Isklode plassert utenfor Høyesterett før klimasøksmålet ble behandlet i desember 2020. (Foto: Ørn E. Borgen / NTB)
Isklode plassert utenfor Høyesterett før klimasøksmålet ble behandlet i desember 2020. (Foto: Ørn E. Borgen / NTB)

Naturen ofres på pengenes alter:

Kampen for klimaet og biologisk mangfold krever nye, radikale reformer

Miljøorganisasjoner tapte før jul miljøsøksmålet mot staten i Høyesterett. Dilemmaer mellom naturvern og næringsinteresser, jus og demokrati, krever nå nye, tverrvitenskapelige virkemidler, mener Det Norske Videnskaps-Akademi.

Natur og Ungdom og Greenpeace anla sak mot staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf 112, da nye letelisenser for olje og gass i Barentshavet ble gitt i 2016.

Men flertallet i Høyesterett fant ingen feil i saksbehandlingen. De spilte heller ballen over til de folkevalgte.

Er Grunnlovens miljøparagraf bare symbolsk?

Høyesteretts flertall anså at Grunnlovens paragraf 112 bare unntaksvis kan brukes av domstoler for å overprøve Stortingets avgjørelser.

Domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget, lød dommen.

– Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene, mente 12 av 15 dommere.

Er Grunnlovens paragraf 112 bare en symbolparagraf uten reell kraft? Eller vil det skade demokratiet om domstoler overstyrer folkevalgte vedtak om å skaffe landet inntekter?

– Vi må utvikle rettslige virkemidler som gjør at det straffer seg å handle kortsiktig og lønner seg å handle til fordel for miljøet, sier Hans Petter Graver, jusprofessor og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
– Vi må utvikle rettslige virkemidler som gjør at det straffer seg å handle kortsiktig og lønner seg å handle til fordel for miljøet, sier Hans Petter Graver, jusprofessor og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Nye juridiske virkemidler nødvendig

Det Norske Videnskaps-Akademi mener at vi må tenke nytt om vi skal håndtere klimaendringer, stoppe tap av biologisk mangfold, og oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen.

Hvis domstolen ikke skal overstyre økonomisk politikk, så er det finansinntekter som vektlegges - «verdier må skapes før de kan deles». Da vektlegges hensynet til barnas fremtid og bærekraft i mindre grad. Det skriver Vitenskapsakademiet i en ny meddelelse.

Så hvordan skal vi få redusert klimaendringene, tapet av biologisk mangfold og tatt hensyn til fremtidige generasjoner?

– Det kan bli nødvendig å bruke nye, rettslige virkemidler i tillegg til dem vi har i dag, skriver Vitenskapsakademiet.

Nye virkemidler som overfører makt fra markedet og politiske aktører, til domstolene, for å følge opp forpliktelser politikerne faktisk har vedtatt.

Må balansere dilemmaer

Å få til en bærekraftig utvikling som balanserer økonomiske hensyn mot naturens tålegrense, krever ny kunnskap som kan omsettes i handling, mener Vitenskapsakademiet.

Dette gjelder særlig innen energisektoren.

Det kan også gi økt rettferdighet mellom generasjoner, og mellom rike og fattige land.

– Det er en rekke dilemmaer rundt kampen mot klimaendringer, men også muligheter, sier Hans Petter Graver, jusprofessor og preses i Vitenskapsakademiet til forskning.no.

Må ha fullmakter til sanksjoner

Kampen mot klimaendringer forutsetter at vi har et lovverk og domstols-system som kan omsette politiske krav og vitenskapelig enighet om menneskeskapte klimaendringer til konkrete plikter.

– I tillegg må forvaltningen ha fullmakter til å sanksjonere overfor dem som forurenser, sier Graver.

– Vi har jo allerede et prinsipp om at den som driver en virksomhet, også er den som må bære kostnadene. For eksempel må miljøskadelige virksomheter rense og fjerne forurensning etter seg, sier Graver.

