De tre vanligste kvinnedominerte yrkene er ifølge utdanning.no sykepleier, førskolelærer og spesialsykepleier/jordmor. Disse krever høyere utdanning, noe som gjør at jenter kanskje legger mer innsats i skolearbeidet. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet kan gjøre gutter til skoletapere
Menn får de best betalte jobbene, selv om jenter på videregående skole gjør det bedre enn guttene. Det kan påvirke hvor hardt guttene jobber på skolen.
Jenter er i flertall i høyere utdanning og får også bedre karakterer enn guttene. Men det er faktisk ikke slik at jenter gjør det bedre enn gutter allerede fra de begynner på barneskolen, forteller forskningsleder Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning.
Hun viser til resultater fra nasjonale prøver på barneskolen.
De nasjonale prøvene fra femte klasse fra 2017 viser at gutter gjør det bedre enn jenter i engelsk og regning, mens jenter gjør det bedre enn gutter i lesing. På åttende trinn er mønstret det samme. Gutter gjør det bedre i både regning og engelsk, mens jenter fortsetter å gjøre det bedre i lesning.
– Mellom femte og åttende klasse har forskjellene mellom gutter og jenter blitt mindre, men i regning og engelsk gjør fortsatt guttene det best, sier Reisel.
Til tross for at guttene gjør det godt på de nasjonale prøvene, får jenter bedre karakterer i nesten alle fag, unntatt kroppsøving.
Det er verd å merke seg at guttene gjør det bra på nasjonale prøver, som man ikke kan forberede seg til, men skårer dårligere når vurderingen er basert på skolearbeid, mener Reisel. Hun sier denne forskjellen kan ha flere forklaringer, og at en av dem handler om innsats – nærmere bestemt at mange gutter har gode ferdigheter, men kanskje ikke føler at de trenger å få gode karakterer.
– Jenter sikter i større grad mot utdanninger som krever høyere karakterer. En del av forskjellene i karakterer kan komme av at jenter legger inn den siste, ekstra innsatsen fordi de trenger høye karakterer for å komme inn på den utdannelsen de ønsker.
Figuren viser inntektsforskjellene blant kvinner og menn etter hvor mye utdanning de har. Inntekten ble målt da de var 26 år og hadde begynt å jobbe. Tallene er basert på personer som begynte i videregående skole i årene 1994-1998. Figur: Liza Reisel / ISF)
Kvinnedominerte yrker krever høyere utdanning
Hvis vi for eksempel ser på de 15 vanligste yrkene i Norge blant sysselsatte under 40 år, er det to som peker seg ut som svært mannsdominerte (90 prosent menn eller mer) og tre som peker seg ut som svært kvinnedominerte (90 prosent kvinner eller mer).
De to mannsdominerte er tømrer og elektriker, mens de tre kvinnedominerte er sykepleier, førskolelærer og spesialsykepleier/jordmor. Mønsteret er altså at de kvinnedominerte yrkene krever høyere utdanning, mens de mannsdominerte krever yrkesfag. Lønnsnivået i disse yrkene ligger nokså likt.
Reisel mener at debatten om norske gutter som skoletapere blir unyansert om man ikke tar høyde for hvilke type jobber jenter og gutter får i arbeidslivet senere.
– Kvinner får i gjennomsnitt lavere betalt enn menn med samme utdanningsnivå. Selv om kvinner får bedre karakterer og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så tjener menn fortsatt mer enn kvinner, sier hun.
– Dette gjelder også i de yngre aldersgruppene.
Kvinnedominerte yrker som ikke krever høyere utdanning har særlig lav lønn.
Vi kan ikke si sikkert at kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet er den viktigste forklaringen på hvorfor gutter gjør det noe dårligere på skolen, understreker Reisel.
Hun mener likevel at dette er et poeng som for sjeldent trekkes frem i debatten om gutters skoleprestasjoner. Reisel og kollegaer har akkurat fått tildelt et prosjekt fra Norges forskningsråd hvor de blant annet skal undersøke denne problemstillingen videre.
– Vi vet at kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet preger hvilke yrker gutter og jenter ser for seg at de passer til. I den grad gutter og jenter ser for seg litt ulike veier inn i arbeidsmarkedet kan det tenkes å ha konsekvenser for hvor hardt de jobber på skolen, forteller Reisel. Dette utelukker ikke alternative forklaringer, som at lærere forskjellsbehandler gutter og jenter, eller at gutter i mindre grad klarer å henge med i skolearbeidet.
– Men det kan også hende at det ropes etter tiltak for å bedre guttenes skoleprestasjoner, mens guttene selv opplever det som unødvendig å få bedre karakterer, med tanke på at de uansett får godt betalte jobber. I så fall er sjansene små for at vi vil se de store endringene, mener Reisel.
Figuren i saken er en forenklet versjon av figur 4 i Reisel, L. (2013). Is more always better? Early career returns to education in the United States and Norway. Research in Social Stratification and Mobility, 31, 49-68. (Sammendrag) I figuren kontrolleres det for foreldres utdanning og inntekt, innvandrerbakgrunn, og tid siden fullført høyeste utdanning.
