En av livets mange overganger er veien fra barnehage til skole. 

– Den er viktig, sier Kathryn Christine Beck, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hva har det da å si om du er fem eller seks år når du setter deg ved pulten for første gang? Det har Beck sett nærmere på i sin forskning.

Hun finner at skoleprestasjonene ved nasjonale prøver er dårligere for de yngste elevene. Og sjansen for å bli diagnostisert med ADHD er hele 59 prosent lavere for de eldste skolestarterne, som er født i januar. 

Jevner det seg ut?

Siden 1997 har seksåringer gått i den norske skolen. De siste årene har flere tatt til orde for at dette er til særlig ulempe for guttene, og spesielt dersom du er født sent på året.

Det er ett år i aldersforskjell mellom et desemberbarn og et januarbarn.

Et av hovedfunnene i Becks studie er at sjansen for å bli diagnostisert er betraktelig høyere blant de yngste skolestarterne. Et annet er at de yngste barna presterer dårligere på prøver på femte og niende trinn og har høyere risiko for å bli diagnostisert med ADHD.

Blant de barna som begynte ett år senere, gikk det også bedre på prøvene i både femte og niende klasse. Men forskjellene ble mindre fra femte til niende trinn.

Beck forteller at enkelte studier gir grunn til å anta at dette jevner seg ut med tiden.

– I en annen studie med eldre kohorter fant vi ingen forskjell i oppnådd utdanning. 

En sentral sosiologisk teori handler om at det å møte en ulempe tidlig i livet, fører til flere ulemper, forklarer Beck. En dårlig skolestart kan altså føre til negative assosiasjoner til skolen. 

Beck mener at hennes funn bør få betydning for skolesystemet. Utsatt skolestart kan være en fordel for barn født sent på året. Det kan gi en bedre tilpasset start på utdanningsløpet, sier hun i FHIs pressemelding. 

Kan fleksibel skolestart være løsningen?

Bekymringsfullt

– Det at de eldste elevenes akademiske skoleprestasjoner ligger høyere, er ikke overraskende, all den tid vi antar at alder, kunnskap og ferdigheter henger sammen.

Det sier Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og medlem av mannsutvalget som leverte sin utredning i mars 2024. 

– Men om de får diagnoser knyttet til atferd som henger sammen med at det er vanskelig å sitte stille, er det bekymringsfullt, fortsetter hun.

Et av mannsutvalgets mange forslag var å gå inn for fleksibel skolestart. Reisel var uenig. 

Det er vanskelig å vite hva som handler om modning og hva som handler om forskjeller barn imellom, påpeker hun. Det er ikke sikkert det blir bedre av å vente. Det handler om hvordan skolen håndterer barn som er urolige og har vanskelig for å sitte stille. 

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer
  

Flere utsetter skolestart i Danmark

I andre land er det mye mer variasjon i om man holder igjen elever. I Danmark er andelen barnehagebarn som venter med skolestarten, høyere.

Det norske skolesystemet er nokså rigid, sier Reisel. Det er for eksempel mye vanskeligere å hoppe over et trinn dersom man finner ut at det var feil å vente et år.

I tillegg er det fritidsaktivitetene. Fotball, for eksempel, følger årskull og ikke klasse.

– Man kan spille oppover, men ikke nedover. Det er en utfordring for de som begynner seinere, og det kan føre til utenforskap og dårligere integrering. Jeg synes man skal være varsom med å forskyve skolestart, gitt at samfunnet er som det er, sier Reisel.

Av de yngste er det mer ADHD blant guttene

Blant de yngste barna er det klart flest gutter som blir diagnostisert med ADHD. De fleste guttene som får ADHD, får diagnosen når de er mellom sju og tolv år gamle. Jentene er eldre, og andelen jenter som får ADHD-diagnose, har økt kraftig de siste årene. 

Kathryn Beck viser i sin studie at det er liten forskjell på gutter og jenter, både når det gjelder skoleprestasjoner og i ADHD-diagnostisering.

– Dette har vi visst lenge, sier Reisel. 

