– Spesielt én rapport har ført til konklusjoner om at arbeid for kjønnsbalanse i rådmannsstillingene nærmest er fåfengt, sier Gunnar Uhlmann.

− I min artikkel viser jeg at datagrunnlaget for disse konklusjonene sannsynligvis er feil, og at denne feilen underbygger en myte om kvinners sviktende lederegenskaper.

Uhlmann er stipendiat ved NTNU, og jobber med et doktorgradsprosjekt om hvordan endringer i organisasjoner påvirker topplederdiskursen og rekruttering av kvinner i topplederstillinger.

I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning har han skrevet artikkelen Myter og realiteter om kvinnelige rådmenn, som i hovedsak problematiserer analyseleverandøren Econ Pöyrys rapport Topplederne i kommunesektoren fra 2008.

Fremstiller kvinner som ustabile

Uhlmanns artikkel viser blant annet at kortvarige rådmannsvikariater besatt av kvinner kan ha blitt tatt med i utregningen feilaktig − og at dette får det til å se ut som om kvinner raskere gir opp denne topplederjobben enn hva som faktisk er tilfelle.

– Dette er uheldig, og fremstiller kvinner som ustabile og lite utholdende ledere, mener Uhlmann.

I dag er om lag 24 prosent av landets rådmenn kvinner. Rådmannsjobben går for å være en krevende lederstilling som er kjent for å ha høy gjennomstrømming.

Econ-rapporten konkluderer blant annet med at det i perioden 2002−2007 var stort gjennomtrekk i rådmannsstillingen, og at mange ga seg etter kort tid. Flertallet av disse skal ha vært kvinner.

Rapporten er gjort på oppdrag av Kommunesektorens organisasjon (KS) i forbindelse med et tiltak for jevnere kjønnsbalanse blant rådmenn som ble iverksatt i 2005.

Samtidig ble det vedtatt en målsetting om lik fordeling av mannlige og kvinnelige rådmenn innen 2015.

− I min undersøkelse viser jeg til et alternativt kildegrunnlag som utfordrer konklusjonene Econ-rapporten kommer med, sier Uhlmann.

Econ-rapporten finner at så stor andel som 56 prosent av de kvinnelige rådmennene som ble tilsatt i 2002 sluttet i løpet av det første året. Uhlmann finner, via telefonisk kontakt med alle kommuner som ansatte kvinnelige rådmenn i årene 2002 – 2004, at ingen av kvinnene som ble ansatt i 2002 sluttet verken det første eller andre året.

Headhunternes historier

Econ-rapportens data kommer fra kommunesektorens personaladministrative arkiv, PAI-registeret. I sin artikkel beskriver Uhlmann hvordan han i stedet tok utgangspunkt i NAVs register over utlyste stillinger, intervjuet headhuntere og gjennomførte telefonsamtaler med personer i 227 kommuner.

Ved å gå gjennom NAVs register over utlyste stillinger fant Uhlmann fram til de mest benyttede headhunterne ved rådmannsrekruttering. Han intervjuet tre av dem som hadde et svært høyt antall ansettelser bak seg.

− Headhunterne fortalte en helt annen historie om kvinnelige rådmenn og stabilitet enn den historien KS fortalte med støtte i Econ-rapporten, sier Uhlmann.

‒ Alle headhunterne fortalte om stabile kvinner som taklet stillingen og ble i jobben i lang tid. Dermed hadde jeg tre uavhengige historier fra personer med innsikt og erfaring – alle fortalte en samstemt historie som var helt avvikende fra den som fremkommer i Econ-rapporten, sier Uhlmann.

Fordoblet antall

Et annet sentralt funn var at perioden med den høyeste gjennomtrekken i rådmannsstillingene sammenfalt med en periode der PAI-registerets registrering av rådmenn var mindre nøyaktige – og blant annet kan ha inkludert kortvarige vikariater. Disse vikariatene er det i følge Uhlmanns undersøkelser ofte kvinner som besetter.

− Det som virkelig får meg til å undre, er at en annen rapport fra 2005, utarbeidet av forskeren Irmelin Drake, tar utgangspunkt i at det var 43 rådmannsskifter i 2004. Econ-rapporten legger til grunn at det var cirka 85 skifter det året. Hvorfor har ikke KS reagert på det store avviket? At noen har sovet i timen, er neppe å ta for hardt i, mener Uhlmann.

Han mener avviket med sannsynlighet skyldes at 42 rådmannvikarer har blitt registrert som fast ansatte rådmenn i Econ-rapporten, og at en stor andel av dem er kvinner.

– I stedet for at disse kvinnene kommer statistisk frem som vikarer som tar et ekstra ansvar i en periode, fremstår de som kvinner som svikter sin arbeidsgiver og gir opp som toppleder etter svært kort tid, skriver Uhlmann i artikkelen.

Ut av løse luften

Prosjektlederen bak Econ-rapporten, Knut Arild Larsen, understreker at kritikk av analysemateriale alltid skal tas på alvor. I et tilsvar til Uhlmann kritiserer imidlertid Larsen Uhlmanns påstander om at rapporten trekker nedvurderende konklusjoner om kvinnelige rådmenn.

– Vår rapport konkluderer ikke med at kvinner er lite utholdende eller at ytterligere rekrutteringsarbeid er meningsløst. Dette tar Uhlmann ut av løse luften. Vi har utarbeidet en rapport som studerer sammensetningen av rådmenn etter blant annet kjønn, alder og utdanning. Vi fant stor avgang fra rådmannstillingene – både for kvinner og menn, noe større for kvinner. Vi gir ingen systematisk analyse av årsakene til det. De kan være mange og sammensatte, sier Larsen.

Larsen forteller også at han stiller seg tvilende til at det har skjedd noen målefeil av betydning.

− Våre data kommer fra årlige innsamlinger fra hver kommune, data som er bearbeidet av rutinerte mennesker etter en nokså fast mal. Det stemmer at det var vanskeligheter med å identifisere rådmennene i PAI-registeret akkurat for årene 2002 og 2003, og dette er det også redegjort for i vår rapport. Skulle det være noen feil i utplukket, kan det like gjerne gjelde menn som kvinner.

Larsen avviser teorien om at vikarer skal ha blitt regnet inn i analysen:

− De som midlertidig utfører funksjoner knyttet til rådmannsstillingen regnes ikke som rådmenn i vår undersøkelse, slår han fast.

Mangelfullt dokumentert

Videre mener Larsen at Uhlmanns nye kildemateriale er mangelfullt dokumentert.

– Jeg reagerer på at han prøver å gi det et offisielt navn ved å kalle det «NAV-kontrolldata». Det eneste han har fått fra NAV er oversikten over ledige rådmannsstillinger. Selve dataene om gjennomstrømming i rådmannsstillingen har han fått ved å ringe en del kommuner. At dette er en bedre metode enn PAI-registerets årlige registeringer har jeg vondt for å tro.

Larsen avviser ikke at selve problematiseringen er viktig.

− Uhlmann reiser tvil om hvorvidt PAI-registeret og vår analyse gir et riktig bilde av turnover i rådmannsstillinger, og slik kritikk skal alltid tas på alvor.

Han mener også at KS bør gå gjennom sine rutiner for registrering av ansettelsesforhold.

‒ Er det mulig at noe av utskiftingen i rådmannsstillingene ikke blir registrert riktig? Det som er interessant nå, er å få tall for utviklingen etter 2007. Hvis det viser seg at kvinner etter 2007 har forlatt rådmannsstillingen vesentlig raskere enn menn, vil det være interessant å studere nærmere hva årsaken kan være, avslutter Larsen.

Ansvarsfraskrivelse

Uhlmann mener uansett at Econ-rapporten taler et tydelig språk som både Econ og KS må svare for.

