I land med høy likestilling har både kvinner og menn bedre livskvalitet enn i mindre likestilte land, viser ny forskning.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I land med høy likestilling har både kvinner og menn bedre livskvalitet enn i mindre likestilte land, viser ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Menn har best livskvalitet i likestilte samfunn

Menn som lever i mer kjønnslikestilte land har langt bedre livskvalitet enn menn i mindre likestilte land.

Publisert

Lever du i et av de mer kjønnslikestilte landene i Europa, er sjansen om lag dobbelt så stor for at du har god livskvalitet sammenlignet med hvis du lever i et av de mindre likestilte landene. 

Det er samtidig mindre sjanse for at du er deprimert, skilt, eller at du utsettes for vold med døden til følge. Dette gjelder både for kvinner og menn, ifølge Øystein Gullvåg Holter forskning. Holter er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo.

Han har tatt utgangspunkt i en enorm database som sammenstiller statistikk fra flere ulike likestillingsindekser, i flere land.

‒ Det er en utbredt oppfatning at økt likestilling gir kvinner flere goder og privilegier, og at menn som følge av dette mister goder og privilegier, sier Holter.

Men det stemmer altså ikke.

Ulikhetens pris 

I 2010 skapte forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett overskrifter da de ga ut boka “The Spirit Level” som har tittelen “Ulikhetens pris” på norsk. Der viser de at det å ha små lønnsforskjeller i samfunnet, i motsetning til store, ikke bare er bra for de fattigste, men også har positiv effekter for samfunnet som helhet.

Holter har brukt Wilkinson og Picketts teori til å undersøke om det samme kan sies om likestilling, altså om økt likestilling ikke bare gir positive effekter for kvinner, men også for menn.

– Innenfor velferdsforskningen har det vært mye oppmerksomhet på lønnsforskjeller i samfunnet, og det er bra, men jeg ble lei av at kjønnslikestilling ble lemfeldig behandlet, sier Holter.

For å kunne si noe om effekten av kjønnslikestilling har han samlet data fra en rekke land og stater i Europa og USA, og laget en ny database; Gender Equality Statistics. Funnene baserer seg på sammenligninger mellom gjennomsnittet i de mest og minst likestilte europeiske landene, og de mest og minst likestilte statene i USA.

Likestilte land har vesentlig bedre trivselsmål og lavere depresjon blant både menn og kvinner.

Likestilling gir helsegevinst

Øystein Gullvåg Holter forsker på sammenhengene mellom likestilling og livskvalitet.  (Foto: Universitetet i Oslo)
Øystein Gullvåg Holter forsker på sammenhengene mellom likestilling og livskvalitet. (Foto: Universitetet i Oslo)

Når Holter undersøker helse, er det helse i bred forstand. Målet ser på blant annet velferd, depresjon, skilsmisse, fruktbarhet, selvmord og voldelig død.

Holter understreker imidlertid at det skjuler seg store variasjoner i tallene hans. Slett ikke alle har et kjempeutbytte av likestilling, men tallene tyder på at flertallet lever bedre liv i mer likestilte land og stater.

Holters statistikk viser at mer likestilte land har vesentlig bedre trivselsmål og lavere depresjon blant både menn og kvinner.

Sannsynligheten for å dø en voldelig død synker betraktelig jo mer likestilling det er i et land. Den er nesten halvert i de mest likestilte landene og statene, sammenlignet med de minst likestilte landene. Tallene viser for øvrig at dette også henger sammen med inntektsforskjeller – jo mindre inntektsforskjeller, jo mindre sannsynlig er det at du som mann dør en voldelig død.

Men denne fordelen ved å leve i et land som har god kjønnslikestilling kan ikke nødvendigvis tilskrives likestillingen i seg selv. Mange andre faktorer i landet bestemmer hvilke levekår menneskene der lever under.

Statistikken til Holter viser også at selvmordsraten er mer kjønnsbalansert i likestilte land – det er i de lite kjønnslikestilte landene at menn tar livet av seg langt oftere enn kvinner.

Når det gjelder sammenhengen mellom likestillingsnivået i et land og helsegevinst, tar Holter et stort forbehold om at vi ikke vet om hva som er årsak og virkning.

– Vi vet ikke at likestillingssituasjonen er årsaken til bedre helsemønster, men assosiasjonen i seg selv er interessant, påpeker han.

Fruktbarhetsforskjeller mellom Europa og USA

Et område der Holter fant tydelige forskjeller mellom de europeiske landene og USA, var antall barn som blir født per kvinne. 

Et høyt antall barn regnes ikke her som positivt. Det optimale er en stabil og såkalt bærekraftig fødselsrate på omtrent to barn per kvinne.

Holter fant at det i de europeiske landene var en klar positiv sammenheng mellom nivået av likestilling og hvor mange barn kvinner fikk. Funnene fra USA, derimot, viste at jo færre barn som ble født, jo mer likestilt er den bestemte staten.

Noe av forklaringen på forskjellene mener Holter ligger i de ulike likestillingsmodellene i Europa og USA. Den europeiske velferdsmodellen er mer barnevennlig enn den amerikanske likestillingsmodellen, som er mer rettet mot å få kvinnene ut i jobb. De amerikanske statene har dårlig eller ingen betalt foreldrepermisjon.

– Mer likestilling er positivt for samfunnet

Totalt sett viser funnene den samme tendensen som effekten av økt inntekts-likhet, mener Holter: Mer likestilling er positivt for samfunnet som helhet.

