Det var knapt på mat i Norge i andre verdenskrig. I 1942 var det lite kjøtt, smør, egg, hvetemel og kaffe. Folk ble eksperter på etterligninger. Her fra julefeiring i Lillehammer.(Foto: Marius Berge / Maihaugen)
Da Norge ble okkupert i 1940, skjedde det to ting på matfronten.
All import av matvarer stoppet. Og de tyske okkupantene konfiskerte maten til seg selv.
– Det tok tid før matmangelen slo inn, men det var i 1942 det virkelig raknet, sier mathistoriker og forsker Annechen Bahr Bugge ved OsloMet.
Det ble først mangel på kjøtt, flesk, ost, smør og andre melkeprodukter. Etter hvert ble det også lite fisk og sjømat.
– I 1942 ble det innført rasjonering av poteter og all slags grønnsaker, sier Bugge. Hun har skrevet om kostholdet i andre verdenskrig i boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere.
Kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken ga ut en kjøkkenalmanakk hvert år. I den for 1940 var det listet opp de vanlige julerettene.
Det var risengrynsgrøt eller melkegrynsgrøt – grøt laget av nysilt melk og byggryn. Til julemiddagen skulle det være ribbe, pølser, surkål og poteter. Og etterpå var det småkaker, julekaker og vafler.
Senere i jula skulle sylte, rakfisk, lefse med potet, sildesalat og medisterkaker stå på menyen. Puddinger var vanlig til dessert.
I 1942 hadde ikke folk ingrediensene til den tradisjonelle maten. Men de prøvde så godt de kunne.
Kålrotbiff og poteter
I kokeboka Mat fra skog og mark fra 1941 står det: I fredens lykkelige dager kjøper en sine varer der hvor de er best og billigst. Men nu er vi stengt inne mellom kjempende stormakter og våre forråd minker fra dag til dag. Det er da av stor betydning at vi blir gjort opmerksom på de reserver vi har i vår egen natur.
Mange brukte sine egne hager til å dyrke poteter og grønnsaker. De sanket bær i skogen.
– Folk spiste kålrotbiff og rødbetebiff i stedet for kjøtt, forteller Bugge.
Grønnsaksbiffene ble ofte stekt i tran, fordi det var lite smør.
De som hadde mulighet, skaffet seg en gris. Den ble slaktet mot jul.
– Selv om de spiste poteter og kålrot resten av året, sparte de nok kjøtt til julaften, sier Bugge.
Annonse
Krisekake, krisekrem og mangel på rosiner
Hvetemel, sukker, smør og egg var mangelvare.
– Det var ikke så lett for folk å fylle kakeboksene til jul. De ble gode på å finne erstatninger. Mange av oppskriftene fra krigsårene het noe med krise eller erstatning, sier Bugge.
Poteter reddet julebaksten under krigen.(Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum)
Herlig krisekake
130 gr. kalde poteter, 75 gr. havregryn, 130 - 150 g. sukker, 60 gr. smør, 10 mandeldråper.
Alt knas sammen. Press deig utover i en kakeform med løs bunn. Formen må være smurt. Stekes v/middels varm ovn i 3/4 time. Strø over sukker eller litt fløtekrem.
Fra boka «Oppskrifter og råd i krisetider»
I stedet for rosiner, brukte folk stikkelsbær og blåbær. Poteter ble brukt som erstatning for mel.
Krisekrem ble laget på skummet melk, litt sukker og en jevning av melk og hvetemel.
Aldri smakt godteri og banan
– Fordi sukker var mangelvare, var det mange barn som aldri hadde smakt godteri før etter krigen, sier Bugge.
Importen av bananer stoppet i 1940.
– Barn visste ikke hvordan denne frukten smakte før freden kom, sier Bugge.
Kaffe og te var også mangelvare.
Folk fikk små mengder kaffe på rasjoneringskort, og mange sparte nok opp til julaften, mener Bugge. Ellers drakk de kaffeerstatning som ble lagd på bygg, hvete, løvetann eller erter.
Ertekaffe
Ertene brennes i en jerngryte over svak varme. Rør med en trespade hele tiden slik at kaffen blir jevnt brent. Etterhvert økes varmen litt. Rør til det knitrer i ertene og det kommer en god «kaffelukt». Avkjøles.
Fra boka «Oppskrifter og råd i krisetider»
Her feirer tyske soldater jul i Lillehammer. Okkupasjonsmakten beslagla mat og drikke eller bestemte prisene selv. Det krevde mye mat for å brødfø de tyske soldatene i Norge. Fisk og andre matvarer ble også sendt hjem til Tyskland.(Foto: festningsverk.no)
– Når tilgangen på mat blir usikker og mangelfull, blir mat en stor greie. Det var rasjonering av eller mangel på viktige ingredienser. De måtte stå i lange køer og brukte mye tid på å skaffe og lage mat, sier Bugge.
Annonse
Kreativ matlaging
– Det var stor forskjell på by og land, men for alle handlet det om å spare, produsere mat og finne erstatninger. Kvinnene ble oppfinnsomme og dyktige til å finne løsninger og lage mat med det de fikk tak i, sier Bugge.
Hun forteller om Ingrid Espelid Hovig, forfatter og kjent fra matprogrammer på NRK.
– Hovig var 16 år da krigen brøt ut. Det var morens dyktighet og kreativitet under krigen som inspirerte henne til å velge mat som yrke.
Det ble gitt ut flere kokebøker under krigen. De handlet om å lage mat uten de kjente råvarene på billigst mulig måte.
Kaniner og kråker
– Folk startet oppdrett av kaniner. De spiste duer, kråker, måker og ekorn. Og de spiste hele dyret, sier Bugge.
Svenskehjelpen var viktig for mange i Norge under krigen. Svenske organisasjoner sendte suppe, mat, klær, penger og julegaver.(Fotograf ukjent, Oslo Museum)
Kråke som rype
Flå og rens kråka, la fettet sitte på. Legg den i eddik ca 2 timer.
Tørkes og brunes fin på alle sider.
Slå så over en blanding av melk og vann (helst sur melk). La det hele koke til kråka er mør.
Rør i sausen så den ikke skiller seg. Jevn sausen med litt hvetemel. Tilsett sur saft, rognebær er best, og smak til med saft.
Fra boka «Oppskrifter og råd i krisetider»
Mange fellestrekk med i dag
Annechen Bahr Bugge leder prosjektet FoodLessons, som tar i bruk gamle teknikker, råvarer og matretter på nye og moderne måter. Der har hun kontakt med kokker som er opptatt av bærekraft og kreativ utnyttelse av ressursene.
Kokkene eksperimenterer med råvarer og ingredienser som har lav status eller blir sett på som uspiselige. Som for eksempel billige kjøttstykker, innmat, blod, høner, kje, nedfallsfrukt, brune bananer og tørt brød.
– Det er mange fellestrekk mellom trender i matlaging i dag og hvordan folk tenkte om og lagde mat under krigen, sier Bugge.
Da var det fokus på selvberging og økonomi, på å dyrke og sanke selv, utnytte ressursene, være oppfinnsomme og nøysomme.
Annonse
Kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken (1866-1953) sa det slik: «Jeg anser det som en viktig samfunnssak at kostholdet blir basert på landets egne produkter, produkter som styrker folkehelsen, hjelper vår selvberging og økonomi.»
