Familiemannen taper i arbeidslivet

Menn som prioriterer hjem og familie kan gjerne ses på som likestillingens pionerer. Men valget har en pris. Det er nemlig fortsatt de som dedikerer seg til jobben som nyter godt av arbeidslivets privilegier.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva skjer når arbeid, familie og selvrealisering blir konkurrerende arenaer også for menn? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hva skjer når arbeid, familie og selvrealisering blir konkurrerende arenaer også for menn? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Artikkel

Sigtona Halrynjo er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Hun har skrevet artikkelen Men’s work-life conflict. Career, care and self-realisation: Patterns of Privileges and Dilemmas i Gender, Work & Organization vol. 16 No 1, 2009.

Artikkelen presenterer funn fra det europeiske forskningsprosjektet Work Changes Gender. Towards a New Organization of Men’s Lives - Emerging Forms of Work and Opportunities for Gender Equality.

Les artikkelen i fulltekst

Mye har vært forsket på og sagt om kombinasjonen jobb og omsorgsarbeid for kvinner.

Derimot har det vært langt færre studier av hvilke privilegier og utfordringer menn opplever når det gjelder å kombinere arbeid, familie og selvrealisering.

Hva skjer når dette blir konkurrerende arenaer også for menn?

– Det har vært fokusert på å finne menn som bryter med tradisjonelle mønstre og som kan være eksempler for “den nye tiden”. Og menn som tar mye omsorgsansvar kan nok ses på som pionerer på dette området.

– Men det er tvilsomt om disse har potensialet til å endre arbeidslivets eksplisitte og implisitte spilleregler, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo.

Kommer dårligere ut

Hun diskuterer menns karrieremuligheter i siste nummer av tidsskriftet Gender, Work & Organization.

Utgangspunktet for hennes artikkel er et delstudium fra det nå avsluttede EU-prosjektet Work Changes Gender, der 102 menn fra seks ulike europeiske land ble spurt om hvordan de organiserte livene sine når det gjaldt henholdsvis jobb, fritid og omsorgs- og familiearbeid, nå og tidligere i karrieren.

Mennene var fra ulike arbeidsorganisasjoner, både i offentlig og privat sektor, og materialet var en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data.

At kvinner kommer dårligere ut karrieremessig forklares ofte med at de har større omsorgsansvar og gjerne jobber deltid innenfor tradisjonelle kvinneyrker.

Men Halrynjos studie viser at menn som jobber deltid og tar større del av omsorgsansvaret, for eksempel når barna er små, også kommer dårligere ut karrieremessig.

– Det jeg ønsket å se på, var altså forholdet mellom ulike arbeids- og familietilpasninger, hvilke typer privilegier og omkostninger som følger de ulike posisjonene, og hvordan dette eventuelt var koblet til kjønn, sier Halrynjo.

Fire posisjoner

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mennene i studien ble plassert i fire ganske klart atskilte posisjoner, avhengig av hvor mye tid de brukte på jobb og omsorgsansvar:

Karriereposisjonen (mye jobb/lite omsorgsansvar), omsorgsposisjonen (lite jobb/mye omsorgsansvar), kombinasjonsposisjonen (mye jobb/mye omsorgsansvar) og til slutt den mer alternative lappeteppekarriereposisjonen (lite jobb/lite omsorgsansvar).

Til tross for at analysen kun er basert på menn, avdekker den et mønster som speiler den tradisjonelt kjønnede tilpasningen til arbeid og familie:

Mennene i karriereposisjonen opplevde at de hadde gode karrieremuligheter, økonomisk trygghet og uavhengighet, en interessant jobb, et engasjerende jobbfellesskap og høy jobbstatus.

Til gjengjeld ble det svært liten tid til familie, fritidsaktiviteter og et sosialt liv for øvrig.

Mennene i omsorgsposisjonen og med deltidsstillinger nøt derimot å kunne bruke mye tid sammen med barn og familie på en meningsfull måte. De nøt også at de ikke måtte være hovedforsørger, ettersom de hadde en partner med høyere inntekt.

Men de måtte forholde seg til en langt mer usikker situasjon hva angikk økonomisk uavhengighet og framtidig karriere.

Reforhandle forventninger

Omsorgs- og karrieremennene, som vi blant annet finner mange av i Skandinavia, delte både forsørger- og omsorgsansvar med partnerne sine. De jobbet fulltid og risikerte derfor verken økonomisk avhengighet eller usikkerhet i forhold til videre karriere.

Til gjengjeld måtte de stadig reforhandle forventningene til arbeid og familie slik at de unngikk å bli utbrente eller føle at de mislyktes på ett eller flere felt.

Den siste posisjonen, som favner det Sigtona Halrynjo har kalt lappeteppekarrieremannen, var menn som gikk sin helt egen vei og søkte selvrealisering innenfor alternative livsprosjekter.

Dermed opplevde de verken krav eller forventninger fra tradisjonelt lønnet arbeid eller omsorgsansvar. Til gjengjeld måtte de leve med en svært usikker økonomisk situasjon, fravær av tradisjonelle karrieremuligheter og problemer med å forsørge en familie.

Sliter med de samme problemene

Sigtona Halrynjo er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. (Foto: AFI)
Sigtona Halrynjo er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. (Foto: AFI)

Analysen viser at menn i posisjoner med lavere grad av jobbinvolvering nyter godt av og verdsetter andre kilder til mening og selvrealisering.

Men deres karrieremuligheter og evne til å sikre et framtidig livsgrunnlag, uavhengig av andre forsørgere, framstår som utrygt.

– Vi ser altså at menn sliter med de samme problemene som kvinner i lik jobbposisjon, samtidig som de også har de samme godene, konkluderer Halrynjo.

Med andre ord: Menn kan framstå som friere enn før når det gjelder tilgang til alternativer for å kombinere arbeidsliv og familieomsorg. Men de betaler de samme omkostningene for valgene sine som kvinner, ettersom det er lite som tyder på at belønningsstrukturen i arbeidslivet endrer seg.

I forhold til karrieremuligheter er det fortsatt den “ubelemrete” arbeidstakeren, altså den som har lite omsorgsansvar og dermed kan konsentrere tid og ressurser mot innsats i arbeidslivet, som favoriseres.

Powered by Labrador CMS