For mange er kaffe en nødvendighet for å komme i gang med arbeidsdagen. Ikke uten grunn – vi blir en litt mer energisk versjon av oss selv.

Men hvordan bør vi fordele inntaket for å få mest mulig ut av koffeinet?

Kroppen jobber selv med å våkne

Du har kanskje hørt at kroppen bør få ro til å vekke oss de første timene, uten at vi tyller i oss koffein.

Det snakkes og skrives om hormonet kortisol og kroppens naturlige oppvåkningsprosess. Og at koffein kan forstyrre denne.

Prøv selv å google «når på dagen bør jeg drikke kaffe?».

Svaret fra nettsiden kaffegeek.no er det første som dukker opp.

«(...)Det anbefales derfor å drikke kaffe når kortisolnivåene er på vei ned, noe som skjer 3–4 timer etter at man våkner. Det betyr at man ikke bør drikke den første kaffekoppen før i 9-tiden dersom man står opp kl. 06.00. Dersom man ikke klarer å vente så lenge, bør man vente minst én time.»

Kaffegeek skriver også at for å ta hensyn til at kortisolnivåene varierer gjennom dagen, bør du innta en kopp rundt klokken 13 for å unngå en knekk klokken 14.

LES OGSÅ

Hvorfor trøtt om dagen, men våken igjen om kvelden?

– Vet ikke hvorfor man skal vente så lenge med første kopp

Vi spør professor Olav Spigset om det er noe i det. Han jobber ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU og er i tillegg overlege på Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.

– Ja, det er litt i det. Men jeg vet ikke helt hvorfor man skal vente så lenge med å ta den første koppen. Jeg kan ikke se noe tydelig rasjonale bak det, selv om man kanskje kan få litt kraftigere stimulerende effekt av en kopp hvis man venter litt, sier Spigset.

– Jeg har et relativt avslappet forhold til det.

Da forskning.no snakker med ham klokken ni en morgen, nipper han til første kopp.

– Drikk kaffe når behovet melder seg

Folk får rett og slett ta kaffen når de føler at behovet melder seg, mener Spigset.

På morgenen vil gårsdagens dose være ute av kroppen.

– Og om man har en viss abstinens, vil tidspunktet være rett, sier han.

Men, stopp en hal. Abstinens? Er ikke det bare noe folk tuller med når det er snakk om koffein – er ikke abstinenser forbeholdt kraftigere rusmidler?

Kan fort få koffein-abstinens i helgene

Abstinensene er beskjedne, sammenlignet med stoffer som har mye kraftigere avhengighet, konstaterer professoren. Det være seg nikotin eller ulovlige rusmidler.

Men i prinsippet er det en betenkelig effekt, sier han.

Drikker du regelmessig og mye, kan du få abstinens-symptomer når du slutter. Jo mer du drikker, jo kraftigere blir abstinensene.

– Hvis du drikker mer i hverdagene enn i helgene, kan du få hodepine på lørdag hvis du ikke drikker like mye som du pleier, sier han.

Heldigvis kan du bekjempe den fysiske avhengigheten.

– Den fysiske avhengigheten går over i løpet av to-tre dager uten kaffe, forteller Spigset.

Men så kan det naturligvis henge igjen en mental avhengighet, legger han til. Altså at du savner kaffekosen.

– Vi kan kalle det et avhengighetsskapende stoff som har en veldig beskjeden avhengighetsskapende effekt, sier han.

Døgnet har for få timer

For de fleste veier nok kaffe-fordelene opp for ulempene. For kaffen kan gjøre det litt enklere å komme seg gjennom en hektisk hverdag.

De fleste har en døgnrytme på litt mer enn 24 timer, sier Spigset.

– Da kan det være en fordel å kunne stimulere seg litt. Døgnet er egentlig litt kort for de fleste av oss.

Den gjennomsnittlige døgnrytmen ligger et sted mellom 24 og 25 timer, sier han.

Kroppen din prøver altså å forskyve døgnet med rundt en time per dag, ifølge Spigset. Kort fortalt: Du kommer for sent i seng og blir trøtt om morgenen.

Så blir spørsmålet hvor lenge utover dagen man bør fortsette å drikke kaffe. Det er litt mer individuelt.

Å drikke kaffe når du blir sigen klokken to, kan i hvert fall være smart, ifølge Spigset.

LES OGSÅ

Slik får du orden på døgnrytmen

14-knekken

– Hvis du føler at du får en knekk i totiden, kan du godt ta en kopp kaffe da, sier Spigset.

