ITER, the International Thermonuclear Experimental Reactor, ble dannet i 1988, som et samarbeide mellom USA og Sovjetunionen. Drøyt ti år senere trakk USA seg, symptomatisk for amerikansk politikk på den tiden. Igjen sto Russland, Kanada, Japan og EU - og noe som så ut som et håpløst prosjekt til milliarder av dollar.

Nå melder tidsskriftet Nature at USA igjen flørter med ITER. Betyr dette at de ser lys i tunellen?

Varm fusjon, altså kjernekraft fra fusjon - sammensmelting - av to atomkjerner, framfor fisjon - splitting - av en atomkjerne, har i mer enn femti år vært alle energipolitikeres drøm. Får du først dette til, vil du ha en uuttømmelig energikilde som i tillegg er lite forurensende.

Men det er vanskeligere enn det høres ut. Milliarder på milliarder av kroner og dollar har vært brukt på å tvinge sammen deuteriumkjerner ved hjelp av enorme trykk og temperaturer.

Deutrerium er en hydrogenisotop som forekommer naturlig, det utgjør 0,15 prosent av jordas hydrogen. Klarer du å tvinge energien ut av dette, har du med andre ord mer energi enn jorda noensinne kommer til å få bruk for. Problemet er, at foreløbig har forskerne bare klart å presse de to kjernene sammen i en brøkdel av et sekund - alt for kort tid til å sette igang det nødvendige antallet fusjoner. Dermed kommer det mindre energi ut av eksperimentet, enn det man har puttet inn i det - dårlig butikk, med andre ord.

Men med en så enorm gevinst, har man vært villige til å satse. EU har for eksempel i mange år brukt mer enn halvparten av sitt energibudsjett på fusjonsforskning. Men tiårene har kommet og gått, uten at kommersiell fusjonsenergi har syntes som mer en fjern drøm - og på slutten av 1990-tallet mistet altså USA troen på det hele.

Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har en side om fusjonsenergi.