− Det er flere enn meg som har tolket Econ-rapporten dithen at kvinner ikke er egnet for rådmannstillingen. Når man konkluderer med at flertallet av kvinner slutter som rådmann i løpet av ett år, og at nesten alle kvinnene slutter innenfor tre år, så er dette en legitim tolkning av rapporten. Gjennom mine undersøkelser har det kommet frem at dette har påvirket potensielle, kvinnelige kandidater til å avslå tilbud om rådmannsstillingen, sier Uhlmann.

− Selve hovedpoenget her er at KS har distribuert feilaktige opplysninger om kvinnelige arbeidstakere og det har fått ringvirkninger, dette har jeg ettertrykkelig vist i min undersøkelse. Den som sprer feilaktige data, kan ikke fraskrive seg ansvaret for hvordan folk tolker og forstår disse dataene.

Han mener det er sannsynlig at Econs resultater har påvirket KS til å trappe ned likestillingsarbeidet.

– Det fremstår som en merkverdig tilfeldighet at det etter Irmelin Drakes rapport ble igangsatt tiltak for å rekruttere kvinnelige rådmenn, mens disse pågående tiltakene ble avsluttet idet Econ-rapporten kom på bordet. Det har ikke vært mulig å finne at KS har hatt noen pågående prosjekter for kjønnsbalanse etter den datoen, hevder Uhlmann.

Ingen skrinlegging

Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsleder ved KS arbeidsgiverutvikling, har også et tilsvar på trykk til Uhlmanns artikkel. Som Knut Arild Larsen stiller hun seg kritisk til konklusjonene Uhlmann tillegger både Econ-rapporten og KS.

Ifølge Hjertaas er påstandene om skrinlegging av likestillingsarbeidet direkte feil.

− Det stemmer ikke at vi har avsluttet et pågående prosjekt som egentlig skulle vare til 2015. Det konkrete tiltaket Uhlmann viser til var et tidsavgrenset prosjekt. Alt har gått etter planen, og vi har på ingen måte gitt opp målsettingen vår om jevn kjønnsbalanse, forteller Hjertaas.

‒ Vi ønsker likestilling og balanse over hele kommunesektoren, ikke bare når det gjelder kjønn, men når det gjelder etnisitet, alder og bakgrunn. Jeg vil også påpeke at andelen kvinnelige rådmenn øker, riktignok sakte, men sikkert. 

Hjertaas understreker at KS ikke rekrutterer og ansetter rådmenn, og dermed ikke kan kritiseres for å være dårlige på rekruttering. Som Larsen fremhever hun viktigheten av å stille spørsmål ved datamateriale, men avviser Uhlmanns gjennomgang som feilaktig.

Tallene som får tale

Uhlmann er ikke enig i at de innsamlede dataene hans kan avskrives som dårlig dokumentert, slik Larsen fra Econ-Pöyry hevder.

– Mine data kommer direkte fra kommunenes personalkontor eller rådmannsstab. Da synes jeg det får bli opp til hver enkelt å bedømme hvor de tror det er størst mulighet for feil. Jeg arbeider med primærdata, mens Econ baserer seg på sekundærdata, sier han.

Svarene fra KS karakteriserer Uhlmann som unnvikende og lite konkrete.

– De gjentar og gjentar at jeg tar feil, men de har ikke noe å tilby av forklaringer selv. For eksempel har jeg aldri fått noe godt svar på hvordan tallene i Irmelin Drake sin rapport kan sammenfalle nøyaktig med mine funn, samtidig som de har bestemt seg for at mine tall ikke stemmer og at Econ-rapporten er korrekt, sier han, og avslutter:

− Vi er alle tjent med å få frem så korrekte data og tolkninger av disse dataene som mulig. Det ville forundre meg stort om såpass store og seriøse aktører som de Larsen og Hjertaas representerer, ikke er enige i dette.