– Det største poenget er å trappe ned eller avslutte inntaket på et eller annet tidspunkt på ettermiddagen eller tidlig kveld. Det er litt avhengig av hvor raskt du bryter ned koffeinet.

Det betyr at du og kollegaen din kanskje bør ta siste runde til kaffemaskinen på ulike tidspunkter.

Man skal rett og slett passe på å ikke være koffein-gira til langt på kveld fordi det fort går ut over søvnen.

Låner vi energi fra senere på dagen?

Men hvor kommer den ekstra energien fra kaffen fra? Er det slik at vi låner energi fra en slags bank om vi drikker mye kaffe tidlig på dagen, slik at vi blir fortere slitne eller trøtte?

– Det er mer nei enn ja på det spørsmålet, sier Spigset.

– Det er ikke sånn at summen av hvor våken og opplagt du er, er konstant per dag.

Du blir ikke mindre opplagt om kvelden fordi du drakk kaffe om morgenen, sier han.

– Så du låner egentlig ikke energi fra senere. Du får en ekstra effekt, rett og slett.

– Men det du kan tape på et økt inntak, er at du havner i en abstinens-situasjon når du slutter.

Hvordan fungerer koffein i kroppen?

Om ikke det er et energilager som tømmes, hva skjer egentlig i kroppen når koffeinet strømmer i årene?

– Koffeinet hemmer, eller blokkerer, effekten av et stoff som heter adenosin, forteller Spigset.

Det er et stoff som påvirker søvn og hvor våken eller opplagt du føler deg.

I hjernen kan koffeinet gjøre seg til kjenne ved at du blir urolig, engstelig eller sover dårlig hvis du drikker for mye.

Det er ikke bare hjernen som blir påvirket.

Du kan kjenne effektene i magen, for eksempel i form av sure oppstøt. Eller du kan merke at hjerterytmen øker.

– Noen kan få uregelmessig hjerterytme av koffein, sier Spigset.

Dersom du har urolig hjerte, sure oppstøt eller angst fra før, kan det med andre ord forverres av koffein. Hvis du merker at det skjer, kan det være smart å bytte til kaffe uten koffein.

Øker koffein forbrenningen?

Du har kanskje hørt at koffein øker forbrenningen?

– Det er så lite at det ikke er noe å bry seg om, fastslår Spigset.

Koffein kan imidlertid gjøre at du føler på litt bedre prestasjoner på trening.

– Men du bruker ikke noe særlig mer kalorier av den grunn. Du kommer bare fortere til mål, fortsetter han.

Kaffe er altså ikke noe slankemiddel.

– Det er gjort studier på idrettsutøvere på tredemølle. De løper litt fortere på en titusenmeter om du sammenligner med placebo.

– For mosjonister flest er effektene så beskjedne på det fysiske at det knapt spiller noen rolle.

Bra i moderate mengder

Det ser ut som om kaffe er et av ytterst få rusmidler som forblir frikjent for alvorlige bivirkninger.

Forskning.no publiserte en artikkel i 2017 om en studie som ga grønt lys for tre-fire kopper om dagen.

Men enkelte studier peker likevel på noen negative sider ved koffeinet, i tillegg til dårligere søvn.

I 2021 skrev forskning.no om en studie som viste at et moderat kaffeinntak kan være bra for deg. Samtidig fant forskerne ut at risikoen for unormal hjerterytme fra hjertets nedre del økte. Når det skjer, kan det føles som at hjertet hopper over et slag.

Ja, du blir mer våken. Nei, du blir ikke bedre til å kjøre bil

Koffein gjør dagen litt lysere. Men det er ikke noe mirakelmiddel.

Forskning.no snakket med Olav Spigset om koffein og placebo i 2021.

Da skrev vi om en studie som viste at koffein kanskje ikke fungerer så godt som mange har inntrykk av. Spigset tok oss gjennom en del av forskningen som er gjort på hvor godt koffein egentlig fungerer.

Det er uomtvistelig at du blir mer våken. Men du blir nok ikke bedre til å løse kompliserte oppgaver. Det betyr at om du er skikkelig trøtt, er det fortsatt en dårlig idé å kjøre bil selv om du drikker tre kopper kaffe.

Litt skuffende, kanskje: men noen erstatning for søvn blir koffein aldri. Uansett når på dagen vi tar første og siste kopp.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Spør en forsker: Hvorfor må jeg på do etter at jeg har drukket kaffe?