Italienske FN-soldater i Libanon i 2012. (Foto: Reuters, NTB Scanpix)
Italienske FN-soldater i Libanon i 2012. (Foto: Reuters, NTB Scanpix)

Fredsbevarende engler eller like tøffe som gutta?

En kvinnelig FN-soldat antas å få bedre kontakt med lokalbefolkningen kun i kraft av å være kvinne. Samtidig er hun nødt til å være «en av gutta».

Publisert

– Kvinnelige soldater anses å ha en ekstraverdi i FNs fredsbevarende operasjoner, sier Paul Higate, forsker ved University of Bristol.

– De forventes å ha større empati med lokalbefolkningen enn mannlige kolleger. Samtidig er det veldig viktig for FN å vise at kvinnelige soldater er like kompetente som de mannlige.

På den ene siden framstilles derfor kvinnelige soldater som smilende, vennlige og tillitvekkende.

På den andre siden finnes det også informasjonsvideoer hvor kvinner trener og deltar i operasjoner sammen med mannlige soldater.





– Her viser man at kvinnene ikke står tilbake for menn, de er like gode soldater. De bærer våpen, de marsjerer, og de møter kravene til en soldat. Dette spiller inn i et kjønnet hierarki: kvinnene må være «en av gutta», mener Higate.

Det maskuline gis høyere verdi

Higate er opptatt av hva FN-soldatenes fysiske tilstedeværelse har å si for det som skjer.

– Uten FN-soldatenes tilstedeværelse kan ikke fredsbevaringen foregå. Det er via disse soldatkroppene at makt utøves – gjennom kroppene knyttes situasjoner «på bakken» til overnasjonale avgjørelser.

I disse situasjonene må kvinnelige soldater være like fysisk effektive som sine mannlige kolleger. Ifølge Higate kommer et tydelig kjønnshierarki fram i videoer som viser kvinnelige soldater som kompetente, veltrente og bestemte. Det maskuline og det feminine sammenlignes, og det maskuline gis høyere verdi.

– Ved stadig å insistere på at kvinner kan bli like gode soldater som menn, bekrefter man samtidig den forskjellen man ønsker å få bukt med. Og forskjeller mellom menn ignoreres, sier han.

Kjønn viktigere enn kultur

Samtidig forventes altså kvinner å være mer empatiske. I promotering av fredsbevarende styrker kommer dette implisitt eller eksplisitt til syne at kvinner ofte framstilles som mødre, eller potensielle mødre.

Higate mener at ideen som ligger under disse forestillingene, er at kjønn trumfer kulturelle forskjeller. En kvinnelig soldat, selv hvis hun ikke snakker lokalbefolkningens språk, framstilles som bedre til å skape kontakt med kvinner og barn enn en mann som selv kommer fra lokalbefolkningen.

– Det foregår en politisering av den myke, kvinnelige kroppen som et verktøy for endring. Kvinner framstilles som ikke-voldelig og empatisk i situasjoner hvor soldatene omgås lokalbefolkningen.

– Slutt å snakke om kjønn

Higate vil bort fra fokuset på forskjeller mellom menn og kvinner, og heller legge vekt på praktiske og kulturelle faktorer.

– Det ville være langt bedre om man satte søkelys på effektiviteten til troppen som helhet enn å fokusere på den enkelte soldats kjønn.

– Faktum er at vi ikke vet hvordan kvinner fungerer i felten, for det er så få av dem. Per i dag er 120 av 10 000 soldater i fredsbevarende operasjoner kvinner, sier Higate.

Les en lengre utgave av denne artikkelen hos Kilden - informasjonssenter for kjønnsforskning

Bakgrunn:

Paul Higate holdt foredrag på seminaret «Gendered peacekeeping: Beyond the female body?» på NUPI 11. desember i fjor. Hele seminaret kan ses på Youtube.