Jon Michelets romanserie «En sjøens helt» har en problematisk, sexistisk kjønnsprofil, sa litteraturprofessor Unni Langås i en debatt under Arendalsuka.

Dette ble referert i en artikkel i forskning.no om debatten om krigslitteratur og krigsfilmer, og hvorfor slike fremstillinger stadig opprører oss.

• Les saken her: Forsker ut mot sexisme i Jon Michelets krigsseilerserie

Langås undret seg over hvorfor dette mønsteret som hun mener er i bøkene, ikke har høstet mer kritikk.

Jon Michelets romanserie «En sjøens helt» i seks bind ble en formidabel suksess. Bøkene om krigsseilerne har solgt i til sammen 865 000 eksemplarer.

– Bare menn er helter

– Menn har alle de aktive rollene i romanserien. Bare menn utfører heltedådene på nasjonens vegne, hevdet forskeren ved Universitetet i Agder.

Forlaget Oktober, som utgir boksuksessen, er ikke enig i kritikken.

– Jon Michelet ville rette oppmerksomheten mot den avgjørende rollen norske sjøfolk spilte under krigen, og mot den uretten de ble møtt med etterpå. Sjøfolkene var jo stort sett menn, og slik er det også i Michelets bøker, sier forlagsredaktør Cathrine Narum til forskning.no.

Men det er feil at ikke kvinnene i bøkene spiller aktive og viktige roller, mener Narum, som var Michelets redaktør i Oktober.

Hevder Michelet omtalte prostituerte nedlatende

– De fleste kvinnene i bøkene inngår i seksuelle relasjoner til mennene, først og fremst som prostituerte i utenlandske havner. De blir ofte omtalt nedlatende både av kundene og av fortelleren i bøkene, hevdet litteraturforsker Langås i debatten.

– Det samme skjer ikke med de (mennene) som kjøper tjenestene, sa hun.

Normen i Jon Michelets bokserie er at det er mer respektabelt å kjøpe enn å selge sex, mener professoren.

– Romanserien er blitt lest som troverdige skildringer av norske sjømenns erfaringer under krigen, la Langås til.

Ikke nedlatende kvinnesyn

Forfatteren skildrer riktignok både bordellbesøk og nedlatende replikkvekslinger, særlig i den første boken. Men kvinnene får ganske andre roller utover i romanserien, påpeker Narum.

– Michelet skildrer et sammensatt og røft mannsmiljø i en brutal tid, påpeker Narum til forskning.no.

Forfatteren forpliktet seg til å gi en realistisk skildring av dette miljøet, på godt og vondt. Det betyr ikke at alle holdninger de forskjellige karakterene gir uttrykk for, reflekterer hovedpersonens, forfatterens eller for den saks skyld verkets holdninger, poengterer hun.

Michelet følger Halvor Skramstad fra han som 18-årig gutt mønstrer på og blir krigsseiler, og til han dør som gammel mann.

Hun mener det er feil at hovedpersonen har et nedlatende kvinnesyn i bøkene.

Var feminist

– Hovedpersonens holdninger er ikke slik som Langås beskriver. Han blir riktignok dratt med på horehus og mister uskylden på den måten, men etter at han treffer Muriel, som blir hans livs store kjærlighet, holder han seg unna den slags, sier Narum.

Michelet ga heller ikke uttrykk for et nedlatende kvinnesyn i bøkene, mener hun.

– Jon Michelet var alltid på de svakestes side, og ja, han var feminist, sier Narum.

Litteraturprofessoren kan da ikke ha lest hele verket? undrer forlagsredaktøren.

Kvinner ved Sjømannskirkene

Narum understreker at Michelet gjorde grundig research før han skrev bøkene.

- Det var ikke mange kvinnelige som dro til sjøs under krigen, men når han fant noen, tok han dem med i bøkene. Michelet skildrer også hvor mye damene ved de norske sjømannskirkene betydde for krigsseilerne, sier Narum.

Michelet skaper dessuten Muriel, som en sterk kvinneskikkelse. Hun spiller en avgjørende rolle som Halvors redningsmann. Hun drar ham bokstavelig talt opp fra rennesteinen.

- Om ikke Muriel er en sterk kvinnerolle, så vet jeg sannelig ikke hvem som er sterk, sier Narum.

