Svak og sårbar jente og sterk og selvstendig gutt?  (Foto: Jose AS Reyes / Shutterstock / NTB scanpix)
Svak og sårbar jente og sterk og selvstendig gutt? (Foto: Jose AS Reyes / Shutterstock / NTB scanpix)

Ungdom verden over lærer de samme kjønnsstereotypene

Gutter er sterke og selvstendige. Jenter er svake og sårbare. Gamle forestillinger om kjønn prentes inn i ungdom i alle land, ifølge en internasjonal undersøkelse.

Publisert

De har kanskje lekt masse sammen som barn.

Men så bikker de 10 eller 11 – den spede begynnelsen på ungdomstida. Og da synes omgivelsene plutselig ikke det greit at de er nære venner lenger, fordi de er av ulikt kjønn. Hun er blitt sårbar, en som jaktes på og som kan utnytter og skades. Han er blitt en trussel. En jeger.

Ifølge resultatene fra en stor studie som nå publiseres i Journal of Adolescent Health, er ikke dette en saga fra gamledager. Eller fra et svært konservativt samfunn langt borte.

Det er en historie som fortelles av ungdommer i dag, i land så ulike som Belgia, USA og Nigeria.

For selv om forskerne fant forskjeller mellom ungdom med ulik nasjonalitet og sosial bakgrunn, var også likhetene slående: Gamle kjønnsroller holdes i hevd og prentes inn i nye generasjoner av unge.

Fra Belgia til Ecuador

GEAS-studien er et samarbeid mellom forskere i 15 ulike land. I hvert av landene har forskerne gjort dybdeintervjuer med 30 ungdommer i alderen 10 til 14 år, og så med foreldrene deres. Deltagerne var fra bystrøk.

Og i dag ble altså resultater fra studiens første fase publisert. De inneholder data fra Belgia, Kina, Ecuador, India, Kenya, Nigeria, Skottland og USA, og det var altså påfallende likheter mellom ungdommenes svar i de ulike landene.

På alle stedene opplevde de unge at det var ulike forventninger til gutter og jenter. Guttene ble oppfordret til å være tøffe, sterke og modige – og vise heteroseksuell mandighet. Jentene, på sin side, skulle være snille, høflige og underdanige. De skulle framheve utseende, men på en anstendig måte.

Forskerne selv var forbløffet over resultatene.

– Det er viktig å huske at vi først og fremst så på fattige i byene. Likevel var vi overrasket over den utrolige likheten mellom alle stedene, skriver Dr. Kristin Mmari fra Johns Hopkins-universitetet i en e-post til forskning.no.

– I Ghent (Belgia) og Shanghai (Kina) sluttet de i mindre grad opp om kjønnsstereotypene om gutter og jenter, men likevel observerte vi tilfeller av slike normer alle steder.

Frihet og restriksjoner

Et annet fellestrekk var at ungdomstida ga endringer i armslaget for de unge. For guttene innebar denne perioden mer frihet og selvstendighet, mens jentene ofte opplevde at verden krympet – det ble mer kontroll og flere restriksjoner.

På den annen side var det i flere land lettere for jenter å utfordre kjønnsstereotypene. I Belgia, USA og Kina kunne jenter protestere mot de tradisjonelle normene ved å drive med typiske gutteidretter eller gå med gutteklær eller kort sveis.

Det var derimot slett ikke like enkelt for gutter å ha feminine interesser eller klær uten å risikere tyn fra både voksne og jevnaldrende.

Norge kanskje som Belgia

Verken Norge eller andre nordiske land var med i studien. Global Gender Gap Index fra World Economic Forum lister nettopp disse landene som verdens mest likestilte land. Gjelder de nye resultatene likevel for oss?

Det kan man så klart ikke svare skikkelig på uten å undersøke saken. Men det finnes hint. Tidligere forskning har pekt mot at våre unge også utsettes for kjønnsstereotyper, ifølge informasjon fra Universitetet i Oslo.

