En sprøyte som beskytter mot hiv-viruset i seks måneder, ble kåret til årets gjennombrudd i 2024 av det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Så, 20. januar 2025, ble Donald Trump innsatt som USAs president for andre gang.

Ikke bare meldte han USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). Han frøs også alle utbetalinger til bistand i 90 dager.

Så hvordan rammer Trumps politikk kampen mot hiv og aids?

Over 20 millioner hiv-positive i 55 land får behandlingen sin fra amerikansk bistand, anslår FNs organ for hiv-bekjempelse UNAIDS.

– Det er mye som står på spill. Og jeg vil si at for hiv og aids er det natt og dag omtrent, sier Thorkild Tylleskär, barnelege og professor ved Universitetet i Bergen (UiB), til forskning.no.

Møtte stengte dører

En drøy uke etter innsettelsen av Trump kunngjorde likevel Det hvite hus noen unntak fra bistandspausen. Livreddende behandlinger skal fortsatt få støtte. 

Men akkurat hva disse betyr for hiv-pasienter og hiv-utsatte, er litt uklart.

Flere dager etter unntakene ble annonsert, møtte folk stengte dører ved hiv-klinikker i Johannesburg, hovedstaden i Sør-Afrika, ifølge the New York Times.

Anslår at 6,3 millioner mennesker kan dø

Det store spørsmålet er: Hva skjer etter de 90 dagene?

Om kuttene skulle vedvare, er det dramatisk for alle hiv-positive som mister medisinene sine, ifølge Tylleskär.

– De vil jo umiddelbart få tilbake en høy reproduksjon av virus i blodet. Etter en ukes tid vil de kunne smitte andre, sier UiB-forskeren.

Ubehandlet vil hiv-viruset etter hvert føre til den dødelige sykdommen aids.

UNAIDS har regnet ut hvor mange som vil dø hvis bistanden stoppes permanent. 

De anslår at 6,3 millioner mennesker kan dø av aids-relaterte grunner i løpet av Trumps presidentperiode.

Samtidig vil smitten kunne komme ut av kontroll.

Stikker kjeppene i hjulet for hiv-sprøyte

Men det dramatiske anslaget forutsetter at ingen stepper inn.

Kanskje vil andre land eller rike filantroper komme på banen hvis USA trekker støtten, påpeker Tylleskär.

Uansett står situasjonen i grell kontrast til håpet flere hadde for 2025.

– Dette er et øyeblikk vi ikke kan gå glipp av, skriver Meg Doherty ved WHO til forskning.no.

Den forebyggende hiv-sprøyten lenakapavir, som ble kåret til årets gjennombrudd i 2024, kan nemlig bli klar til bruk mot slutten av året.

Men nå som USA trekker seg ut av WHO, stikker det kjepper i hjulene for utrullingen.

– Mangel på finansiering for WHO vil sette dette øyeblikket i fare, skriver Doherty.

– Mulighet til å endre utviklingen av hiv-epidemien

Gillead Sciences, som har utviklet lenakapavir, har laget avtaler med andre selskaper om å produsere sprøytene billig til 120 utviklingsland.

WHOs oppgave er å lage normer og standarder for bruk av medisinen. 

De skal også sikre at alle lokale reguleringer er på plass for at medisinen kan tas i bruk.

– Vi har en felles mulighet til å endre utviklingen av hiv-epidemien i alle land og bevege oss mot å nå bærekraftsmålene om å gjøre slutt på aids som en trussel mot folkehelsen, skriver Doherty om hva som står på spill.

Gillead Sciences har ikke svart på forskning.nos spørsmål om hva USAs utmelding av WHO vil ha å si for når medisinen lenakapavir kan tilbys i utviklingsland.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev