Endelig sommer. Sola varmer vidda, og vi tar sesongens første skritt ut i duggfrisk, norsk natur. Men så sprekker idyllen. Over nærmeste haug hever en skvadron monstrøse mygg seg som armerte apachehelikoptere. Uhyrene har allerede blinken i siktet, og bare tid står mellom sylskarpe brodder og blod. Men hvorfor gir de ikke alle turgåere like mye tyn?

Britiske forskere har funnet ut hvorfor myggen liker noen mennesker bedre enn andre.

Dekklukt

Både dyr og mennesker slipper fra seg en god del lukter i lufta, og myggen bruker den antenneformede nesa til å lokalisere matfatet. Men noen kropper ser ut til å lage luktstoffer som dekker over den lokkende duften. Dermed skjønner ikke krypene at du er spiselig, eller de vurderer deg som dårlig fôr.

Forskerne har funnet fram til en del av kjemikaliene, og mener en ny generasjon av naturlige, luktfrie myggmidler kan være like om hjørnet.

- Jeg kan ikke røpe hvilke stoffer det er snakk om, sier James Logan fra Rothamsted Research til forskning.no. Men disse kjemikaliene kan bli ekstremt effektive, fordi de utnytter resultatet av den naturlige utviklinga.

Men hvordan vet forskerne at noen kropper skiller ut egne myggmidler? Er det ikke bare slik at myggmagnetene dufter ekstra sterkt og godt?

Avskyelig kroppslukt

- Mygg og annet utøy kjenner ikke bare duften av et passelig måltid, men også legger merke til spesielle lukter fra mat de ikke liker, forklarer Logan.

Og ferske forsøk har vist at de uattraktive vertene sender ut luktstoffer som enten skjuler matlukta, eller som insektene rett og slett synes er motbydelig.

- Bladlusa Aphis fabae liker for eksempel ikke planter fra korsblomstfamilien, men kjenner likevel igjen luktstoffer som er karakteristiske for korsblomstene, fortsetter Logan.

- Disse kjemikaliene frastøter bladlusene, og det ser ut til at en lignende mekanisme gjelder for blodsugende insekter og vertene deres.

Odør på boks

Forskerne ved Rothamsted Research har utviklet intrikate metoder for å samle inn menneskelukt og lukke den inne i flasker. Etterpå lar de luktene fly forbi en ekte insektantenne (lukteorgan) som er festet til en datamaskin.

Maskinen registrerer både reaksjonene i antenna og hvert enkelt kjemikalie som svever forbi. Slik avslørte forskerne at noen menneskers kroppslukt inneholder stoffer som insektene avskyr.

Logan vil ikke si noe om når nye myggmidler kan være på markedet, men røper at han og kollegaene fra University of Aberdeen har gjort store framskritt på kort tid.

Og i påvente av nye vidundermidler får myggmagnetene bare klare seg som best de kan, og ty til myggstifter og andre konvensjonelle triks. Og de som skal til Finnmarksvidda? Vel. Det finnes sikkert noen pent brukte bakke-til-luft-raketter på billigsalg over russegrensa.

Referanse:

Forskningen ble lagt fram på Society for Experimental Biologys årlige møte i begynnelsen av april 2004.

Lenker:

Rothamsted Researchs nettsider