Politikk ser ut til å ha tatt over hele debatten om International Thermoneuclear Experimental Reactor (ITER). Japan eller Frankrike står igjen som de to landene hvor selve byggingen og utprøvingen av fusjonsreaktoren skal skje.

Men på grunn av Frankrikes massive motstand til krigen i Irak, blånekter USA å la reaktoren bygges i nettopp Frankrike.

Rett før jul trakk Canada seg fra hele prosjektet, og EU truer nå med det samme, dersom ikke reaktoren bygges i EU-landet Frankrike.

Byggeplassen skulle avgjøres på et møte i Washington 20. desember 2003, men da gikk temperaturen så høyt at beslutningen ble utsatt til februar i år. Hva som nå skjer er helt uvisst.

Endeløs energikilde

Kongstanken bak ITER er endeløs energi på en miljøvennlig og sikker måte. Det høres ut som et Kinderegg, og dermed sagt helt umulig, men håpet er der ennå.

Ved å fusjonere (=smelte sammen) deuteriumkjerner fra hydrogen som kan utvinnes fra sjøvann, vil mengder av energi frigjøres. Denne energien kan så brukes til nær sagt hva som helst, og dermed skal jordens energiproblem være løst til all evig tid.

Skjær i sjøen er at fusjonen av atomkjernene krever input av energi i form av svimlende høye temperaturer for å komme i gang, kanskje opptil 100 millioner grader.

Et annet problem er å få atomene til å holde sammen i mer enn noen få sekunder, som er tiden forskerne har klart å opprettholde en fusjon til nå. Fusjoneringen må opp i omtrent en halv time, skal nok energi kunne bli frigjort.

50 år

Forskningen på fusjonsenergi startet for 50 år siden, men har ikke oppnådd de helt store praktiske resultatene til nå. Potensialet er imidlertid så stort at satsing virker lokkende.

Samarbeidet om ITER startet i 1987, og arbeidet med en internasjonal fusjonsreaktor har gått sin slingrete gang siden da.

Selve arbeidet startet i 1988 rent formelt som et samarbeid mellom USA og daværende Sovjetunionen. Flere land kom til før USA trakk seg etter ti år. I fjor kom stormakten inn i samarbeidet igjen, sammen med Kina og Sør-Korea.

Etter at Canada trakk seg ut rett før jul i fjor, er samarbeidslandene nå Japan, USA, Russland, Kina, EU og Sør-Korea.

Men siden USA nekter å støtte den franske byen Cadarache som hovedsete for byggingen av reaktoren, og Russland uttalte 15. januar at de ikke vil støtte den japanske fiskebyen Rokkashomora, er fremtiden for det internasjonale samarbeidet uviss.

EU kan gjøre det sjøl

I følge radiostasjonen Radio Free Europe/Radio Liberty gikk temperaturen i taket igjen 12. januar i år, da Frankrikes statsminister Pierre Raffarin uttalte at han syntes EU skulle gå i gang med byggingen av fusjonsreaktoren, med eller uten støtte fra USA.

Uttalelsen ble tre dager senere fulgt opp av en talsmann fra EU, som sa at EU er i stand til - teknisk og økonomisk - å bygge reaktoren helt alene. EU vil imidlertid avvente sin endelige beslutning med utfallet av møtene i midten av februar.

Talsmannen sa også at det ikke er aktuelt å avgjøre byggested ved avstemming og flertallsavgjørelse, men at en beslutning må oppnås ved en enighet som alle samarbeidslandene kan leve med, såkalt konsensus.

Hele herligheten vil koste omtrent 90 milliarder kroner.

Per i dag støtter USA, Japan og Sør-Korea Rokkashomora i Japan, mens EU, Russland og Kina støtter Cadarache i Frankrike.

Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken.

Kilder:

Hjemmesiden til ITER

New Scientist

EU says it could go it alone on fusion reactor

Russia says no to nuclear fusion plant in Japan