Du har kommet ut av dyna i tide og har hatt en god morgen og formiddag, der du føler deg skarp og våken. Men på ettermiddagen setter kampen mot tunge øyelokk inn. Du holder standhaftig ut, gjør arbeidet ferdig, vender hjem og har da også frisknet voldsomt opp.

På den andre siden av kveldsmaten blir du igjen døsig, men så, sent på kvelden, skjer det noe underlig: Du begynner å kvikne til igjen, og senga blir mindre tiltalende, selv om du holdt på å gå i bakken tidligere.

Dette har satt tankene i gang hos en av leserne våre: «Jeg undrer meg ofte over hvorfor jeg føler meg utrolig trøtt midt på dagen. På tross av at jeg ikke sover i middag, så er jeg lys våken om kvelden. Hva er årsaken til dette?» spør Silas Bonde.

Et velkjent fenomen

For å få svar på spørsmålet ringer vi Poul Jennum, overlege på Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital og professor i nevrofysiologi ved Københavns Universitet.

Fenomenet er heller ikke fremmed for Poul Jennum.

– Vi kjenner jo disse tidspunktene hvor man kan oppleve trøtthet. Det ene er etter lunsj. Det andre om kvelden, for eksempel når man har middagsgjester. Like etter kveldskaffen blir man rett og slett så trøtt at man nærmest ikke kan holde øynene åpne. Når klokken så passerer 23, så er man lys våken, og gjestene er mer enn velkomne til å bli, forteller han.

Biologiske prosesser

Jennum forklarer at dette er en helt naturlig og rent biologisk betinget rytme som består av to prosesser: den homeostatiske, som også kalles prosess «S» for «Sleep», og så det cirkadiske systemet.

– Det homeostatiske systemet er bestemt av signalstoffer, og prosessen bygger opp et behov for søvn i et neurokjemisk system, mens du er våken. Dette behovet fjernes når man sover. Den cirkadiske rytmen er døgnrytmen og blir styrt av blant annet kortisolnivået.

Normalt vil nivået av kortisol, som er et kroppens stresshormoner, være på sitt høyeste om morgenen og så bli mindre i løpet av ettermiddagen og kvelden.

– Systemene inngår i et komplekst nettverk som særlig er lokalisert i hypothalamus, hjernestammen, og thalamus, altså basal- og midthjernen, forklarer han.

– Når man ser på prosessene, er det to vinduer som er avgjørende for når man har behov for søvn. Det ene tidspunktet er omkring middag, og det andre trer inn om kvelden mellom klokken 22 og 23.

Overskrider man det punktet, vil mange oppleve at man friskner til igjen.

En middagslur kan hjelpe

Det kan også være andre grunner til at man føler seg kvikk om kvelden.

Noen steder i verden er det vanlig at man tar en pause midt på dagen, og det gjør at man ikke blir så trøtt senere.

– Spanjolene utnytter ettermiddagstrettheten og tar en siesta. På den måten blir man mer frisk om kvelden, fordi middagsluren reduserer den homeostatiske prosessen og dermed også behovet for søvn, sier Poul Jennum.

Ubalanse mellom systemene

– Når vi føler oss søvnige, avgjøres av kurvene i de to systemene. Når kurvene er tett på hverandre, er behovet for søvn stort, og vi føler oss trøtte. Men de beveger seg i et bølgemønster, og fjerner seg fra hverandre igjen, forklarer Jennum.

Etter klokken 23 begynner kurvene å fjerne seg fra hverandre igjen. Når det skjer, begynner du å føle deg mer kvikk. Selv om du ikke føler deg trøtt, er søvnbehovet likevel økt, og kroppen din trenger å sove.

– Du må sove en viss tid for å dekke søvnbehovet og opprettholde balansen mellom det homeostatiske og cirkadiske systemet. Det krever typisk sju timers søvn. Hvis du må stå opp mellom seks og sju, bør du derfor legge seg mellom ti og elleve.

Påvirker søvnen negativt

Hvis du går over det punktet hvor øyelokkene føles tunge, er det direkte skadelig for søvnkvaliteten, avslutter søvneksperten.

– For å få den fulle mengden søvn, bør man legge seg når man føler seg trøtt. Legger man seg senere enn det, reduseres søvnkvaliteten. Når man ikke får nok av den dype søvnen, føler man seg sliten, fordi det oppstår en ubalanse mellom systemene.

_____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.