Norge er et langstrakt land med stor variasjon i de naturlige betingelsene for plantedyrking.

For 40 år siden startet den systematiske jordkartleggingen, og siden 1980 har forskere ved NIBIO kartlagt drøyt halvparten av landets fulldyrka og overflatedyrka jord.

Nå er de klare med nye kart over korn og gras, basert på data fra jordkartlegging og detaljerte værdata.

– De nye kartene vil være et viktig bidrag for bevisst arealbruk og en økt bærekraftig matproduksjon, forteller Siri Svendgård-Stokke, leder for avdeling jordkartlegging ved NIBIO Kart og statistikk.

Hun forklarer at dette er et møysommelig arbeid og at mye kartlegging gjenstår.

Til tross for at ikke hele landet er kartlagt, har forskerne nå et betydelig bedre kartgrunnlag som viser potensialet for dyrking av korn og gras, i viktige deler av Norge.

Stor etterspørsel etter nye kart

I dagens jordbruk er leiejord vanlig, slik at det kan være forskjellige bønder som drifter samme areal ulike år.

Før gikk kunnskap om jorda og arealene i arv fra generasjon til generasjon. Slik er det ikke lenger.

Derfor vil kart spille en stadig viktigere rolle i formidlingen av kunnskap om de naturlige betingelsene for jordbruk.

Mange av de mest verdifulle områdene i Norge ligger i de delene av landet hvor det er stor kamp om arealer.

I politiske beslutninger om bruk av jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakere har kunnskap om arealenes potensial for matproduksjon.

Disse kartene er et godt redskap i slike saker.

Nyttig for fremtidens planteproduksjon

Harald Volden er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er også leder for forskning og utvikling i teknologiselskapet Mimiro, som utvikler digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon.

I samarbeid med en håndfull gårdbrukere har han testet ut foreløpige versjoner av kartene.

– Denne type informasjon har stor nytte for å kunne optimalisere fremtidens planteproduksjon, sier Volden.

Han mener at kartene er viktige for alle som skal planlegge og lage prognoser for planteproduksjon. Og bonden vil lettere se hvilke vekster det er best å satse på.

Harald Volden mener at det derfor er viktig at kartene blir tatt i bruk – og at forskning, forvaltning og næring samarbeider om bærekraftige løsninger.

Vær og jordsmonn er det viktigste

Senioringeniør Ove Klakegg ved NIBIO har ledet arbeidet med utviklingen av de nye kartene. Utviklingen har foregått i tett samarbeid med Arne Skjelvåg, professor emeritus ved NMBU. Selve plantevekstmodellene er utviklet av Skjelvåg.

– Utgangpunktet for modellene er plantenes vekst og utvikling, sier Skjelvåg.

Han forklarer at modellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten: nemlig vær og jordsmonn.

Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981 til 2015.

– Jordsmonndata gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann igjen til plantene. Dette samspillet mellom været og jordsmonnet avgjør det naturlige potensialet for plantevekst, sier Arne Skjelvåg.

Modellene tar ikke hensyn til agronomiske tiltak som jordarbeiding, gjødsling og kalking. De sier derfor ikke noe om normalavlinger med dagens dyrkingspraksis.

– Lang vekstsesong med høvelig temperatur og solinnstråling, god vanntilgang og gode innhøstingsforhold gir høyt potensial for dyrking av både gras og korn, fortsetter han.

Beregningene fra modellene stemmer godt overens med målinger i forsøksfeltene, selv om slike felt ofte har høyere avlinger enn felt i regulær gårdsdrift.

Modellene viser derfor et potensial og ikke faktiske resultater på et gitt areal i praktisk drift.

Modellene gir uansett en god oversikt over naturgitt potensial for dyrking av gras og korn i ulike deler av landet.

– Det er også mulig å bruke utregningene på gårdsnivå. Da er det først og fremst ulike jordforhold som bestemmer om arealene har samme potensial eller ikke, sier Arne Skjelvåg.

Inndeling i godt og dårlig potensial

NIBIO har lenge hatt kart over egnethet for dyrking av gras og korn, men værdataene har vært gamle og for lite finmasket.

Ove Klakegg har brukt de nye modellene fra Skjelvåg som grunnlag for å lage bedre kart, med en ny inndeling som skal være enkel å forstå.

– Løsningen ble en klasseinndeling med fire klasser fra svært høyt potensial til uegnet. I tillegg er det mulig å klikke i en kartfigur og få opp mer informasjon om både vekstsesong, høsteforhold og andre begrensninger som påvirker planteveksten og mulighetene for innhøsting.

– De nye kartene utgjør en stor forbedring, med er alltid en forenkling av virkeligheten sier Klakegg.

Han understreker at alle kart som er basert på modeller derfor har sine begrensninger, noe som kan føre til feilaktige utregninger for enkelte arealer.

En modell kan aldri ta høyde for alle sammenhenger som påvirker planteveksten.

Jobber videre mot dynamiske kart

De nye kartene er statiske, men forskerne jobber for at de skal bli mer dynamiske. Da kan kart blir tegnet basert på værdata i sanntid.

Bonden kan bruke dynamiske kart for å gjødsle og vanne på riktig tidspunkt, for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i vekstsesongen.

Men, det vil ta lang tid for forskerne å utvikle dynamiske kart.

Enn så lenge er de nye kartene den beste tilgjengelige kunnskapen om samspillet mellom jord, vær og plantevekst.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Les flere saker fra Nibio her.