Sørlandet har lenge pekt seg ut som landets minst likestilte region. Hva betyr dette av tap og gevinster for kvinner og menn? Nye tall gir spennende antydninger her.

Agderforskning vil til høsten lansere sin Monitor for levekår i Agder. I arbeidet med denne har vi gjort noen spesialbestillinger i Statistisk sentralbyrå: Vi har fått levekårsundersøkelsen om helse spesifisert på Agder-nivå, vanligvis er Agder og Rogaland slått sammen.

Vi har også tall som viser hvor mange og hvilke ungdommer som tar høyere utdanning. Resultatene er både overraskende, egnet til bekymring og oppmuntrende. Vi starter med det oppmuntrende.

Av dem som i dag er 20–29 år er det i hele landet 32 prosent av jentene og 22 prosent av guttene som er i høyere utdanningsløp. Jentene er altså i ferd med å ta styringen i utdanningskappløpet, noe vi har sett lenge.

Mer overraskende er det hvordan jenter fra enkelte perifere kommuner i Agder flokker seg om de høyere lærestedene: Blant jenter som bodde i Bykle og Vegårshei da de var 16 år gamle, er det hele 44 og 39 prosent som i dag som 20-åringer er i høyere utdannelse. Dette er flere enn i universitetskommunene Kristiansand og Grimstad.

Gjør som foreldrene

Baksiden av medaljen er alle de, og særlig guttene, som gjentar foreldrenes utdanningsvalg. Mange kommuner i Agder kjennetegnes ved et lavt utdanningsnivå blant de voksne, og dette går igjen hos ungdommene. Blant gutter i 20-årene fra Iveland, Åmli, Vennesla, Marnardal og Hægebostad er det slik at bare mellom 5 og 12 prosent er i høyere utdanning.

Guttene i Bykle er ofte i høyere utdanning (25) prosent, men altså godt bak sine jevnaldrende jenter fra hjemkommunen. Enda større er avstanden i Vegårshei, der bare 19 prosent av guttene er på høyskole eller universitet. Litt overraskende er også at Kristiansand har utdanningsvalg som ikke er høyere enn landsgjennomsnittet.

Som kjent er det slik at krake søker make. Hva vil skje når jentene er ferdig utdannet og skal ha seg en livsledsager. Vil de velge en de studerer sammen med i Oslo eller Kristiansand? Vil han være med tilbake til hennes hjemkommune? Eller vil hun finne seg en mann med lavere utdanning fra sin egen hjemkommune? Her taler mye for at denne kjønnsskjeve utdanningen vil gi grobunn for forvitring i flere mindre sentrale kommuner.

Utsatt helse

I levekårsundersøkelsen om helse blir folk spurt om hvordan de oppfatter sin egen helse, om de har symptomer på psykisk uhelse (angst, fobier, søvnproblemer og så videre.) De blir også spurt om hvor ofte de er hos fastlegen, om de har vært hos spesialist og om de har vært innlagt på sykehus.

I denne undersøkelsen fra 2008 svarer sørlendinger i grove trekk som nordmenn flest når de blir spurt om hvordan helsa er. Men de grove tallene for hele regionen skjuler store variasjoner etter kjønn, alder og fylke. Oppsummerende er bildet slik:

• Situasjonen blant unge i Agder er bekymringsfull, særlig når vi ser på svarene som antyder psykiske problemer. Mange har konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og angst og fobier.
• Den selvopplevde helsen er svakere og symptomene på psykisk uhelse er hyppigere i Aust enn i Vest-Agder.
• Vanligvis er kvinner de som rapporterer flest helseplager, både psykiske og somatiske. Kvinner er også de som hyppigst oppsøker lege. Her er det stort sett svært små forskjeller mellom kjønnene i Agder. Menn i Agder fremstår altså som helsemessig mer utsatt enn menn andre steder.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle de forskjellene vi viser over er statistisk signifikante, men at tallgrunnlaget, særlig for den yngste gruppen av respondenter, er lite.

Mer konservative på likestilling

Vi ser blant annet på omfanget av tradisjonelle holdninger til kjønnslikestilling i Agder og andre steder. Kort sagt er det flere likestillingskonservative på Sørlandet enn ellers, menn er mer konservative enn kvinner, men også kvinnene er mer konservative enn i resten av landet.

Men blant kvinnene er holdningene i tydelig endring mot det mer likestillingsorienterte. Dette kan være med på å forklare hvorfor så mange flere jenter enn gutter velger høyere utdanning.

Motsatt er det særlig guttene som velger tradisjonelt. Ikke bare ved å velge guttepregete fag, men også ved ikke å overskride foreldrenes utdanningsnivå i samme grad som jentene. Vi vet at utdanningsnivået er en viktig indikator for fremtidig helse, med høyere utdanning får man mindre belastende arbeid og lærer seg oftere en sunnere livsstil. Man har også et bedre potensial for omstilling hvis for eksempel ryggen skulle begynne å skrante.

De mange syke mennene, og de litt friskere damene i Agder, kan være et utslag av et kjønnsdelt arbeidsmarked. Far jobber mye og i industrien, mor jobber mindre og er mest hjemme hos familien. Enkelt sagt: Er det noen menn i Agder som tar seg helt ut i slitet med å være familiens hovedforsørger? Er det noen kvinner i Agder som sparer (for mye) på kreftene? For deretter å bruke mye krefter på å pleie skrantende menn?

Hva vil skje hvis og når kjønnsrollene endrer seg? Vil kvinner bli sykere av å få en større del av forsørgeransvaret – og menn bli tilsvarende friskere? Er det slik at helse handler vel så mye om hvordan vi organiserer arbeid ute og hjemme – og mindre om å spise mer frukt og grønt?

I denne omgang må vi nøye oss med å stille noen viktige og kanskje provoserende spørsmål. I neste omgang må vi komme dypere inn i de problemstillingene vi her skisserer.