Folk i London gikk i demonstrasjon for Europa og mot Brexit 3. september i år. Ifølge forsker ved UiT vil Brexit få lite å si for domstolen i landet. (Foto: Reuters / NTB Scanpix)
– I praksis er det helt umulig å ha andre regler enn EU
Land som står utenfor EU blir påvirket av EUs lovgivning i nesten i like stor grad som medlemmene.
Sammen med ti andre rettsforskere fra forskjellige europeiske land, har jussprofessor Anna Nylund sett på hvordan EU-retten påvirker de ulike landenes nasjonale domstoler.
En av konklusjonene i studien er altså at land som står utenfor EU påvirkes av EUs lovgivning i nesten i like stor grad som EU-medlemmer: Hvis vi sammenligner Norge med EU-medlemmer som for eksempel Sverige, Nederland eller Slovenia, så blir Norges rettssystem påvirket like mye som i de andre landene.
Også i Danmark og England, som begge faktisk har unntak fra samarbeidet innenfor juss-sektoren, påvirkes den nasjonale rettergangen av EU-retten i like stor grad som hos fullverdige EU-medlemsland.
Forskerne startet arbeidet med rapporten på en workshop i Tromsø i fjor og gjorde deretter undersøkelser i sine respektive hjemland.
Domstolsprosessene blir likere
– Forskjellen er at domstolene i land utenfor EU i mindre grad har mulighet til å påvirke det som skjer innen EU-regler, men i stor grad bare må leve med det som blir bestemt av EU-landene, sier Nylund.
Studien viser at det å ha et felles marked uansett krever en viss samordning av rettsprosessene i europeiske land. Det krever med andre ord at domstolsprosessene blir likere.
– Og det er en interessant observasjon i kjølvannet av Brexit-avstemmingen, sier Nylund.
Må ha tillit til domstolene
– Selv om England faktisk befinner seg på ei øy, så er de vevet sammen med resten av Europa. Skal du ha frihandel, så må du kunne bruke domstolene hvis det skulle bli uenigheter eller konflikter om noe, forklarer jusprofessoren.
Hun bruker et eksempel når det gjelder forbrukervern. Dersom en forbruker skal tørre å leie en leilighet i et annet europeisk land, så må de ha tillit til at domstolene er tilgjengelige om man skulle trenge dem.
Det samme gjelder andre veien. Hvis en nettbutikk i et EU-land skal ta sjansen på å sende varer til kunder i et annet land, så må den vite at det fins like regler for eksempel om betaling, retur eller krenking av patent og at domstolene er tilgjengelige.
Innen EU går dette automatisk. Norge er gjennom EØS-avtalen og en rekke andre avtaler i høy grad en del av dette systemet.
– I praksis er det helt umulig å ha andre regler enn EU, slår forskeren fast.
Uansvarlig
Hun mener det har vært uansvarlig at opinionen i Storbritannia ikke har diskutert noe særlig om hvordan livet utenfor EU blir, og at det faktisk kan bli veldig vanskelig.
– Det er et utrolig komplisert felt. Man kan jo spørre seg på hvilket grunnlag vanlige briter skulle kunne ta dette valget, mener rettsforskeren.
Andre funn som kom frem i undersøkelsen, var at jo bedre det nasjonale rettssystemet fungerer, desto enklere er det å dra nytte av impulser fra EU.
EU har for eksempel bidratt til at blant annet mekling, det at du løser en sak før det blir rettssak, brukes i større grad i dag enn før. Men dette gjelder nesten bare vestlige EU-land.
– Vi elsker skjønn
Det var nemlig store ulikheter mellom statene i hvordan de tilpasset seg EU-reglene.
– Tidligere kommunistiske land har for eksempel veldig stivbeinte og hierarkiske systemer, som bruker veldig lite skjønn, og de har vanskeligheter med å tilpasse seg, forklarer Nylund.
– Nordiske land har lettere for å tilpasse seg, og her elsker vi også å bruke skjønn, ler rettsforskeren.
Store forskjeller
Oppsummert viser studien at det er store forskjeller mellom de ulike land og at det egentlig er svært vanskelig å peke på en bestemt faktor som avgjør hvordan de nasjonale reglene blir påvirket av EU sitt lovverk.
Likheter og ulikheter går på kryss og tvers av størrelse på landet, hvilken type rettssystem man har, om man er rik eller fattig, og om befolkningen er for eller mot EU.
– Noen av de viktigste faktorene for at prosessretten skal gå så smertefritt som mulig er at lovgiver er oppmerksom på ulikheter mellom det nasjonale rettssystemet og EU/EØS-retten og at det finnes både tilgjengelig kunnskap om forholdet mellom den nasjonale retten og EU/EØS-retten og forskning på området.
Referanse:
Anna Nylund og Bart Krans: The European Union and National Civil Procedure. Intersentia. 2016 ISBN 978-1-78068-380-5.s 161 - 170. (sammendrag)