Eller som 11 år gamle Emilie Hardersen så godt beskriver det på NRK.no, i et hjertesukk over at alle maser om at hun og bestevennene er kjærester:

– Jeg tror at hvis voksne mener at det er rart å være bestevenn med noen av motsatt kjønn, så er det ikke rart at det påvirker barna.

De nordiske landene ligner trolig på Ghent i Belgia, skriver forsker Mmari fra Johns Hopkins i e-posten.

Der har man jobbet med å utjevne ulikhetene mellom kjønnene siden 1980-tallet, og byen skilte seg også ofte ut i resultatene. Her syntes for eksempel flere at det var greit for gutter å strikke – tradisjonelt en typisk jenteting.  

Likevel fantes det altså også stereotyper her.

Foreldre og venner er viktig

Resultatene fra den nye forskningen peker mot at foreldre og venner hadde størst påvirkningskraft på ungdommene.

I alle landene ønsket foreldrene at barna skulle passe inn i de typiske kjønnsrollene, og de brukte ulike virkemidler – fra oppfordringer til straff – for å få det til. Ofte var mødrene den sterkeste pådriveren.

Vennene, på sin side, var ofte en fin støtte i ungdomstida, men de kunne også erte, mobbe eller utestenge den som ikke levde opp til kjønnsforventningene.  

Ulike farer

Dette er viktig forskning, fordi kjønnsstereotypene kan ha negative konsekvenser for helse og trivsel, skriver Venkatraman Chandra-Mouli fra WHO og en gruppe andre forskere i en kommentar i Journal of Adolescent Health.

Undersøkelser har vist at gutter og jenter møter ulike farer når de går inn i ungdomstida. Unge gutter ender oftere i voldsepisoder. De dør oftere av skader og har større risiko for stoffmisbruk og selvmord.

Jenter risikerer å bli utsatt for vold. De får oftere depresjon og kan noen steder miste skolegang og utsettes for barneekteskap og svært tidlige svangerskap.

Tidligere forskning har også vist at forestillinger om kjønn påvirket synet på hvor kompetent en arbeidssøker var.

Men foreløpig vet ingen hvordan vi skal gå fram for å hindre at kjønnsstereotypene overføres til nye generasjoner.

Ulike tiltak har vært prøvd ut, men ingen har vist stor suksess i praksis, ifølge Chandra-Mouli og co.

Mye tyder på at vi trenger kunnskap om hvordan overføres og opprettholdes over tid.

Liten plass for biologi

Forskningen på dette feltet har i hovedsak dreid seg om hvordan sosial påvirkning former kjønnsrollene. Men i de senere tiårene har det også kommet forskning som tyder på at biologi spiller en rolle.

Det finnes for eksempel noen interessante undersøkelser av jenter med en genetisk sykdom som utsetter dem for mye mannlige hormoner i fosterlivet, ifølge en oppsummering av forskning på kjønnsroller i tidsskriftet Sex Roles i 2011.

Resultatene viste at disse jentene ofte er mer maskuline i interesser og oppførsel, til tross for at de har vokst opp som vanlige jenter.

I 2011 publiserte Sex Roles også et innlegg fra tre forskere som argumenterte for at forskningen på kjønnsroller i større grad bør utforske biologisk påvirkning.

Det var imidlertid ingen naturlig plass for dette temaet i den nye undersøkelsen, skriver Mmari til forskning.no.

– I første fase av studien ville vi høre stemmene til de unge og synspunktene deres om hva de mente påvirket deres oppfatning av å være gutt eller jente. Biologiske faktorer kom rett og slett ikke opp i intervjuene.

– Det er også viktig å understreke at selv om biologi spiller en rolle, vil de fleste av forskjellene vi ser mellom gutter og jenter, og farene de står overfor når de går inn i ungdomstida, skyldes sosial påvirkning – ikke biologi.

Referanse:

The Global Early Adolescent Study: An Exploration of the Factors That Shape Adolescence, Supplement to Journal of Adolescent Health, oktober 2017.

I supplementet finnes en rekke fagfellevurderte vitenskapelige artikler med ulike resultater fra undersøkelsen, samt flere kommentarer.