Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Hvor er det best å dyrke? Nye kart kan gi bedre svar. Bildet er fra en byggåker i Trøndelag.

Nye kart viser hvor det kan dyrkes mer korn og gras

For å sikre større og mer bærekraftig norsk matproduksjon må arealer som passer til plantedyrking brukes til mat.

Norge er et langstrakt land med stor variasjon i de naturlige betingelsene for plantedyrking.

For 40 år siden startet den systematiske jordkartleggingen, og siden 1980 har forskere ved NIBIO kartlagt drøyt halvparten av landets fulldyrka og overflatedyrka jord.

Nå er de klare med nye kart over korn og gras, basert på data fra jordkartlegging og detaljerte værdata.

– De nye kartene vil være et viktig bidrag for bevisst arealbruk og en økt bærekraftig matproduksjon, forteller Siri Svendgård-Stokke, leder for avdeling jordkartlegging ved NIBIO Kart og statistikk.

Hun forklarer at dette er et møysommelig arbeid og at mye kartlegging gjenstår.

Til tross for at ikke hele landet er kartlagt, har forskerne nå et betydelig bedre kartgrunnlag som viser potensialet for dyrking av korn og gras, i viktige deler av Norge.

Jordkartleggere fra NIBIO på befaring i Lesja for å undersøke jorda i utvalgt grasmark .

Stor etterspørsel etter nye kart

I dagens jordbruk er leiejord vanlig, slik at det kan være forskjellige bønder som drifter samme areal ulike år.

Før gikk kunnskap om jorda og arealene i arv fra generasjon til generasjon. Slik er det ikke lenger.

Derfor vil kart spille en stadig viktigere rolle i formidlingen av kunnskap om de naturlige betingelsene for jordbruk.

Mange av de mest verdifulle områdene i Norge ligger i de delene av landet hvor det er stor kamp om arealer.

I politiske beslutninger om bruk av jordbruksareal til andre formål enn jordbruk, er det viktig at beslutningstakere har kunnskap om arealenes potensial for matproduksjon.

Disse kartene er et godt redskap i slike saker.

Nyttig for fremtidens planteproduksjon

Harald Volden er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er også leder for forskning og utvikling i teknologiselskapet Mimiro, som utvikler digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon.

I samarbeid med en håndfull gårdbrukere har han testet ut foreløpige versjoner av kartene.

– Denne type informasjon har stor nytte for å kunne optimalisere fremtidens planteproduksjon, sier Volden.

Han mener at kartene er viktige for alle som skal planlegge og lage prognoser for planteproduksjon. Og bonden vil lettere se hvilke vekster det er best å satse på.

Harald Volden mener at det derfor er viktig at kartene blir tatt i bruk – og at forskning, forvaltning og næring samarbeider om bærekraftige løsninger.

Kartet viser potensialet for dyrking av sein hvete i Stjørdal kommune. Disse beste områdene ligger nær sentrum og er derfor gjerne utsatt for omdisponering og nedbygging.

Vær og jordsmonn er det viktigste

Senioringeniør Ove Klakegg ved NIBIO har ledet arbeidet med utviklingen av de nye kartene. Utviklingen har foregått i tett samarbeid med Arne Skjelvåg, professor emeritus ved NMBU. Selve plantevekstmodellene er utviklet av Skjelvåg.

– Utgangpunktet for modellene er plantenes vekst og utvikling, sier Skjelvåg.

Han forklarer at modellene tar hensyn til de viktigste naturgitte faktorene som påvirker planteveksten: nemlig vær og jordsmonn.

Modellene bruker historiske værdata med daglige verdier for solinnstråling, temperatur og nedbør fra perioden 1981 til 2015.

– Jordsmonndata gir informasjon om jordas evne til å lagre vann og gi fra seg vann igjen til plantene. Dette samspillet mellom været og jordsmonnet avgjør det naturlige potensialet for plantevekst, sier Arne Skjelvåg.

Modellene tar ikke hensyn til agronomiske tiltak som jordarbeiding, gjødsling og kalking. De sier derfor ikke noe om normalavlinger med dagens dyrkingspraksis.

Spirende kornåker i Halden.

– Lang vekstsesong med høvelig temperatur og solinnstråling, god vanntilgang og gode innhøstingsforhold gir høyt potensial for dyrking av både gras og korn, fortsetter han.

Beregningene fra modellene stemmer godt overens med målinger i forsøksfeltene, selv om slike felt ofte har høyere avlinger enn felt i regulær gårdsdrift.

Modellene viser derfor et potensial og ikke faktiske resultater på et gitt areal i praktisk drift.

Modellene gir uansett en god oversikt over naturgitt potensial for dyrking av gras og korn i ulike deler av landet.

– Det er også mulig å bruke utregningene på gårdsnivå. Da er det først og fremst ulike jordforhold som bestemmer om arealene har samme potensial eller ikke, sier Arne Skjelvåg.

Inndeling i godt og dårlig potensial

NIBIO har lenge hatt kart over egnethet for dyrking av gras og korn, men værdataene har vært gamle og for lite finmasket.

Ove Klakegg har brukt de nye modellene fra Skjelvåg som grunnlag for å lage bedre kart, med en ny inndeling som skal være enkel å forstå.

– Løsningen ble en klasseinndeling med fire klasser fra svært høyt potensial til uegnet. I tillegg er det mulig å klikke i en kartfigur og få opp mer informasjon om både vekstsesong, høsteforhold og andre begrensninger som påvirker planteveksten og mulighetene for innhøsting.

– De nye kartene utgjør en stor forbedring, med er alltid en forenkling av virkeligheten sier Klakegg.

Han understreker at alle kart som er basert på modeller derfor har sine begrensninger, noe som kan føre til feilaktige utregninger for enkelte arealer.

En modell kan aldri ta høyde for alle sammenhenger som påvirker planteveksten.

Jordkartlegging.

Jobber videre mot dynamiske kart

De nye kartene er statiske, men forskerne jobber for at de skal bli mer dynamiske. Da kan kart blir tegnet basert på værdata i sanntid.

Bonden kan bruke dynamiske kart for å gjødsle og vanne på riktig tidspunkt, for å oppnå en så optimal avling som mulig basert på værforholdene i vekstsesongen.

Men, det vil ta lang tid for forskerne å utvikle dynamiske kart.

Enn så lenge er de nye kartene den beste tilgjengelige kunnskapen om samspillet mellom jord, vær og plantevekst.

Om kartene

Kartet Potensial for grasdyrking er basert på en modell som regner ut årlig potensiell grasavling mellom 1981 og 2015.

Kartene Potensial for dyrking av sein kveite og Potensial for dyrking av tidleg bygg er basert på tilpasninger av samme modell.

For korn beregnes ikke avling, men potensialet beregnes ut fra modellert treskedato og innhøstingsforhold. For korn er det kart både for nedbørsbasert dyrking og for vanningsbasert dyrking.

Les mer om modellen, inngangsdata og begrensninger i kartene er tilgjengelig via fanen Jordsmonn på Kilden, en av NIBIOs kartportaler.

Powered by Labrador CMS