NAV-virvar rundt folks inntekter

Risikoen for å få feil veiledning ved NAV er stor, og du kan gå glipp av trygdeytelser. Årsaken er usikkerhet rundt hva som skal telle som inntekter.

- Folk har grunn til å være bekymret i møte med folketrygdloven og NAV, konkluderer Imran Haider som har skrevet doktorgrad om inntektsbegrepene i folketrygdloven. (Foto: Colourbox)
- Folk har grunn til å være bekymret i møte med folketrygdloven og NAV, konkluderer Imran Haider som har skrevet doktorgrad om inntektsbegrepene i folketrygdloven. (Foto: Colourbox)

Får du penger fra NAV kan du ikke uten videre regne med at beregningene deres er riktige. Du bør dobbeltsjekke.

- Spør du ett av NAVs servicesentre om du har rett på en trygdeytelse eller ikke, kan svaret du får godt være feil.

Dette forteller Imran Haider som nylig har skrevet doktorgrad om folketrygdlovens inntektsbegreper.

- Folk har grunn til å være bekymret i møte med folketrygdloven og NAV. Grunnen er at det i lovverket brukes mange ulike begreper for hva som skal regnes som inntekter. Dette kan forvirre enhver, sier Haider, som nylig har avlagt doktorgraden ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Begrepsjungel

Inntektene dine står sentralt når NAV skal beregne rettighetene du har til ulike trygdeytelser og størrelsen på eventuelle utbetalinger.

- Men det er i dag flere titalls begreper i bruk i en og samme lov for å omtale folks inntekter, forteller Haider. 

Han har gått igjennom haugen av begreper, og ser at det er vanskelig å finne et felles inntektsbegrep.

Det er for eksempel forskjeller rundt inntektstyper som overtidsbetaling, betaling for ekstraarbeid og feriepenger. Også vanlig lønn av forbigående karakter kan falle utenfor enkelte av inntektsbegrepene. 

Bedømmelsen av inntekter fra utlandet kan også være løst forskjellig. Eksemplene er mange.

Loven er umulig å forstå

Haider stiller spørsmål om det er nødvendig å ha så mange ulike inntektsbegreper i en og samme lov. Han har analysert samtlige inntektsbegreper og mener at det burde ha vært fullt mulig å ha ett felles begrep for inntekter.

- Da den folketrygdloven vi har i dag ble utformet, var det et klart mål å forenkle tidligere regelverk, da man mente det var svært komplisert og lovteknisk mangelfullt.

- Det var et poeng at loven skulle være mulig å forstå for allmennheten. Men det er den ikke på alle punkter, sier forskeren.

- Loven kommuniserer ikke godt nok med folk flest, og det er ikke bra. Folketrygdloven er en av hjørnesteinene i velferdsstaten. Når man da lager en lov som nærmest er umulig å forstå både for folk og forvaltning, skaper det problemer.

Det er lett å misforstå hvis du forsøker å finne ut av rettighetene dine på egen hånd gjennom å lese lovteksten, mener Haider.

- Men nettopp fordi loven er så lite tilgjengelig er det viktig med  veiledning fra NAV.  Men når regelverket er så komplisert, er det fare for at veiledningen kan bli feil.

God organisering og opplæring kan hjelpe

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

NAV har organisert virksomheten slik at de ulike trygdeytelsene blir håndtert av forskjellige avdelinger. De ulike avdelingene og de som jobber der har gjerne god kompetanse på sakene og områdene de håndterer.

- Den enkelte saksbehandler har nok kontroll på sitt felt, men neppe på områder som vedkommende ikke arbeider med til daglig. Problemet er nok størst hos NAVs servicesentre, mener Haider.

Ansvarsområdene til servicesentrene er i hovedsak brukerstøtte og veiledning. De som jobber der kan få spørsmål om hele folketrygdloven. For å kunne gi riktig veiledning krever dette mye kunnskap. 

Når mange inntektsbegreper benyttes er det stor risiko for at veiledningen de ansatte gir kan bli feil.

Personer som kan ha krav på trygdeytelser kan risikere å få beskjed om at så ikke er tilfelle. Dermed kan personer som har krav på folketrygdlovens ytelser, la være å søke. Søker de ikke, får de heller aldri vite om veiledningen servicekontoret ga var riktig.

- Jeg håper de ansatte på servicekontorene er så drevne at de ofte sier: Lever inn en søknad uansett, så vil den bli vurdert, oppfordrer Haider.

Han understreker at god skolering av de ansatte ved servicekontorene kan bøte på problemet, men ikke løse det helt, nettopp på grunn av alle inntektsbegrepene.

NAV løser lovgivers oppgaver

Ettersom lovverket er såpass uklart er det i praksis forvaltningen som utvider eller strammer inn folks rettigheter, gjennom å tolke inntektsbegrepene vidt eller smalt. Det har betydning for om du får avslag på din søknad eller ikke.

Haider påpeker at dette er lovgivers oppgave, og ikke NAVs. Han mener at hensynet til folks rettssikkerhet tilsier at inntektsbegrepene bør forenkles.

-  Fra borgernes ståsted er det hos NAV de møter problemet, men fra NAVs ståsted er lovgiveren problemet.

- Det er lovgiver som har ansvaret for utformingen av regelverket. NAV prøver å gjøre det beste ut av dette, og så har de et regelverk som er kronglete å forholde seg til, sier Haider.

Foreslår ett felles begrep for inntekter

Han foreslår at lovgiver bør ta utgangspunkt i begrepet «pensjonsgivende inntekt» ved forenkling av dagens inntektsbegreper. Men dette begrepet har også svakheter.

- I folketrygdloven trenger begrepet «pensjonsgivende inntekt» å justeres på flere punkter før det kan fungere som et felles inntektsbegrep.

-  Begrepet pensjonsgivende inntekt bygger på skattelovens inntektsbegreper. Skattelovens løsninger passer ikke nødvendigvis på folketrygdlovens område. Dette gjelder spesielt for gruppen selvstendig næringsdrivende.

Powered by Labrador CMS