– Høytider og familieselskaper er vanskeligst for vegetarianere. Bare to av ti synes det går greit, sier Annechen Bahr Bugge.

Hun forsker på mat ved OsloMet. For to år siden undersøkte hun hva det vil si å være vegetarianer i Norge i dag. Undersøkelsen hadde 800 deltakere, hvor halvparten var vegetarianere og veganere, mens resten spiste fisk, men ikke kjøtt.

De fleste opplevde at det gikk greit å ikke spise kjøtt i hverdagen. Kafeer og restauranter har som regel grønne alternativer, og på jobb og med venner var det ikke noe problem.

Men i jula er de ganske alene. Bare tre prosent av befolkningen spiser vegetarmat på julaften.

Det meste er vegetarisk

– Mange gjør unntak og velger å spise kjøtt til julemiddagen av hensyn til tradisjonen og følelsene rundt jula. Men det går jo også an å spise tilbehøret og eventuelt ta med seg en pakke vegetarmat, sier Bahr Bugge.

Før var kategoriene rigide. Enten var man vegetarianer eller ikke. Nå er mange fleksitarianere, det vil si at de unngår kjøtt, men spiser det når det er enklest eller de har lyst på.

Men det gjelder ikke vegetarianere og veganere. De spiser verken kjøtt eller fisk.

 Pål W. Thorbjørnsen er informasjonsansvarlig i Norsk Vegetarforening. Han råder vegetarianere til å gå forberedt i juleselskaper, og han er enig med Bahr Bugge om at det er lurt å ha ferdigprodukter med i veska.

Likevel er det mye enklere å få en vegetarianer på besøk enn det mange tror. Vegetarmat er verken dyrt eller krevende, ifølge Thorbjørnsen.

Det meste er vegetarisk

– Det meste av juletilbehøret er gjerne vegetarisk, som surkål, rødkål, ertestuing, desserten, gløgg og julekakene. Det er gjerne bare hovedretten som er forskjellig, sier Thorbjørnsen til forskning.no. 

Nøttestek er den tradisjonelle julematen for vegetarianere. 

– Den har blitt servert til jul i nærmere 150 år, like lenge som det har vært vegetarianere i Norge. De siste årene har også vegisterkaker blitt populært, sier Thorbjørnsen.

– Det finnes mange ferdigprodukter i butikken, som gjør det enkelt for vertskapet. Jeg anbefaler å spørre vegetargjesten om hva de foretrekker, det forenkler for begge parter.

Nøttestek og vegansk pinnekjøtt

På Meny har de ferdigprodukter, men også oppskrifter på vegetarmat. 

– Vår erfaring er at vegetarianere og veganere i mindre grad kjøper kjøtterstatninger, men heller lager retter fra bunnen av, med grønnsaker, linser, bønner, sopp og nøtter, forteller Nina Horn Hynne. Hun er kommunikasjonssjef i Meny.

Den mest populære vegetar-oppskriften på meny.no i desember er nøttestek. Deretter kommer vegansk pinnekjøtt, ifølge Horn Hynne. 

Men som annen julemat kan vegetarmaten også kjøpes ferdig. Meny selger nøttestek, julestek, vegisterkaker og vegansk julepølse før jul.

Hver desember øker salget av pølser. Det gjelder også for vegetarpølsene.

– Det tyder kanskje på at vegetarianere også spiser pølser til jul, tror Horn Hynne.

Julebordet går greit

Julebord med mange retter og julefrokosten er enklere for vegetarianerne.

– Der er det så mange retter at alle bør finne noe som passer. Det er ikke noe vits i å lage dette til et større problem enn det er, sier Bahr Bugge.

I en undersøkelse om spisevaner i jula fant hun ut at fem prosent spiser vegetarmat på julebordet. Men det er forskjell på alder og bosted. Ti prosent av de yngste spiser vegetar og ti prosent av de som bor i Oslo.

Selv de mest tradisjonsrike jule-restaurantene tilbyr vegetarmat. 

Grønn mat i ribbeland

Café Engebret i Oslo har eksistert i 166 år. I desember går det i ribbe, pinnekjøtt, smalahove og lutefisk. 

– Men vi har alltid et vegetar- og vegansk alternativ, forteller restauratør Kay Johnsen på Engebret. 

I desember får vegetarianerne rødbettartar med hasselnøtter til forrett. Hovedretten er vegisterkaker av linser og kikerter med rotmos og syltet rødkål, poteter og smørsaus med julekrydder.

Hver dag er det rundt ti gjester som bestiller vegetar eller vegansk, ifølge Johnsen. 

Også på Gamle Raadhus i Oslo har de grønne alternativer på menyen i desember.

– Det er spesielt til lunsj at vi merker at mange velger vegetar fremfor kjøtt, opplyser Jørn Lie. 

Uforståelig julemat

For de som spiser ribbe, virker torsk til julemiddagen som en prøvelse. Alt vi ikke er vant til, kan virke uforståelig, sier Pål W. Thorbjørnsen.

Han forteller at før i tiden ble vegetargjester oftere sett på som vanskelige. Vegetarianerne måtte gå på tå hev for ikke å støte andre. Nå har grønne matvalg blitt langt vanligere, og trenden vokser for hvert tiår, ifølge Norsk Vegetarforening.

– Holdningene er i endring. Men jeg anbefaler å ikke ta diskusjoner om matvalg ved bordet, men heller senere. Det skaper best stemning, sier Thorbjørnsen.

Matforsker Bahr Bugge mener det fort kan bli mye styr rundt matpreferanser, allergier, intoleranser og etiske overbevisninger.

Besatt av å spise sunt

– Er det ingen grenser for hva man kan kreve av spesialkost når man er på besøk hos andre? Jeg snakket med noen kokker som sa at menn over 50 år er de beste gjestene. Det eneste de krever, er mer å drikke, sier Annechen Bahr Bugge.

Hun har tidligere skrevet om ortoreksi, det å være ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat.

– Det er folk som er besatt av å spise sunt, men da blir nei-listen lang, og alle former for sosial spising blir umulig.

Julematen er ikke spesielt sunn.

– Den handler mindre om helse og mer om tradisjon, identitet og tilhørighet. Så å si alle i Norge er veldig glad i juleritualene og det sosiale felleskapet, og her spiller måltidene en viktig rolle, sier Bahr Bugge.

Referanser:

Bugge, Annechen Bahr og Henjum, Sigrun: Vegetarianisme – en studie av sosiale, praktiske og kroppslige aspekt ved å ha et helt eller delvis vegetarisk spisemønster. SIFO-rapport, OsloMet 2021.

Bugge, Annechen Bahr m.fl.: Jul – pynt, gaver, klær og mat. SIFO-rapport, OsloMet 2019.

LES OGSÅ

Slik ble nellik fra Indonesia og dadler fra Midtøsten en del av norsk julemat

Julematen hoper seg opp år for år – og kan bli til mange kilo