– Både inntektslikestilling og kjønnslikestilling virker grovt sett i samme retning på velferd. Samtidig er kjønnslikestilling en selvstendig faktor. Det ser ut som at kjønnslikestilling er en dimensjon som har like kraftig innvirkning på velferd og helse som inntekts-likhet, sier Holter.  

Men i tillegg til at vi ikke kan vite om det er likestillingssituasjonen i et land som er årsaken til et bedre helsemønster, tar heller ikke statistikken høyde for det store interne variasjonene i land og stater, eller historiske variasjoner. Den gir et øyeblikksbilde fra 2010, året dataene ble hentet inn.

De landene som gjør det dårligst i finanskrisa er også de der menn har lavest deltakelse i ulønnet omsorgsarbeid.

Menn viktige for likestilling

Holter har også tall på menns deltakelse i ulønnet omsorgsarbeid; barnepass, husvask og omsorg for eldre foreldre. Her finner han en klar sammenheng mellom menns deltakelse og hvor likestilt landet er.

‒ Dette viser at menns bidrag er viktige for å få mer likestilling, sier Holter.

Forskjellene er store fra land til land: I Europa er menns deltakelse i hjemmet nesten tre ganger høyere i de mest likestilte landene sammenlignet med de minst likestilte landene.

Det er ikke uten betydning at de landene som gjør det dårligst i finanskrisa, også er de der menn har lavest deltakelse i ulønnet omsorgsarbeid, mener Holter.

– Nivået på menns deltakelse i hjemmet har en innvirkning på samfunnet som helhet.

Sammenhengen mellom likestilling og fordeling av ulønnet omsorgsarbeid er grundig belagt i forskning, understreker Holter. Han har selv utført kvalitative studier på samme tema, og gjort de samme funnene der.

Menns deltakelse i hjemmet ser ut til å være en viktig underliggende faktor for å oppnå mer kjønnslikestilling. Allikevel inkluderes ikke dette i de store likestillingsindeksene.

‒ Indekser som Gender Gap Index og The Social Watch Gender Equality Index burde i større grad ha med data som belyser menns bidrag til likestilling, samt hvilke fordeler og ulemper økt likestilling har for menn, oppfordrer Holter.

 

Likestilling som kvinnesak

Men dersom det stemmer at økt likestilling har såpass klare fordeler for menn, hvorfor er det ikke da flere menn som står på barrikadene for økt likestilling?

Holter spekulerer i at dette handler om at menn ikke er klar over at god livskvalitet henger sammen med likestilling. 

‒ De fordelene knyttet til likestilling jeg har funnet, er underliggende tendenser som kommer fram når du bruker statistikk. Det er ikke nødvendigvis noe som syns så godt for folk i hverdagen, sier han.

Han peker også på at både kvinner og menn stadig oppfatter likestilling som en kvinnesak, altså noe først og fremst kvinner tjener på. Positive effekter for menn tilskrives i større grad menns egne bedrifter.

En årsak til denne oppfatningen kan være at forskningen og den offentlige samtalen om likestilling fortsatt hovedsakelig handler om kvinner. Holter kaller det «kjønnsfella»: På internasjonale konferanser tar det gjerne bare to minutter før diskusjonen kun handler om kvinner, hevder han.

Her mener Holter imidlertid vi har kommet lenger i Norge enn mange andre steder.

‒ Norsk forskning og debatt, og ikke minst norsk politikk har hatt et tydeligere fokus på å trekke med menn. I Norge er vi mye mer opptatt av at menn skal komme inn og ta del i omsorgsarbeid, mens i for eksempel Polen har de ikke med menn i likestillingsarbeid i det hele tatt. Så vi har kommet lenger. Men det er fremdeles fordommer som hersker når det gjelder menn, også hos oss.

– Min oppfordring er at man innenfor helse- og velferdsforskning ikke bare skal se på helse i et kjønnsperspektiv, men også på kjønnslikestilling, som ser ut til å ha en stor selvstendig betydning for helse og velferd.

Kritisert for mannsfokus

Fokuset på hva menn tjener på likestilling møter også kritikk. Bob Pease, professor ved Deakin University i Australia, er kritisk til at likestillingsfordeler for menn skal ses som en forutsetning for at menn støtter økt likestilling. Han mener menn bør støtte opp om økt likestilling uavhengig av om de selv tjener på det eller ikke og frykter at kvinners ønsker og behov vil overskygges av fokuset på menn.

Holter er uenig i at fokus på menn i likestillingsforskning vil bety mindre fokus på kvinner.

– Jeg mener det ene ikke utelukker det andre, og at det er farlig å bli moralistisk overfor menn. Innvendingene fra Pease illustrerer også at menn og likestilling har vært mer tematisert i Norge og Norden enn i Australia. Jeg tror det er veldig viktig med bevisstgjøring også blant feminister om at likestilling ikke bare handler om kvinner, sier han.

At likestilling også angår – og avhenger av – menn, kommer tydelig fram i Holters forskning.

Han mener funnene han har gjort gir grunn til å forske videre på sammenhengene mellom likestilling og velferd.

– Min oppfordring er at man innenfor helse- og velferdsforskning ikke bare skal se på helse i et kjønnsperspektiv, men også på kjønnslikestilling, som ser ut til å ha en stor selvstendig betydning for helse og velferd, avslutter Holter.

Referanse:

G. H. Øystein, “What’s in it for Men?”: Old Question, New Data, Men and Masculinities, Vol. 17 (5), 2014.