg forteller det ikke til henne, men anledningen er en studie som ganske enkelt heter Draw a Scientist.

Det var forskeren David Chambers som startet studien. I 1966 og 1977 ga han nærmere 5000 amerikanske og kanadiske barn den samme oppgaven som jeg nå gir datteren min. Han gjorde undersøkelsen flere ganger i tiårene etterpå, og ut av det kom flere tusen tegninger. Bunkevis med barter, briller og labfrakker.

De aller, aller fleste tegningene var av menn. Det har forskere som nå har gått gjennom materialet, funnet ut. De har i tillegg sammenlignet dem med tegninger fra nyere Draw a Scientist-runder. I alt har over 20 000 barn tegnet forskere, fra barnehage til videregåendealder.

Jeg vil finne ut hvordan datteren min ser for seg en forsker. Mann, dame, begge deler eller ingen av delene?

Vi sitter ved kjøkkenbordet. Hun begynner med et drueformet hode. Jeg later som jeg leser avisen, men jeg nistirrer fra øyekroken. 

Flere forskerdamer de seneste tiårene

Fram til 1980-tallet var nær alle tegningen av menn. Bare 0,6 prosent av tegningene i undersøkelsen forestilte kvinnelige forskere, og de som hadde tegnet dem, var jenter. Alle guttene i studien så med andre ut til å ha den oppfatningen at en forsker i all hovedsak var en mann.

Men så forandret det seg, tyder den nye studien i tidsskriftet Child Development på. I tegningene fra 1983 og fram til nå er nesten tredje av en kvinne. Men – resultatene viser også at det særlig er de minste barna som er uhildede og tegner mange kvinnelige forskere. Ettersom barna blir større, tynnes det ut med dametegninger i bunkene.

Men datteren min er jo i den yngste aldersgruppen. Og hun er jente. I barnehagen gjør de dessuten eksperimenter i noe de kaller forskerfabrikken – ledet av vel så mange damer som menn, så vidt jeg vet. Og selv om disse jo ikke egentlig er forskere, farger det kanskje bildet hun har av hva en forsker er? 

Men så kommer jeg til å tenke på: Jeg vil kanskje ikke til å klare å skjelne noe kjønn i tegningen hennes. Det er ofte ikke så tydelig, og det er jo fint, synes jeg. Blant de tusenvis av Draw-a-Scientist-tegninger er det også en god del av disse, og andelen har ikke forandret seg, forteller David Miller til vitenskapsskribent i The Atlantic, Ed Yong. Miller er en av forskerne bak den nye studien av forskertegningene.

Tegner det som forventes?

Kanskje tegningen til min datter vil bli av en forsker hvis kjønn er uviktig, tenker jeg litt drømmende med kaffekoppen min. Men det er da hun spør, fremdeles med den tomme ovalen på papiret og en sort blyant klar i hånda:

Er det en dame eller mann, mamma?

Søren også! Barn oppigjennom tiårene har kanskje også hatt voksne bak skulderen som de har stilt det samme spørsmålet til. Hvilke svar har de fått, lurer jeg. Og har det lagt føringer for hva barna har tegnet? Vil datteren min tegne det hun tror jeg forventer av henne?

Det kan du bestemme, sier jeg.

Det er en mann, sier hun.

Søren, tenker jeg igjen.

Og her er forskergreia hans, sier hun og tegner noe som antakelig er et forstørrelsesglass.

En naturvitenskapsmann, mest sannsynlig, er min konklusjon.

Her er han:

Det er ingen tvil om at barna i Draw a scientist-undersøkelsen har tegnet flere forskerdamer de senere tiårene enn fra 1960- til 80-tallet.

– Resultatene tyder på at jenter i dag friere kan utvikle interesser innenfor vitenskap enn før fordi barns stereotypier av forskere har blitt mindre maskuline over tid, sier psykologiprofessor ved Northwestern University, Alice H. Eagly i en pressemelding. Hun har vært med på den nye studien av fem tiår med tegninger.

Men som alltid finnes det noen som har innvendinger mot forskningsstudier. For hva tegningene egentlig si? Kan jeg tolke verket til fireåringen min dit hen at hun tror forskere har lynfingre og sjelden har på seg trøye? Ok, det var kanskje litt usaklig, og siden jeg er mor til barnet, kan jeg jo bare spørre henne.

Andre og mer seriøse kritikere av studien har spurt om barn kanskje oftere tegner menn generelt. Nei, mener Miller, den nevnte andre forskeren bak den nye studien. En studie fra 2008 viste for eksempel at barneskoleelever tegnet 66 prosent mannlige forskere, men bare 40 prosent mannlige veterinærer og 25 prosent mannlige lærere. Faktisk reflekterte tegningene ikke helt ille den virkelige kjønnsfordelingen i yrker, ifølge vitenskapsspalten til Ed Yong.

Litt inspirert av dette:

Jeg lurer på hva barn hadde tryllet fram på arket hvis de hadde blitt bedt om å tegne en bokforsker, en stjerneforsker eller en dueforsker? Eller hva med en barneforsker?