Likevel dreier skoledebatten seg mye om gutter. Det handler delvis om hvordan vi forstår modning, sier Reisel. 

Hun viser til at gutter i gjennomsnitt har litt mer lopper i blodet enn jenter og at det er vanskelig å skille mellom det og hvor modent et barn faktisk er. For guttenes del blir deres væren i verden ikke nødvendigvis bedre over tid, forklarer hun. Begrepet viser til at vi lever i en kontekst. Hvordan guttene har det og fungerer i sine omgivelser, vil ikke automatisk forbedre seg når de blir eldre.

– Tror du det at flere gutter enn jenter blir diagnostisert med ADHD, handler om dette?

– Det kan være andre biologiske forskjeller som faktisk gjør at gutter har høyere ADHD-sannsynlighet. Men det kan også handle om væren i verden og strukturene rundt oss. Det kan være begge deler, svarer hun.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Dobbelt så mange gutter som jenter får utsatt skolestart
  

Jenter får best karakterer

Når det kommer til gutters prestasjoner på nasjonale prøver, er resultatene nokså jevnt fordelt mellom gutter og jenter. Jenter gjør det best i lesing, gutter gjør det best i regning. Forskjellen ligger i at jenter får bedre karakterer enn gutter.

– I og med at gutter i gjennomsnitt ender opp med dårligere karakterer i tiende klasse, indikerer det noen kjønnede utfordringer i skoletilpasning. Men det er nesten ikke kjønnsforskjeller på trivsel og motivasjon i elevundersøkelser. 

Så er det mye forskning som viser at gutter har dårligere impulskontroll fram til omkring tjueårsalderen, mener Reisel. 

– Men hvordan det er knyttet til nasjonale prøver og karakterer, er ikke helt åpenbart.

Urettferdig

Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har en bistilling i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han er, i motsetning til Reisel, positiv til fleksibel skolestart. Resultatene fra Becks studie gjør ham enda mer sikker i sin sak, skriver han til Kilden.

– Studien viser at de eldre barna klarer seg bedre i skolen og får færre ADHD-diagnoser. Det vil si at dagens system for skolestart favoriserer barn som er modne for årskullet sitt.

Altså de som er født tidlig på året. 

– Studien viser temmelig sterke effekter, så hvis dette kan omformes til politikk, er det potensial for forebygging, fortsetter han. 

Med dagens skoleopptak synes han barn må tilpasse seg et rigid system.

– Det er verst for dem som er født sent på året og må starte når de er fem og et halvt år. Studien viser at dette ikke alltid er det beste for dem. 

Den nevrologiske utviklingen og modningen til et barn avhenger ikke bare av termindato, utdyper han. Men dersom barnet befinner seg i en gråsone mellom diagnose eller ei, kan tidspunkt for fødsel påvirke hvor alvorlige problemene blir sett på. 

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: – Problemet er ikke at jenter er flinke, men at gutter underpresterer
  

For få som får utsatt skolestart i dag

I dag er det omkring 0,5 prosent av norske barn som får utsatt skolestart, og barna må utredes av en sakkyndig fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Det er for lavt, tror Torvik og viser til at andelen danske barn er ti ganger så høy. 

Det at dagens system er rigid, er ikke et godt argument for å ikke utvide utsatt skolestart, mener han.

– Norge har i dag en liten, sterkt selektert andel barn som får utsatt skolestart. Det er klart man kan forestille seg en situasjon hvor for mange og feil barn utsetter skolestart, men vi har mye å gå på før vi kommer dit. 

Men skulle det bli mer fleksibel skolestart, vil forskning og det å evaluere effektene være viktig, mener han.

Hvis det blir innført, tror Torvik dette er noe flere gutter vil benytte og at de ville blitt vurdert som «umodne».

– Når disse guttene gjør det bedre på prøver, vil det bidra litt til å redusere kjønnsforskjellene. Så selv om tiltaket innrettes likt for umodne gutter og umodne jenter, vil antakelig flest gutter dra nytte av det.

LES OGSÅ

Evaluering av seksårs­reformen: Mindre frilek for elevene

Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev