Sverige var i 1974 det første landet i verden som innførte lovfestet rett til pappapermisjon. 180 dagers betalt foreldrepermisjon ble innført.

To tredjedeler av dette var forbeholdt mor, men den siste delen kunne om ønskelig brukes av far. «Den nya fadern» ble symbol for Sverige.

– Men et år senere fant man at andelen fedre som benyttet seg av rettigheten kunne telles i promille, sa Roger Klinth fra Linköping universitet da han holdt innledning på seminaret «Det første leveåret» i Oslo.

Holdningskampanjer

Klinth er historiker, og har studert hvordan den svenske staten har forsøkt å fylle gapet mellom politiske ideer for hvordan samfunnet skal fungere og hvordan folk faktisk lever livene sine.

– Spørsmålet om pappakvote ble diskutert allerede på 1970-tallet, men der innføringen av en rettighet hadde vært relativt uproblematisk, var det langt mer dramatisk å skulle øremerke permisjonstid til far, forteller han.

Det ble derfor bestemt at man skulle satse på å endre holdninger.

Kampanjene som har pågått de siste 30 årene sier mye om våre ideer om hva likestilling egentlig er, mener Klinth.

Budskapet var at pappa er en like god forelder som mamma, og de første kampanjene la stor vekt på vise fram «den kompetente pappaen».

– Man var optimistisk, og mente at med den nye generasjonen menn ville ting komme på plass, sa historikeren. Men så lett var det ikke, og kampanjene fortsatte.

Klinth forteller at pappaperm i svært mange år har blitt framstilt som en mulighet og en rettighet, ikke som et ansvar og en plikt.

– Det utgjør en radikal forskjell. Pappaer ble oppfordret til å legge sin permisjonstid til sommerferien før barnets første skoleår, eller til å lage langhelg og tilbringe en dag i uka sammen med barnet. Dette er kanskje eksempler på at målet helliger middelet, men det er allikevel problematisk hvis målet er likestilling, påpeker Klinth, og fortsetter:

– Menn ble gjort til andrehåndsforelder, og det betyr at noen andre må være førstehåndsforelder i denne valgfrihets- og mulighetsretorikken.

Menns underordning – og menns lederskap

– I mange av kampanjene var ideen om menns underordning tema: Bruk din rett, la ingen stå i veien for deg. Kvinner og arbeidsgivere ble i dette perspektivet framstilt som portvakter: Mennene vil ha permisjon, men noen hindrer dem, og de trenger støtte. Det finnes ingen tegn i disse kampanjene på at det kanskje ligger en overordnet maktordning utenfor dette, sier forskeren.

Kampanjene har også tatt utgangspunkt i at menn som er hjemme med barna sine utvikler sin emosjonelle intelligens, og som resultat blir bedre ledere.

– Her framstiller man et bilde av farskap som konsumpsjon, ikke produksjon. Pappapermen er i dette bildet til for mannen, for hans selvutvikling, påpeker Klinth.

Fordi kampanjene for pappapermisjon er utviklet av annonsebyråer er det kanskje ikke overraskende at resultatet blir som det blir, selv om oppdragsgiver er staten gjennom Försäkringskassan. Men det er allikevel komplisert i forhold til en likestillingspolitikk, mener forskeren.

– Bildet man sitter igjen med er at det knapt finnes noen konsensus om hva et likestilt foreldreskap egentlig er. Ofte når man har snakket om det nye fedreskapet så har man nok brutt ned visse historiske barrierer, men man har også bygd opp nye, som dette med valgfrihet og fleksibilitet, sier han.

Klinth har selv gjort en intervjustudie av menn som har tatt lang foreldrepermisjon, det vil si mer enn seks måneder. Han fant da at årsakene til at menn tar lang permisjon ikke er synonymt med at de er opptatt av likestilling, men har en rekke ulike årsaker, for eksempel misnøye med jobbsituasjonen eller at barnets mor er syk.

Island

Islands pappaperm-ordning er langt nyere enn Sveriges, men til gjengjeld er det svært mange fedre som benytter seg av den. Et hovedmål ved å innføre pappakvoten her var å styrke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet.

– Man antok at kvinners dårligere stilling i arbeidslivet hang sammen med at de fikk barn, og et mål med innføringen av pappaperm var at både menn og kvinner skulle kunne kombinere jobb med omsorg for barn, sier Svala Jonsdottir fra Centre for Gender Equality på Island.

Likestilling og følelser

I en studie av tiltaket viser det seg at bare 30 prosent av parene oppgir økt likestilling i hjemmet etter at pappa har vært hjemme med barnet. Derimot sier svært mange fedre at det har en positiv innvirking på deres følelsesmessige tilknytning til barnet.

– Og man kan jo også velge å se det som en positiv effekt at også menn nå opplever å miste jobben på grunn av at de tar permisjon, sier Jonsdottir.

Man ser derimot foreløpig ingen effekt på lønnsgapet mellom kvinner og menn, som har vært nærmest uendret siden 1994.

– Men det har jo bare gått fem år. Kanskje tar det lenger tid å se effekten på likestilling, bemerker Jonsdottir.

Svakheter

Jonsdottir møter ofte oppfatningen at Islands permisjonsordning er best i verden, men hun påpeker at den allikevel har en rekke svakheter.

– Det er satt tak på utbetalingene slik at menn med høy lønn ikke får hele lønna i permisjonspenger. Dette ble innført fordi man oppdaget at beregningene for hvor mange fedre som ville benytte seg av muligheten viste seg å være for konservative – de fleste fedre tar ut permisjon.

– Men få menn tar mer permisjon enn det som er øremerket dem, forteller Jonsdottir.

– Dessuten er samlet permisjonstid bare ni måneder, det vil si at den stopper før barnet kan sendes i barnehage. Det er sjelden man får barnehageplass før barnet er to år, sier hun.

Og det tidligere målet om å tilby barnehageplass for alle ettåringer blir nok liggende på vent i den nåværende økonomiske situasjonen.