I Stortingets forhandlinger om Nortraships hemmelige fond fantes det én høyrepolitiker som talte krigsseilernes sak. Det var Claudia Olsen. En kvinne.

– Hun måtte med, det var viktig for Michelet, legger hun til.

Ville ikke blitt sannferdig med våre normer

Etter krigen gifter romanfiguren Halvor seg og får et godt ekteskap og fire barn. Men han er preget av ettervirkningene av krigen.

– Han led i likhet med veldig mange av virkelighetens krigsseilere av posttraumatisk stress, selv om akkurat dette begrepet ikke uttales i bøkene. Diagnosen var jo ikke i bruk på den tiden, sier Narum.

Narum mener både litteraturens frihet og historisk sannferdighet settes under press hvis det blir et krav at historiske hendelser skal skildres ut fra vår tids normer.

- Michelet følger hovedpersonens synsvinkel gjennom hele romanserien, og er tro mot den, sier hun.

– Hvis Halvor som 18-årig gutt i 1939-40 skulle reflektert rundt prostitusjon ut fra vår tids normer, ville det nok gått hardt ut over troverdigheten, sier hun.

Et møte mellom to tidshorisonter

Professor Anne Birgitte Rønning ved Universitetet i Oslo er ekspert på kjønn og litteratur og litteraturhistorie. Hun tok doktorgraden på hva som skjer i historiske romaner i møtet mellom da og nå.

Hun har ikke lyst til å uttale seg om Langås' utsagn om sexismen i krigsseilerserien, siden hun bare har lest første bind i romanserien. Generelt har hun dette å si:

– Historiske romaner er et møte mellom to tidshorisonter – forfatterens nå og fortidens da. Dette møtet utformes ganske ulikt, avhengig av fortellemåten, forklarer hun.

– Noen forfattere søker å minske tidsavstanden og vil gi et «autentisk» tidsbilde. Andre forfattere bruker distansen til å perspektivere og forholde seg kritisk, søkende, eller lekende til handlingen og tiden som skildres, sier hun.

Må anerkjenne historisk fiksjon

Rønning synes Unni Langås har mange gode poenger.

– Særlig om hvordan historisk fiksjon, enten det er romaner eller film, bidrar til å forme vår forståelse av fortiden, og om det etiske ansvaret som kritikere og forskere har for å løfte frem problematiske sider ved historiefortolkningen eller omskrivingen, skriver hun til forskning.no.

– Når det er sagt, er det viktig å anerkjenne det rommet for fortolkning, omfortolkning, omskriving og alternativ historieskriving, som kjennetegner historisk fiksjon, skriver Rønning.

Små roller som hore eller madonna

Forskning.no har spurt litteraturprofessor Unni Langås ved UiA om hun har lest alle bindene i romanserien.

– Ja, jeg har lest alle bøkene.

Langås er ikke enig i at de fleste kvinnelige helterollene Narum nevner, er særlig betydningsfulle.

– Disse kvinnene har jo noen roller, men de er veldig små i forhold til den store plassen som alle mennene får, sier hun.

Hun mener kvinnene i bøkene blir tildelt klassiske hore eller madonna-roller.

– Så klisjéaktig som det kan få blitt

– Muriel er typisk en rolle som er utformet etter en modell av kvinnen som en engel. Når Muriel trekker Halvor opp fra rennesteinen når han har blitt en alkoholisert uteligger i Oslo, har Halvor drømt om henne. Og så kommer hun.

– Det er jo så klisjéaktig som det kan få blitt, sier Langås.

Langås har skrevet en artikkel om Michelets bokserie som skal utgis i en bok om formidling av krigshistorie.

Antologien vil bli utgitt på Cappelen Damm Akademisk høsten 2021 og vil være en fagfellevurdert publikasjon.

TV-serien utsatt på ubestemt tid

Filmkameratene og NRK planlegger filmatisering av bøkene som TV-serie. Men innspillingen er ikke startet opp. Den vil tidligst starte mot slutten av 2022.

Det opplyser John M. Jacobsen, produsent i Filmkameratene til forskning.no.

- TV-serien blir veldig dyr og vil koste rundt 150 millioner kroner. Vi har problemer med å skaffe finansiering, sier Jacobsen til forskning.no.