Atomvåpenfrykten på vei tilbake

Etter den kalde krigens slutt er kjernefysiske våpen av mange blitt et glemt spørsmål. - Dette er et paradoks, sier forsker Morten Bremer Mærli. Han mener internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang.

Published

Morten Bremer Mærli er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI), og mener det er viktigere enn noen gang å følge opp avtaler knyttet til ikke-spredningsregimet, nettopp for å hindre at kjernefysiske våpen havner i hendene på upålitelige regimer og aktører.

Etter den 11. september erklærte President Bush “War on terrorism”, men Bremer Mærli mener at verden ikke bruker de mekanismene som faktisk finnes i kampen mot terrorisme.

- Skal verden unngå kjernefysisk terrorisme må vi unngå at nye aktører får tilgang til uran og plutonium. Slikt materiale er essensielt for ethvert kjernevåpen. Det er mulig å begrense trusselen, men da må det internasjonale ikke-spredningsregimet for kjernevåpen styrkes, understreker Bremer Mærli.

Ikkespredningsavtalen er truet

"Morten Bremer Mærli er forsker ved NUPI. (Foto: NUPI)"
"Morten Bremer Mærli er forsker ved NUPI. (Foto: NUPI)"

Morten Bremer Mærli er fysiker og har arbeidet med nedrustningsspørsmål og trusselen om kjernefysisk terrorisme siden 1995. Han mener at USA nå er med på å skape de truslene de selv ønsker å begrense.

- Når USA som stormakt selv vektlegger betydningen av kjernevåpen, som eksempelvis i Irak-konflikten, så bryter USA selv ikkespredningsavtalens prinsipper. Garantier gitt under ikkespredningsavtalen sier at land som besitter kjernevåpen ikke skal true andre ikke-kjernevåpen-land med slike våpen. Ved å true med kjernevåpen ved eventuelle kjemiske eller biologiske angrep er det nettopp det USA nå har gjort i Irak-konflikten.

Hovedideen bak ikkespredningsavtalen fra 1970 er at de fem erklærte kjernevåpenstatene: USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia skal ruste ned, mot at resten av verdens stater avstår fra å skaffe seg kjernevåpen og underlegger sine sivile kjernefysiske anlegg internasjonal kontroll.

Bremer Mærli understreker at avtalen kun vil bestå dersom de enkelte medlemsland følger opp sine gjensidige forpliktelser.

- Irak og Nord-Koreas hemmelige kjernevåpenprogrammer er klare brudd på ikkespredningsavtalen, men samtidig er det helt stille om kjernevåpenstatenes manglende vilje til å følge opp sine egne avtaleforpliktelser. USA undergraver systemet for multilaterale avtaler og ser i stedet på militære løsninger, sier forskeren.

En konkret handlingsplan

Bremer Mærli forteller at under tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen i 2000, gikk avtalen fra å være en generell tekst med fortolkninger til en handlingsplan med 13 konkrete steg for atomnedrustning og ikkespredning.

- En gjennomgang av status for stegene er dyster lesning, sier Mærli.

Han peker på at USA i sin nye kjernevåpenstrategi fra desember 2001 revitaliserer kjernevåpnenes militære rolle.

- USA er i ferd med å utvikle små, presisjonsstyrte kjernevåpen som skal kunne brukes mot biologiske og kjemiske mål, og også mot stater som selv ikke har kjernevåpen. Også Russlands nye sikkerhetsdoktrine fra 2000 åpner for bruk av kjernevåpen mot konvensjonelle angrep. Slik befestes kjernevåpnenes rolle og dessuten vil terskelen for bruk av slike våpen kunne senkes.

Moskva-avtalen stiller ingen krav

I tillegg til at land som Kina, India, Pakistan, Israel og USA nekter å ratifisere prøvestansavtalen og at ABM-avtalen (Anti Ballistic Missile Treaty) er vraket av det amerikanske senatet, mener Bremer Mærli at det også er viktig å peke på at Moskva-avtalen om strategiske kjernevåpenreduksjoner mellom USA og Russland fra mai 2002 ikke inneholder krav om gjensidige inspeksjoner.

- Moskva-avtalen ble sett på som et historiske gjennombrudd og en endelig bekreftelse på at den kalde krigen var over, men avtalen inneholder ingen krav om inspeksjoner eller destruksjon. For Bush-administrasjonen er det viktig å beholde den strategiske fleksibiliteten.

Bremer Mærli peker også på et annet problem med avtalen mellom USA og Russland.

- Avtalen sier ingenting om de taktiske (kortrekkende) kjernevåpen, våpen som i all hovedsak er et problem spesielt for Europa, fordi det er der de er plassert. I dag finnes det rundt 180 taktiske amerikanske kjernevåpen i Europa.

- Ved å bryte mer enn halvparten av handlingsstegene fra 2000, bidrar USA til å forsterke de truslene de selv ønsker å bekjempe, understreker Bremer Mærli.

Lyspunkt for Nord-områdene

Bremer Mærli sier at det likevel er lyspunkt utenfor det formelle nedrustningsregimet. Han viser til at 11. september gjorde verden oppmerksom på at terrorister er forberedt på å bruke alle midler for å skade eller drepe uskyldige mennesker.

På bakgrunn av dette, og med kjennskap til de store kjernefysiske utfordringene i Nordvest-Russland, besluttet G8-landene å gi 20 milliarder dollar over en tiårsperiode til blant annet arbeidet med kjernefysisk opprydning og opphugging av atomubåter i nord-områdene.

- G8s arbeid gjennom “Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction” skal være med på å forhindre terrorister tilgang til masseødeleggelesesvåpen og kjernefysisk materiale. Når vi vet at Norge lenge har hatt samarbeid med Russland blant annet om sikring av kjernefysisk materiale, har Norge nå en stor mulighet til å spille en sentral rolle i å trekke dette arbeidet fremover, sier Bremer Mærli.

En internasjonal forskergruppe, hvor også NUPI er med, presenterte nylig sine funn og anbefalinger for det videre arbeidet mot spredning av kjemiske, biologiske og kjernefysiske materialer og våpen.