Å produsere drivhusgasser er fortsatt nærmest gratis, om man trekker inn de enorme utgiftene samfunnet vil måtte ta om utviklingen fortsetter, påpeker han.

Og føre var-prinsippet spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringer, sier han.

Vitenskapsakademiet

Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857 og er en frittstående, tverrfaglig institusjon som skal bidra til å fremme vitenskap i Norge. Dels ved møtevirksomhet, dels ved å ta initiativ til å støtte forskning og utgi vitenskapelige arbeider.

Akademiet står for utdelingen av Abelprisen i matematikk og Kavliprisene i astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap.

Akademiet er delt i en matematisk-naturvitenskapelig og en historisk-filosofisk klasse. De er igjen delt i åtte faggrupper.

Akademiet har både norske og utenlandske medlemmer. Hans Petter Graver ble valgt til preses i 2019.

(Kilde: Store Norske Leksikon)


Stormer og oversvømmelser

Å holde temperaturøkningen godt under 2 grader celsius og bremse tap av biologisk mangfold, krever gjennomgripende samfunnsendringer.

Endringene må ha et omfang og en hastighet som verden ikke har sett maken til, skriver Vitenskapsakademiet.

Dramatiske følger av klimaendringer, som stormer og oversvømmelser, kan kreve at myndighetene må handle på grunnlag av nødrett og unntaksfullmakter, skriver de.

De advarer om at dette kan utfordre nye sider ved den tradisjonelle rettsstatens prinsipper.

Myndighetene trenger vide hjemler for å kunne handle raskt. Alternativt må hjemler som er gitt for å fremme andre formål, tas i bruk for å ivareta miljøhensyn.

Derfor må vi utvikle nye juridiske virkemidler og fornyet grenseoppgang mellom politikk og rett, mener Videnskaps-Akademiet.

Vi sikret staten enorme oljeinntekter

Slike innovative virkemidler er brukt før. Systemer for forsikring og aksjeselskap for å begrense enorme personlige tap, er noen eksempler.

– Innføring av allmenn folketrygd og konsesjonssystemet for petroleumsutvinning, er andre eksempler på nytenking, som har bidratt til velferd og gitt grunnlag for økonomisk vekst, sier Graver.

I 1963 sikret den norske regjeringen Norge rett til å utforske og utnytte naturforekomstene på havbunnen og sokkelen utenfor kysten av Norge.

Dermed fikk Norge et unikt overtak på de internasjonale oljeselskapene som til da hadde hatt all makt. Det la grunnlag for statens enorme inntekter av oljeutvinningen som startet på 1970-tallet.

– Et annet eksempel er kvotehandel med klimakvoter, sier Graver.

Mange gode initiativ i EU

I EU tas det initiativ til å ta i bruk jussen på nye måter til klima- og naturformål, for å stimulere langsiktighet fremfor kortsiktig nytte.

Som å regulere avskogingsfrie forsyningskjeder, aktsomhetsnormer for selskaper, beskatning, til og med strafferett.

– Vi må utvikle rettslige virkemidler som gjør at det straffer seg å handle kortsiktig og lønner seg å handle til fordel for miljøet, mener jusprofessoren.

Må verne om demokratiet

Hvor langt vi skal gå i rettslige reguleringer er først og fremst et politisk spørsmål.

Men rettsvitenskapen har en viktig oppgave med å belyse hvilke virkemidler som finnes, hvordan de kan begrunnes, og virkningene av dem, skriver Vitenskapsakademiet

Også filosofi, økonomi og statsvitenskap trengs for å svare på hvordan tiltak kan utformes for å verne om demokrati og rettsstaten.

Meddelelsen er undertegnet Hans Petter Graver (preses) og Nils Chr. Stenseth (leder for Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk).

Referanse:

Graver og Stenseth: Meddelelse nr. 2 fra Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk: Jussens rolle i den nasjonale og globale responsen på klimaendringer og tap av biologisk mangfold. 2021.

Powered by Labrador CMS