Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dansk professor i julenissedrakt. (Foto: Glostrup Hospital)
Seilerhistorien
Julenissen/legen fortalte den sanne historien om en gang han seilte ved Bornholm i en liten båt.
Plutselig stoppet båten, og han kom på at han hadde lovet å komme hjem med fisk til kveldsmaten.
En annen mann på båten lette etter årsaken til motorstoppen, og fant et par vadebukser som hadde satt seg fast i motoren.
Da de fikk dem ut, falt det to åler ut av buksene, som fortelleren kunne ta med hjem – og kveldsmaten var reddet.
Fakta
Meningen med forskningen var ikke bare å undersøke julenissens troverdighet. Den skulle også gi forskerne mulighet til å samarbeide med kollegaer som de ikke normalt arbeider sammen med.
– Jeg og Anders Hougaard forsker på migrene. Kollegaen min, Anders Sode West og Sofie Amalie Simonsen forsker på blodpropper i hjernen. Og så hadde vi med en psykologstudent, Carina Sleiborg Jørgensen, en sivilingeniør, Ulrich Lindberg, og en professor fra Panum Instituttet.
– Så hadde vi et hyggelig samarbeid på tvers av faggrupper. Det gir et bedre forskningsmiljø, forteller Amin
Det er mulig at du ikke tror på julenissen. Men ny dansk forskning viser at folk oppfatter nissen som like troverdig som legen.
Det er forskere fra Glostrup Hospital som har offentliggjort dette resultatet i Ugeskrift for Lægers julenummer om medisinsk humor.
Forskerne gikk sammen på tvers av ulike fagfelt for å undersøke et viktig spørsmål, forteller doktorgradstipendiat ved sykehuset, Faisal Mohammad Amin.
– Vi lurte på hvor troverdig julenissen egentlig er. Det mente vi var artig å undersøke. Heldigvis hadde vi her på universitetet en professor med hvitt skjegg som kunne hjelpe oss.
– Det viste seg at folk synes professoren var like troverdig i julenissedrakt som i legefrakken, sier Amin, som vanligvis forsker på migrene.
Julenissen fortalte seilerhistorie
Forskerne spilte inn to korte videoer av professoren med det hvite skjegget.
I begge fortalte han den samme seilerhistorien i det samme tonefallet og med samme mimikk. I den ene videoen hadde han på seg julenissedrakt, i den andre en hvit legefrakk.
– Vi brukte mye tid på å finne en historie som verken handlet om julenissens eller legens fagfelt. Hvis han for eksempel hadde fortalt en historie om sykdom, ville legen helt sikkert framstått som mer troverdig, forteller Amin.
Begge scorer bra
Videoene ble lagt på to nettbrett, og to par forskere dro til Glostrup Storcenter i København.
Dansk professor i hvit legefrakk. (Foto: Glostrup Hospital)
Hvert forskerpar viste videoen til 26 tilfeldige personer. Dermed så tilsammen 52 personer - 28 kvinner og 24 menn - videoene.
De 52 personene ble spurt om å gi sin oppfatning av seilerhistorien og historiefortelleren i et spørreskjema. Blant annet skulle de vurdere fortellerens troverdighet på en skala fra en til ti.
– Når vi tok høyde for statistiske forhold, nemlig at folk var svært uenige, var det ingen signifikant forskjell, forteller Amin.
Legen fikk i alt 176 poeng - av 260 mulige. Julenissen fikk i alt 154 poeng.
– Jeg tror legen hadde fått høyere score på troverdig enn julenissen, statistisk sett, om vi hadde hatt fire ganger så mange deltakere.
– Men i det store og hele var det ingen forskjell i vurderingen av troverdighet med den teststørrelsen vi hadde. Begge hadde høy score, og ingen av dem ble tolket som ikke troverdige, sier Amin.
Nissen er vennligere
Annonse
Undersøkelsen viste også at folk oppfattet julenissen som vennligere enn legen. Julenissen fikk i alt 240 poeng - av 260 mulige. Legen fikk 225 poeng.
– Nesten alle ga julenissen toppkarakterer på vennlighet. Det betyr at vi kan stole på resultatet, forteller Amin.
– Det er nok fordi han forbindes med jul og familiehygge. Det påvirker folk. Jeg tror utkledningen starter en positiv følelse i hjernen.
– Folk har andre erfaringer med legen. Noen har fått en ubehagelig beskjed om at de selv eller et familiemedlem har en alvorlig sykdom. Så noen forbinder legen med noe ubehagelig, sier Amin.
Assosiasjoner trumfer personlig kommunikasjon
Dette er ikke forskning på høyeste nivå. Det legger ikke Faisal Mohammad Amin skjul på.
Resultatet ville være sterkere rent vitenskapelig om flere personer hadde deltatt i undersøkelsen. Og samtidig burde forsøkspersonene ha representert hele befolkningen.
Forskerne fra Glostrup Hospital mener likevel at de har gjort en brukbar oppdagelse:
– Denne studien antyder at folks oppfatning av hvor vennlig en person er, ikke nødvendigvis skapes ut fra personlig kommunikasjon, men mer ut fra hva de forbinder med vedkommende, skriver forskerne.
